Angstlidelser – symptomer, utredning og hjelp

Hva skjer når uro blir til angst?

Når vi blir redde eller kjenner oss utrygge, reagerer kroppen automatisk: sansene skjerpes, pulsen øker, og vi gjør oss klare til å handle. Det er en nyttig mekanisme som hjelper oss å håndtere utfordrende situasjoner.

Noen ganger slår denne reaksjonen inn uten at det egentlig er noe å frykte. En tanke, følelse eller kroppslig fornemmelse kan sette i gang alarmen – og kroppen reagerer som om det er en reell trussel. Når dette vedvarer og påvirker hvordan du har det i hverdagen, kan det være tegn på en angstlidelse.

Symptomer på angst varierer fra person til person. Mange kjenner det som indre uro, rastløshet eller spenning i kroppen. Andre får hjertebank, trykk i brystet eller svimmelhet. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske helseplagene i Norge, og oppstår ofte i ungdomsårene og tidlig voksenliv – men kan ramme i alle aldre.

Visste du at?

Angst er den vanligste psykiske lidelsen hos barn og unge

Når angsten setter seg i kroppen

Når vi kjenner angst i kroppen, aktiveres det som kalles «fight or flight»-responsen – en biologisk reaksjon som gjør oss klare til å beskytte oss eller komme oss unna. Hjertet slår raskere, musklene spenner seg, og du begynner å puste raskere. Dette skjer også når hjernen tolker noe som farlig, selv om det ikke er det i virkeligheten.

Mange kjenner angst som kvalme, svetting, prikking, skjelving, trykk i brystet eller svimmelhet. Reaksjonene er ekte, selv når årsaken er uklar eller vanskelig å sette ord på.

Visste du at?

Angst kan merkes i kroppen før man forstår at det handler om følelser

Når tankene løper løpsk

Angst kan også merkes i tankene – som vedvarende bekymringer, tankekjør eller en følelse av at noe kommer til å gå galt. En liten usikkerhet kan vokse seg stor, og tankene spinner videre.

Frykten kjennes ekte, selv når den er ute av proporsjon. Etter hvert kan man begynne å unngå situasjoner som utløser ubehaget – noe som kan gjøre hverdagen mer begrenset. Nedenfor finner du en oversikt over vanlige symptomer på angst – både psykiske og fysiske.

Psykiske og fysiske symptomer på angst

Symptomer på angst kan merkes både psykisk og fysisk. Hos noen oppstår de brått, hos andre utvikler de seg over tid. De kan vare i timer, dager eller måneder, og prege søvn, konsentrasjon og evnen til å fungere i hverdagen.

Psykiske symptomer ved angst

• Indre uro, anspenthet eller rastløshet
• Tankekjør, grubling eller katastrofetanker
• Konsentrasjonsvansker eller svekket korttidshukommelse
• Søvnproblemer – innsovningsvansker, mareritt eller tidlig oppvåkning
• Frykt for å miste kontroll, gjøre noe galt eller “bli gal”
• En følelse av at noe farlig kommer til å skje
• Midlertidig uvirkelighetsfølelse – som om man er løsrevet fra seg selv

Kroppslige symptomer ved angst

• Hjertebank eller rask puls
• Trykk i brystet eller brystsmerter
• Svimmelhet eller ustøhet
• Skjelving, svetting eller frysninger
• Kalde hender eller føtter
• Kvalme, løs mage, mageknip eller diaré
• Muskelspenninger, hodepine eller kjevesmerter
• Tørr munn, svelgevansker eller klump i halsen
• Tinnitus (øresus)
• Endringer i syn eller sanseinntrykk
• Rask pust (hyperventilasjon)
• En følelse av å ikke få puste eller bli kvalt
• Tretthet eller utmattelse

Visste du at?

Rundt 50 % av de med angst har også symptomer på depresjon

Når bør du søke hjelp for angst?

