Overspisingslidelse (binge-eating disorder)

Hos Volvat møter du et tverrfaglig team med bred erfaring som hjelper deg med å få et bedre forhold til mat, kropp og følelser.

Hva er overspisingslidelse (binge eating disorder)?

Overspisingslidelse (binge eating disorder) er en kompleks spiseforstyrrelse som kan oppleves forskjellig fra person til person. Noen har episoder hvor de spiser store mengder mat på kort tid, mens andre småspiser gjennom dagen. Mange mister kontakten med kroppens naturlige signaler for sult og metthet, og kjenner på skam, skyld og en følelse av å miste kontroll. Dette kan igjen føre til mer overspising.

Det er få som kjenner til lidelsen, og mange forstår hva de sliter med når de hører om diagnosen. Det er derfor vanlig å gå i flere år uten hjelp. motsetning til bulimi, forsøker ikke personer med overspisingslidelse å kompensere for overspisingen gjennom for eksempel oppkast, faste eller trening. For mange blir maten en måte å håndtere stress eller vanskelige følelser på, og mange har lenge forsøkt å endre vaner uten å lykkes. Overspising skjer ofte i skjul, og personer med lidelsen kan ha normal vekt, noe som gjør den vanskelig å oppdage for andre.

Symptomer på overspising

Hvis du kjenner deg igjen i flere av punktene under, kan det være lurt å oppsøke profesjonell hjelp. Hos Volvat møter du spesialister som kan hjelpe deg med å få et bedre forhold til mat, følelser og vekt.

Vanlige symptomer inkluderer:

• Å spise større mengder mat enn det som er normalt i løpet av bestemt tidsperiode eller til man er ubehagelig mett
• Følelse av å miste kontroll over matinntak, for eksempel ved at man ikke klarer å stoppe å spise når man har begynt
• Å spise selv om man ikke er sulten
• Dårlig selvbilde og vanskelige tanker rundt egen kropp
• Spise raskt og i skjul
• Å planlegge dagen rundt overspising
• Hamstre mat eller skjule matlagre
• Hyppige slankeforsøk med store vektsvingninger
• Tvangstanker om mat eller matsug
• Spise uten å kjenne på sultfølelse eller generell mangel på sultfølelse
• Ubehagelig metthetsfølelse
• Skam eller skyldfølelse

Konsekvenser av overspising

Overspising kan påvirke både kroppen, følelsene og hverdagen din. Mange opplever at sykdommen kan gjøre livet tungt og vanskelig å mestre.

Konsekvenser av overspisingslidelse:

• Tilbaketrekking fra venner, familie eller hobbyer
• Følelse av ensomhet
• Økonomiske utfordringer knyttet til store matutgifter
• Økt risiko for overvekt, diabetes type 2, gallestein og leversykdom
• Økt risiko for depresjon, angst og rusmisbruk

Når bør du oppsøke lege?

Ved mistanke om overspisingslidelse er det lurt å søke profesjonell hjelp. Jo tidligere man får støtte og behandling, desto større er sjansen for å bryte mønsteret og få det bedre. Hos Volvat legger vi stor vekt på å skape et trygt møte, hvor du blir møter fagpersoner med bred erfaring innen behandling av spiseforstyrrelser.

Kontakt lege hvis du:

• Opplever bekymringer rundt mat, kropp og vekt
• Spiser i skjul eller spiser store mengder mat på kort tid
• Kjenner på skam, skyld eller mister kontroll i forbindelse med mat
• Trekker deg unna venner, familie eller hobbyer du tidligere har hatt interesse for
• Opplever endringer i humør
• Opplever fysiske endringer, som ubehag etter måltider eller tap av menstruasjon

Trenger du noen å snakke med?

Dersom du ikke er klar for å bestille time hos lege eller psykolog, finnes det flere hjelpetelefoner og chat-tjenester hvor du kan dele tanker helt anonymt. Det kan være en god måte å få støtte og råd på.

Mental helse: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Ved akutt fare: Ring 113 eller kontakt legevakt så raskt som mulig

Hvordan kan Volvat hjelpe ved overspisingslidelse?

