Alle kvinner kommer i overgangsalderen, selv om den oppleves ulikt. Jo mer du vet, jo bedre vil du håndtere situasjonen du kommer i.
Overgangsalderen fører med seg både kroppslige og psykiske endringer. Mange er plaget med hetetokter, nattesvette, søvnløshet og depresjon i årene like før og like etter at menstruasjonen opphører. Dette skyldes et fall i østrogenproduksjonen i eggstokkene.
Her finner du informasjon det kan være lurt å vite om overgangsalderen. Jo mer du vet, jo bedre rustet er du for overgangsalderen.
Det finnes mange måter å beskrive overgangsalderen (menopause) på, men hovedsakelig er overgangsalderen en løst definert periode som varer i noen år når kvinnen slutter å menstruere.
Kroppen eldes, og eggstokkene slutter å produsere hormoner som forårsaker de månedlige blødningene. Dermed opphører fruktbarheten – som regel lenge før siste menstruasjon.
Eggløsning og menstruasjon stopper opp, og både progesteron- og østrogenproduksjonen i eggstokkene avtar. Dette fører til at kroppen reagerer med både fysiske og psykiske plager, med plager som hetetokter, tørrhet i skjeden, søvnløshet og nattsvette.
Kroppen endrer seg permanent og man vil opplever varige endringer. Selv om de fleste plagene vil avta eller forsvinne helt med årene, er det slik at når østrogenproduksjonen stopper, forblir hormonnivåene lave resten av livet, menstruasjonen opphører og du kan ikke få barn lenger.
Men heldigvis er det ikke slik at du må leve med plagene i overgangsalderen – de kan behandles.
Overgangsalderen kan oppleves svært ensom og frustrerende, og symptomene kan ofte være omfattende og utmattende. 3 av 4 kvinner opplever plager i sammenheng med overgangsalderen. Derfor er det viktig å være godt informert og forberedt på symptomene.
Kunnskap om overgangsalderen er vesentlig for å få en bedre forståelse av hva som skjer i kroppen. Jo mer du vet, jo bedre rustet er du til å håndtere de nye utfordringene som dukker opp i denne fasen av livet.
Det finnes heldigvis god behandling for å redusere symptomer slik at man kan leve et normalt liv og føle seg vel. Hver kvinne må kjenne på sine egne behov og velge den behandlingsformen som passer en selv best, og huske på at dette er en naturlig del av å bli eldre – det er ikke farlig.
Les mer om behandling i overgangsalder
Våre gynekologer står klare til å hjelpe deg med dine utfordringer knyttet til overgangsalderen – vi ønsker å bidra med å informere om overgangsalderen og sørge for at flere kvinner blir gjort oppmerksomme på at det finnes god hjelp.
Dersom du er plaget av overgangsalderen er det ingen grunn til å tenke at «sånn er det bare». Vi står klare til å ta deg imot, og hjelpe deg til å ta gode valg for deg selv og ditt liv!
Denne perioden beskriver tiden hvor man fortsatt har regelmessig menstruasjon
Periode med uregelmessig menstruasjon, nærmer seg siste menstruasjon
Periode hvor man har siste menstruasjon, det har gått ett år uten blødning
Perioden etter menopause
I Norge har kvinner i gjennomsnitt sin siste menstruasjon når de er 52 år. Det er imidlertid store variasjoner her, og overgangsalderen inntrer som regel mellom 45-55 årsalderen for de fleste kvinner. Det er også en andel kvinner som kommer i overgangsalderen før de fyller 40 år – dette omtales som prematur menopause eller tidlig overgangsalder.
Tidspunktet for når overgangsalderen starter, kan være knyttet til arv, og man kan ofte se et mønster blant kvinner i familien. Derfor kan det være hjelpsomt å snakke med bestemor, mor eller eldre søster for å finne ut av når de begynte å få plager. Det kan hende at også du vil oppleve noe av det samme. Det er likevel vanskelig å si konkret når overgangsalderen vil starte og hvordan denne fasen kommer til å se ut for deg.