Det er vanlig å vente lenge, men det kan være lurt å ta tak når uro, tankekjør eller kroppslige symptomer begynner å gå utover hverdagen. Mange oppsøker hjelp for engstelse eller bekymringer – også uten å ha en angstlidelse. Du trenger ikke en diagnose for å få støtte.

Hos Volvat får du rask hjelp, uten henvisning. Du kan bestille time direkte hos psykolog eller psykiater, og velge mellom fysiske eller digitale samtaler.

Hva skjer på første samtale?

Første time handler om å bli kjent. Vi snakker om hvordan du har det, hva du strever med og hva du ønsker å få hjelp til. Du trenger ikke forberede deg – kom akkurat som du er.

Behandling av angst – hva hjelper, og hvordan foregår det?

Samtaleterapi og kognitiv atferdsterapi

Behandlingen hos Volvat bygger på det som har dokumentert effekt – med utgangspunkt i deg og dine plager.

Mange har god hjelp av samtaleterapi, særlig kognitiv atferdsterapi. Den gir konkrete verktøy for å forstå angsten og håndtere den i hverdagen, og brukes ofte ved sosial angst, panikklidelse og generalisert angst. I noen tilfeller benyttes også metakognitiv terapi – en nyere metode som kan være nyttig ved vedvarende grubling og bekymring.

Mange merker bedring allerede etter noen få samtaler

Flere tilnærminger kan være virksomme – her ser du en oversikt over hva som ofte gir effektiv behandling for angst:

Eksponeringsterapi – trygg trening i det som vekker uro

Ved sosial angst og fobier brukes ofte eksponeringsterapi. Her øver du gradvis på å møte det som vekker ubehag – i trygge og forutsigbare rammer. Målet er ikke å fjerne all angst, men å gjøre deg tryggere i situasjoner som tidligere føltes overveldende. Eksponeringsterapi kombineres ofte med kognitiv terapi, og har dokumentert god effekt ved flere typer angst.

Dypere utforsking av følelser og relasjoner

Noen har god nytte av psykodynamisk terapi eller emosjonsfokusert behandling. Her ligger fokuset mer på underliggende følelser, tidligere erfaringer og relasjoner, og hvordan disse påvirker deg i dag.

Medisiner ved behov

Hvis angsten er sterk eller langvarig, kan det være aktuelt med medisiner. Dette vurderes i samråd med lege, og brukes ofte som støtte til samtaleterapi. SSRI og SNRI er vanlige alternativer, og brukes ofte over tid. Ved akutt og sterk angst kan det i noen tilfeller vurderes kortvarig bruk av angstdempende medisiner, som benzodiazepiner.

Flere tiltak som kan støtte behandlingen

Det finnes også det andre grep som kan styrke effekten av behandlingen:

• Angstmestringskurs og digitale verktøy
• Veiledning om søvn, kosthold, koffein og fysisk aktivitet
• Fysioterapi, avspenning og teknikker for å roe kroppen

Få hjelp med angst – uten henvisning

Hos Volvat kan du bestille time direkte hos psykolog eller psykiater – og ofte får du time raskt.

Hvordan utreder Volvat angst?

Angstsymptomer kan oppleves svært forskjellig fra person til person. Første steg er en grundig samtale med psykolog eller psykiater, der vi kartlegger hvilke plager du har, hvor lenge de har vart, og hvordan de påvirker hverdagen. Samtalen gir også rom for å forstå hvordan søvn, livssituasjon og tidligere erfaringer kan spille inn.

Vi snakker blant annet om:

• Symptomer og varighet
• Søvn og hverdagsliv
• Tidlige erfaringer og oppvekstmiljø
• Generell helse og medisiner du bruker
• Bruk av alkohol, rus, koffein og nikotin
• Arvelige psykiske eller fysiske sykdommer i familien

Vi gjør enkle undersøkelser og tar relevante blodprøver for å utelukke fysiske sykdommer eller andre årsaker til symptomene dine. Dette kan inkludere prøver av stoffskiftet, blodstatus, EKG eller medikamentnivåer.

Angst kan gi symptomer som ligner andre sykdommer. Derfor er det viktig å se hele bildet for å finne riktig årsak.