Hos Volvat møter du erfarne psykiatere og psykologer som tar deg og dine utfordringer på alvor. Våre spesialister har bred kompetanse innen psykisk helse og spiseforstyrrelser, og tilbyr behandling som tilpasses dine behov.

Spiseforstyrrelser er en av de vanligste tilstandene som behandles hos Volvat. Vi samarbeider tett i et tverrfaglig team, der psykologer og ernæringsfysiologer bidrar med veiledning, verktøy og støtte.

Volvat tilbyr:

• Kort ventetid og enkel timebestilling på nett
• Time hos psykiater eller psykolog uten henvisning
• Samtaleterapi og medikamentell behandling for å endre tankemønstre og spisevaner
• Helhetlig utredning, oppfølging og individuell tilpasning
• Kostholdsveiledning
• Mulighet for videokonsultasjon
• Samarbeid mellom psykiater og psykolog
• Veiledning og støtte for både pasienter og pårørende

Forskning viser at tidlig hjelp gir raskere effekt uavhengig av hvilken diagnose pasienten har. Ved å oppsøke hjelp tidlig vil det ta kortere tid før du føler deg bedre.

Risikofaktorer - Hvorfor oppstår overspisingslidelse?

Omtrent 1-2 prosent av befolkningen har overspisingslidelse, men årsakene er sammensatte og varierer fra person til person.

Vanlige risikofaktorer:

• Genetikk: Risikoen kan være høyere dersom andre familiemedlemmer har hatt en spiseforstyrrelse.
• Følelser og miljø: Stress, emosjonelle belastninger, mobbing, mangel på støtte, kroppspress fra familie, venner eller samfunnet, og traumatiske opplevelser kan øke sårbarheten.
• Slanking og dietter: Strenge dietter og fokus på kalorier kan trigge overspising
• Alder: Ungdom og unge voksne er mest utsatt
• Kjønn: Jenter får oftere overspisingslidelse

Utredning og diagnostisering av overspisingslidelse

Utredning - Hvordan stilles diagnosen hos Volvat?

For å finne ut om du har overspisingslidelse vil våre fagpersoner snakke med deg for å forstå hvordan du har det, og hva du trenger for å få en bedre hverdag. Utredningen hos Volvat handler ikke bare om å stille en diagnose, men om å finne ut hvilken behandling som vil hjelpe deg. Den foregår i trygge og rolige omgivelser, der du får god tid til å fortelle om dine utfordringer til en psykolog som har lang erfaring med behandling av spiseforstyrrelser.

En utredning kan innebære:

Samtale med psykolog om din psykiske og fysiske helse

Under samtalen vil psykologen stille spørsmål om hvordan overspisingen påvirker deg i hverdagen. Det kan handle om matvaner, følelser, søvn, humør, selvfølelse og hvordan du opplever livet generelt. Du vil samtidig få god informasjon om neste steg i prosessen, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes for deg.

Du vil også få spørsmål om familiesituasjon, tidligere sykdommer i familien og psykisk helse. Slik får vi et helhetlig bilde som kan gjøre det lettere å forstå hva som kan ha bidratt til at plagene har oppstått.

Våre fagpersoner har lang erfaring innen spiseforstyrrelser. Vi vet at det kan være krevende å dele slike temaer, og derfor legger vi stor vekt på å skape trygghet og å ta samtalen på dine premisser.

Medisinsk undersøkelse (somatisk)

I tillegg til samtalen kan legen gjøre en enkel helsesjekk. Dette kan innebære å måle blodtrykk, ta blodprøver eller se på andre kroppslige faktorer som sier noe om hvordan kroppen din har det. Slik får vi oversikt over hvordan overspisingen har påvirket helsen din, og vi kan tilpasse behandlingen slik at eventuelle symptomer også behandles.

Hvordan forberede seg til timen

Når du kommer til en første samtale hos lege eller psykolog, kan det være nyttig å forberede seg litt på forhånd. Det gjør det enklere å huske viktige detaljer og sørger for at behandleren får et godt bilde av situasjonen din.