Alle kvinner kommer i overgangsalderen (menopause) i løpet av 40-50-årene. Perioden varer normalt mellom 3-5 år, mens noen kan oppleve å være i overgangsalderen i 10 år.
Endringene starter gjerne i årene før menstruasjonen opphører, og kroppen kan reagere med både fysiske og psykiske plager.
Helena Enger er en del av Volvats gynekolog-team, hvor alle har lang erfaring innen kvinnehelse og overgangsalder.
– I daglig gynekologisk praksis opplever jeg at kvinner reagerer interessert og noe forundret over å få oppdatert informasjon om overgangsalderen og hva som er mulighetene for behandling av plagene som følger med, sier gynekolog Helena Enger. Det er faktisk hjelp å få for det meste, både med og uten medisiner.
Hetetokter er en av de vanligste plagene kvinner opplever i overgangsalderen, og opptil 75 % blir rammet. Hetetokter kan også føre med seg andre plager som hjertebank og søvnproblemer.
Mange beskriver hetetokter som en plutselig og intens hetefølelse som ofte oppleves mest intenst i ansiktet, nakken og på brystet. Det plutselige anfallet av varme kan etterfølges av en kuldefølelse. Hetetokter varer som regel mellom én til fem minutter, noen ganger opptil 30-60 min, og er et vanlig symptom både i perimenopausen og menopausen.
I overgangsalderen avtar østrogenproduksjonen i kroppen som fører til temperaturendringer i kroppen.
Hormonbehandling (HRT) bestående av østrogen og progesteron er den mest effektive behandlingsmetoden mot hetetokter. Med riktig dose kan man merke effekten allerede etter noen dager.
Følelse av nedstemthet og mild depresjon er vanlige overgangsalderplager og kan oppleves tungt for de som blir rammet. Det kan oppleves som en uforklarlig følelse av tomhet, utmattelse og nedstemthet hvor man føler en mangel på motivasjon og ikke har den samme energien til å gjennomføre aktiviteter som tidligere ga deg glede.
Kvinner som opplever angst, vil ofte føle seg mer irritable, urolige og engstelige enn ellers og kan også oppleve fysiske symptomer som hjertebank, svetting og pustevansker. Noen kvinner kan plutselig føle på en frykt for opplevelser som tidligere føltes helt ufarlige, som å kjøre bil eller fly.
Opplever du psykiske plager i overgangsalderen, ta kontakt. Våre gynekologer er godt kjent med overgangsalderplager og kan hjelpe deg så du kan slippe å føle på angst og uro med riktig behandling.
Når man kommer i overgangsalderen avtar østrogenproduksjonen i kroppen, noe som fører til at mange blir mer sårbare for svingninger i humør og andre viktige funksjoner. Disse hormonelle endringene kan føre til at man kan føle seg mer stresset, engstelig og nedstemt. Derfor kan kvinner i overgangsalder føle seg deprimert eller plages med angst og uro.
Østrogenbehandling har vist seg å være effektivt mot mild depresjon som oppstår i sammenheng med overgangsalderen, og har også en beroligende effekt på lette angst symptomer.
Dersom man opplever tyngre depressive symptomer og har vært plaget over lang tid, kan antidepressiva og kognitiv terapi hos psykolog være mer effektive behandlingsmetoder.
Kvinner kan oppleve tørre slimhinner i skjeden, urinlekkasje og en overaktiv blære i forbindelse med overgangsalderen. Det kan presentere seg i form av mindre sexlyst, kløe og sensitivitet, og noen opplever smerter i forbindelse med samleie og brennende følelse når de skal tømme blæren. Les mer om underlivsplager som tørre slimhinner og urinlekkasje
Lave nivåer av østrogen kan føre til underlivsplager i overgangsalderen. Stabilt østrogennivå bidrar til normalt fuktighetsnivå og elastisitet i underlivet, og dette endrer seg når østrogenproduksjonen begynner å avta.