Du kan for eksempel:

• Notere ned hvilke plager du har opplevd, og hvordan de påvirker hverdagen din
• Snakke med familien om sykehistorie, inkludert eventuelle psykiske lidelser i familien
• Ta med en pårørende eller en nær venn hvis du ønsker støtte under timen
• Sette opp spørsmål du ønsker svar på, slik at du får mest mulig ut av samtalen

Samtykke ved time for barn

For barn under 16 år trenger vi skriftlig samtykke fra begge foreldre ved første konsultasjon. En av foreldrene må også være til stede under timen. Ved senere timer kan barnet møte alene dersom det føles riktig, men erfaring viser at et godt samarbeid med familien ofte gir best utbytte av behandlingen.

Behandling av overspisingslidelse

Med riktig hjelp og støtte opplever de fleste god bedring, og mange blir helt friske fra overspisingslidelse. Hos Volvat møter du et trygt team der psykologer, leger og ernæringsfysiologer jobber sammen for å finne den behandlingen som passer best for deg.

Behandlingen kan bestå av samtaler, veiledning rundt mat og livsstil, og eventuelt medisinsk oppfølging. Vi vet at alle har ulike behov, og derfor tilpasses behandlingen alltid til deg og din situasjon, slik at du får best mulig oppfølging og effekt av behandlingen.

Behandling for overspisingslidelse kan inkludere:

Samtalebehandling

Det finnes flere samtalebehandlinger som bidrar til bedring, men de vanligste er kognitiv adferdsterapi og psykoedukasjon. Disse behandlingsformene gir deg økt kunnskap om lidelsen samtidig som en av våre spesialister gir deg praktiske verktøy du kan bruke i hverdagen. For å få det bedre kan det være nyttig å ha regelmessige måltider, unngå å fokusere på vekt og lære å se sammenhenger mellom egen overspising og følelser. Med riktig støtte kan man gradvis bryte mønstre, dempe skamfølelse og oppleve mer frihet i hverdagen.

Hos Volvat har vi forståelse for at det kan virke skremmende å oppsøke hjelp og starte behandling. Våre fagpersoner gjør sitt ytterste for at du skal føle deg trygg, og legger opp en behandling som passer deg. Ved å få behandling kan du få et bedre liv økt energi og mindre stress i hverdagen.

Kostholdsveiledning

Kostholdsveiledning kan være svært nyttig ved overspisingslidelse fordi det kan hjelpe deg med å få et trygt forhold til mat. En av våre dyktige ernæringsfysiologer vil:

• Hjelpe deg med å innføre regelmessige måltider som kan forebygge overspisingsepisoder
• Gi konkrete verktøy for å planlegge næringsrike måltider
• Lære deg å gjenkjenne sult-og metthetssignaler
• Bidra til å redusere skyldfølelse rundt mat ved å normalisere spisevaner
• Unngå fokus på strenge dietter og kaloritelling

Sammen finner dere løsninger som passer for deg og din hverdag, slik at du gradvis kan gjenvinne kontrollen og oppleve mindre stress knyttet til måltider.

Medisinsk behandling

For noen kan medisiner være et nyttig supplement til samtalebehandling og kostholdsveiledning. Enkelte antidepressiva og andre medisiner kan hjelpe mot symptomer på overspisingslidelse. Våre leger vurderer alltid behovet individuelt og følger deg tett opp, slik at du får en behandling som oppleves trygg og gir best mulig effekt.

Gruppeterapi

Hos Volvat har vi erfaring med gruppeterapi gir god effekt. Mange med overspisingslidelse opplever at det å dele egne erfaringer og lytte til andres historier både gir støtte, bedre selvfølelse og mindre skam. I gruppen møter du et fellesskap som forstår, lytter og heier på deg i prosessen.

Råd til pårørende

Dersom du opplever at en du er glad i har symptomer på overspisingslidelse kan du være en viktig støtte. Som pårørende kan du ta initiativ til en samtale hvor du snakker åpent om bekymringene dine, og lytter til personens egne tanker. Du kan bidra til at det blir enklere å ta det første steget ved å vise forståelse, oppmuntre til å oppsøke hjelp og eventuelt tilby å bli med dem til første time.