I motsetning til enkelte plager i overgangsalderen, vil underlivsplager sjelden gå over av seg selv uten behandling. Både lokal østrogenbehandling i form av krem og vaginale tabletter og CO2-laserbehandling i underlivet, kan være effektive metoder for å redusere tørrhet og sårhet og gjenopprette fuktighetsnivået i skjeden.
Kognitive utfordringer i overgangsalderen handler om problemer med hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet og evnen til å lære nye ting. Noen kvinner er plaget mer enn andre, og kan slite med å utføre daglige aktiviteter som følge av symptomer. Noen kan oppleve at de glemmer ord, hendelser eller føler seg generelt forvirret.
I likhet med de fleste andre plagene i forbindelse med overgangsalderen, er det en reduksjon av østrogen i kroppen som kan føre til kognitive plager. Samtidig kan andre symptomer som hetetokter og nattesvette forstyrre søvnen som igjen kan forsterke hukommelses- og konsentrasjonsproblemer. Psykiske plager i forbindelse med overgangsalderen kan også ha en innvirkning på den kognitive funksjonen.
Man kan behandle kognitive plager med hormonterapi – mye tyder på at hormonterapi tidlig i overgangsalderen kan ha positiv effekt på hjernefunksjonen senere i livet. Hormonterapi vil redusere hetetokter og nattesvette, noe som etter en stund gir bedre søvnkvalitet. Når man sover godt og nok gjennom natten, vil kognitive funksjoner fungere bedre.
Det vil være lurt å unngå mye koffein, alkohol og nikotin før du legger deg for å forbedre søvnkvaliteten. Det kan også hjelpe å unngå og spise to timer før leggetid.
Mange merker endringer i hårvekst og tynnere hud i overgangsalderen. Det er ikke uvanlig at man opplever endel hårtap, mens det i ansiktet kan begynne å vokse mørke enkelthår på haken eller overleppen. Noen kvinner får også mer dunete hår i ansiktet. Huden blir slappere og mindre elastisk.
Huden blir naturlig mindre elastisk og slappere med alderen, men overgangsalderen fører også til en nedgang i østrogennivå. Østrogen holder ellers huden fuktig, fyldig og myk, og en nedgang fører til en tynnere og slappere hud.
Østrogenmangel fører til tynnere og mer skjørt hår som ofte leder til hårtap. Hårtap er også vanlig i andre faser i livet hvor kroppen går gjennom store hormonelle endringer, som graviditet og perioden etter fullført svangerskap. Det kan også ha en sammenheng med vitaminmangler eller stoffskifteproblematikk, og trenger ikke nødvendigvis å være relatert til overgangsalderen.
Østrogen har en positiv effekt på hår og hud. Huden mister gradvis evnen til å holde på fuktigheten når man blir eldre og østrogennivået synker. Når man tilfører østrogen, kan det øke fukten og elastisiteten i huden.
Det samme gjelder hårtap – østrogen kan redusere hårtap. Man må imidlertid være tålmodig mens man venter på virkningene av hormonbehandlingen, da det tar tid før nytt hår dannes og vokser.
Overgangsalderen, menopausen, er vanligvis en gradvis utvikling og mange begynner ofte å merke symptomer en stund før man mister menstruasjon og eggløsningen opphører. Noen kvinner er sterkt preget av symptomer som går utover livskvaliteten, mens andre kvinner har ingen eller kun milde symptomer.
De hormonelle endringene du opplever før og under overgangsalderen (menopause) er for det meste forårsaket av synkende østrogennivåer. Når du blir eldre og nærmer deg overgangsalderen, begynner eggstokkene dine gradvis å produsere mindre østrogen.
Etter hvert som østrogenet avtar, kan det samtidig oppstå en ubalanse av progesteron, et annet hormon som produseres av eggstokkene. Disse to hormonene sammen er ansvarlige for eggløsning og menstruasjon. Det er vanlig at hormonnivåene svinger under som en berg-og-dal-bane i denne fasen, og leder blant annet til humørsvingninger og andre psykiske og kognitive plager.
Les mer om psykiske endringer og humørsvingninger
Symptomene utvikler seg i takt med at hormonproduksjonen i kroppen avtar, spesielt østrogen og progesteron. Dette vil også presentere seg i form av hetetokter, leddsmerter og psykiske plager som skyldes lave østrogennivåer. Etter hvert, slutter eggstokkene å frigjøre egg helt som vil si at du ikke lenger er fertil, og markerer overgangen til menopausen. Det er en naturlig progresjon av kvinners reproduktive syklus.
En av de første tegnene på overgangsalderen er som regel uregelmessig menstruasjon som følge av de store hormonsvingningene. Andre plager som hetetokter og vaginal tørrhet kan også begynne å melde seg tidlig i overgangsalderen. Etter hvert vil menstruasjon forsvinne helt. Fasen før menstruasjon forsvinner helt kalles for perimenopausen. Du er offisielt i overgangsalderen når du har gått ett år uten å menstruere – da kan du ikke lenger bli gravid.
Noen kan i begynnende overgangsalder merke at de blir mer energiløse, glemsomme, triste, sover dårlig om natten og bekymrer seg mer enn tidligere. Slimhinnene i skjeden blir tørre og såre, og kan skape utfordringer i sammenheng med samleie.
Legen din kan vanligvis stadfeste at du er i overgangsalderen utfra symptomer, alder og ultralyd av eggstokker. Dersom du er under 40 år, kan det være aktuelt å ta en blodprøve, FSH, for å være sikker.
FSH (follikkelstimulerende hormon) er et hormon i hypofysen som stimulerer eggstokkene til å frigjøre egg under eggløsning. Høye nivåer av FSH tyder på sviktende funksjon av eggstokkene, og kan være tegn på menopausen.
Blodprøven må imidlertid bli tatt på et bestemt tidspunkt i syklusen for at den skal kunne gi presist resultat, noe som kan være utfordrende i en periode hvor menstruasjonssyklusen har blitt uregelmessig.
Selv om fruktbarheten synker gradvis, kan du fortsatt bli gravid helt fram til du ikke har hatt menstruasjonen i ett år. Derfor er det viktig å bruke prevensjon også i denne perioden dersom du ikke ønsker å bli gravid.
Fastlege eller gynekolog kan hjelpe deg med å vurdere hvilke prevensjonsmidler som er mest fornuftige og praktiske for deg i perioden med store hormonsvingninger – noen former for prevensjon kan fungere både som prevensjon og behandling mot enkelte symptomer som følge av menopausen.
Husk at det finnes hjelp å få. Det viktige er at du vet hva som skjer, at du bestemmer deg for hva du ønsker, og at du får hjelp av gynekologen din for videre veiledning.
Den mest effektive behandlingen for plager i overgangsalderen er hormonbehandling. Når eggstokkene slutter å produsere østrogen, får vi en «mangeltilstand». Da kan vi tilføre østrogen slik at man føler seg som «seg selv» igjen.
Alle kvinner som opplever plagsomme symptomer i sammenheng med overgangsalderen, kan i utgangspunktet få behandling – med enkelte unntak. Noen opplever at plager kommer tidligere, og andre senere. Det viktige er at du selv vurderer om behandling er best for deg, og hvis du er i tvil, kan våre erfarne gynekologer veilede deg for å finne den beste behandlingsformen for deg.
Hormonbehandling er et svært godt og effektivt valg for kvinner under 60 år. Nyere forskning tyder også på at kvinner som starter på østrogenbehandling mellom 50-60 år, har lavere sykelighet enn kvinner som ikke går på østrogenbehandling på grunn av sykdomsrisikoen som øker ved østrogenmangel.