Det aller viktigste du kan gjøre er å:

• Vise at du er der
• Støtte dem og forsøke å forstå hva personen opplever
• Unngå å kommentere om mat, vekt og kropp
• Oppmuntre til å søke hjelp, eller fortsette behandling
• Være forberedt på at det kan ta tid før vedkommende ønsker behandling
• Lære mer om lidelsen
• Søke støtte selv dersom situasjonen påvirker deg i stor grad

Hos Volvat tilbyr vi foreldreveiledning. Dette kan hjelpe deg med å forstå hvordan du best kan støtte barnet ditt dersom utfordringer oppstår.

Prognose – hva kan man forvente?

Mange opplever god bedring når de får behandling for overspisingslidelse. Hvor lang tid behandlingen tar varierer fra person til person, og noen har behov for videre oppfølging etter bedring. Tilbakefall er vanlig, og det er viktig å huske at det kan ta tid å oppnå stabil bedring. Med en konsekvent og tilpasset behandlingsplan er det likevel fullt mulig å gjenvinne varig kontroll over spisingen og få bedre livskvalitet.

Vanlige spørsmål om overspising

Hva gjør man når man har overspist?

En enkelt overspisingsepisode er ikke farlig, og det viktigste er å møte deg selv med forståelse fremfor kritikk. Prøv å la episoden passere uten å kompensere med streng faste eller overdreven trening, og lytt til kroppens naturlige signaler neste gang du spiser. Dersom overspising blir et gjentakende mønster som påvirker hverdagen din, kan det være nyttig å søke profesjonell hjelp for å få støtte og verktøy til å håndtere situasjonen.

Hvorfor overspiser folk?

Overspising handler ofte om mer enn mat. For mange blir det en måte å håndtere vanskelige følelser eller stress på, og det kan oppleves som en strategi for å få kontroll eller midlertidig lindring. Selv om overspising kan gi en kortvarig følelse av ro eller mestring, kan det på sikt forsterke både fysiske og psykiske utfordringer.

Hvor mange har overspisingslidelse?

Omtrent 2-3 prosent har overspisingslidelse i Norge i dag.

Hva er de tre spiseforstyrrelsene?

De spiseforstyrrelsene man oftest snakker om er anoreksi (anorexia nervosa), bulimi (bulimia nervosa) og overspisingslidelse (binge eating disorder). Mange opplever symptomer som overlapper mellom disse, og noen har perioder der symptomene skifter form.

Hva er den farligste psykiske lidelsen?

Den farligste psykiske lidelsen i Norge i dag er anoreksi. Derfor er det viktig å ta spisevaner på alvor, og oppsøke hjelp ved mistanke om at du eller noen du kjenner har fått en spiseforstyrrelse. Hvis noen du kjenner har et usunt forhold til mat eller kropp kan du vise at du er der for dem og forsøke å motivere dem til å få hjelp og behandling for plagene.

Hva skjer når man spiser for mye en dag?

Det er helt normalt å spise mer enn vanlig innimellom, og dette er ikke skadelig for kroppen. Du kan oppleve å føle deg uvanlig mett, oppblåst eller trøtt, men kroppen regulerer dette naturlig ved å justere forbrenningen. Enkeltdager med høyere matinntak har sjelden betydning for helsen, men dersom det blir et fast mønster over tid kan det bidra til vektøkning eller ubehag.

Hva er trøstespising?

Trøstespising betyr at man bruker mat som en måte å håndtere følelser på. Mange tyr til mat når de kjenner seg stresset, lei seg, ensomme eller kjeder seg. Det kan gi en kortvarig trøst, men følelsene som ligger bak forsvinner ikke. Maten er ofte usunn, og mange kjenner på dårlig samvittighet etterpå.

Hvilken spiseforstyrrelse er mest utbredt?

De mest vanlige spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Hvordan man opplever lidelsen kan variere mye fra person til person. Noen er tydelig preget av symptomene lidelsene forårsaker, mens andre kan skjule endringer i spisevaner og væremåte.

Hvorfor har folk spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser henger ofte sammen med hvordan man har det med seg selv og egen selvfølelse. Det kan være mange grunner til at utfordringer med mat, spisevaner og kroppsbilde oppstår. For noen kan lidelsen utvikle seg som en reaksjon på stress, press fra samfunnet, kommentarer fra nære relasjoner eller forventninger de setter til seg selv.