Hormonbehandling er effektivt mot mange plager forbundet med overgangsalderen og reduserer risikoen for en rekke livsstilssykdommer, gitt i riktig mengde. For at man skal redusere risikoen for bivirkninger og oppleve fordelen av hormonbehandling, er det imidlertid vesentlig at man blir nøye utredet og får en individuelt tilpasset behandlingsplan.
Tryggeste formen for østrogenbehandling er gjennom plaster, gel og spray osv. da legemiddelet i denne formen virker raskt og effektivt, med minst mulig bivirkninger.
Det har blitt utført studier tidligere som har skapt et misvisende inntrykk av at hormonbehandling er kreft- eller sykdomsfremkallende. Dette har resultert i at mange kvinner kvier seg mot hormonbehandling, og går med unødvendige plager og symptomer som følge av overgangsalderen.
En rekke nyere studier har tilbakevist de utdaterte påstandene, og viser at det er en liten sjanse for å utvikle brystkreft med hormonbehandling. Østrogen er helt trygt gitt til riktig person, i riktig mengde og form, på riktig tidspunkt i livet. Derfor er det viktig å få forskrevet mengde i samråd med en spesialist som kan regulere og tilpasse riktig dose hormoner.
Hormonbehandling anbefales imidlertid ikke for kvinner over 70 år, kvinner som har hatt brystkreft, blodpropp, eller kreft i eggstokker eller livmor.
Les mer om alternative behandlinger i overgangsplager
Før vi starter eventuell hormonbehandling, kommer vi til å gjennomføre noen undersøkelser for å utelukke sykdommer og tilstander som kan bli påvirket av systemisk hormonterapi.
Dersom du har høyt blodtrykk, bør dette behandles før du startet på hormonbehandling. Østrogen gitt i tablettform kan øke blodtrykket, og derfor anbefales behandling gjennom plaster, spray eller gel gjennom huden som har mindre bivirkninger, og ikke øker blodtrykket ytterligere.
Det kan lønne seg å få utført en mammografi før hormonterapi. Brystkreft er en av de vanligste formene for kreft blant kvinner – i Norge anbefales det å ta en mammografi undersøkelse annen hvert år etter fylte 50 år, for å fange opp kreft eller forstadier til kreft.
Dersom du ikke har fått menstruasjon etter 9-12 måneder eller lengre, er det som regel ikke behov for blodprøver. I enkelte tilfeller kan det være nyttig å ta blodprøver for å utelukke tilstander som stoffskifteproblemer, dersom du fortsatt menstruerer og er plaget av hetetokter. Symptomer på stoffskifte kan ligne på plager som minner om hetetokter, men vil kreve en annen form for behandling.
Uavhengig av hvor hardt du blir rammet av plager, er kunnskap om overgangsalderen vesentlig for å få en bedre forståelse av hva som skjer i kroppen. Jo mer du vet, jo bedre rustet er du til å håndtere de nye utfordringene som dukker opp i denne fasen av livet. God overgangsalder!
Kilder:
"Sex, skam og overgangsalder" - NRK TV, kreftforeningen.no, felleskatalogen.no, nytimes.com, "Hetetokter og kalde fakta" av Helena Enger
Overgangsalderen er noe alle kvinner skal gjennom, og er en helt naturlig del av livet. Våre gynekologer kan gi deg innsikt i hvilke muligheter du har og hva som skjer i kroppen. Jo mer du vet, jo bedre rustet er du til å håndtere de nye utfordringene som dukker opp.
Våre erfarne eksperter på kvinnehelse står klare til å hjelpe deg med dine utfordringer knyttet til overgangsalderen. Husk at du ikke må akseptere plagsomme symptomer som en del av din nye hverdag, og at du ikke skal ha det vondt.
Hver kvinne må kjenne på sine egne behov og velge den behandlingsformen som passer en selv best – vi ønsker å bidra med å informere om overgangsalderen og veilede deg gjennom denne fasen av livet så godt vi kan.