Hva annet kan ligne på angst?

Mange Mange oppsøker lege for symptomer som hjertebank, trykk i brystet, svimmelhet eller skjelving. I starten mistenkes ofte fysisk sykdom, og det er ikke uvanlig å ha vært gjennom flere undersøkelser uten klare funn – før man vurderer at det kan være angst.

Hos Volvat gjør vi en helhetlig vurdering for å finne ut hva plagene faktisk skyldes – enten det er fysisk, psykisk eller en kombinasjon.

Psykiske tilstander som kan minne om angst:

• Depresjon
• Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
• Tvangslidelse (OCD)
• ADHD
• Bipolar lidelse
• Psykoselidelser
• Rusmiddelbruk og abstinenser

Fysiske tilstander med lignende symptomer:

• Hormonforstyrrelser (som høyt stoffskifte)
• Hjertesykdom
• Lavt blodtrykk
• Uregelmessig hjerterytme (arytmi)
• Astma eller andre pustevansker
• Lavt blodsukker
• Elektrolyttforstyrrelser eller vitaminmangler
• Nevrologiske tilstander som migrene og epilepsi
• Autoimmune sykdommer og infeksjoner

Medisiner og stoffer som kan utløse angstlignende reaksjoner:

• Koffein og nikotin
• Medisiner mot ADHD og kortikosteroider
• Antidepressiva i oppstartsfasen
• Når man slutter brått med beroligende medisiner eller betablokkere

Kort oppsummert – slik utreder vi angst hos Volvat:

• Samtale med psykolog eller psykiater
• Kartlegging av symptomer, hverdagsliv og tidligere erfaringer
• Blodprøver og andre enkle undersøkelser ved behov
• Vurdering av medisiner, søvn og andre relevante faktorer
• Trygg og grundig vurdering – vi tar deg på alvor hele veien

Årsaker til angst – og hvorfor rammer det noen mer enn andre?

Angst skyldes sjelden én enkelt årsak. Ofte handler det om en kombinasjon av biologisk sårbarhet, livserfaringer og hvordan hjernen håndterer stress og følelser. Noen har et nervesystem som reagerer raskt og kraftig på både indre og ytre signaler. Tidlige erfaringer – som kritikk, uro i hjemmet eller vonde opplevelser – kan prege hvordan kroppen og hjernen regulerer stress. Arv og belastninger over tid virker ofte sammen og kan gjøre oss mer mottakelige for angst.

I tillegg vet vi at rusmidler, enkelte medisiner, søvnmangel og store livsendringer kan utløse eller forsterke angstsymptomer. Slike faktorer kan både sette i gang angsten – og gjøre det vanskeligere å komme ut av den, særlig hvis man allerede har en sårbarhet i bunn.

Angst kan også vedlikeholdes av hvordan vi tolker kroppens signaler. Når vi begynner å unngå det som gir ubehag, eller tolker vanlige kroppslige reaksjoner som tegn på fare, kan det oppstå en selvforsterkende sirkel – som gjør at angsten holder seg fast.

Kroppens biologiske reaksjoner på angst

Akutt aktivering – adrenalin og alarmsystem

Når hjernen registrerer fare, setter den i gang kroppens alarmsystem. En del av hjernen som kalles amygdala varsler hypothalamus, som igjen sender signaler til binyrene. Der skilles det raskt ut stresshormoner som adrenalin og noradrenalin.

Dette gjør kroppen klar til handling: pulsen stiger, pusten øker, sansene skjerpes, og blodsukkeret frigjøres for ekstra energi. Alt skjer i løpet av sekunder – ofte før du selv rekker å forstå hva som skjer.

Langvarig stress – når kroppen ikke får hvile

Når kroppen blir værende i alarmberedskap over tid, begynner den å produsere mer av stresshormonet kortisol – via et system som kalles HPA-aksen. Kortisol gjør oss i stand til å takle belastning, men hvis nivåene holder seg høye over lengre tid, kan det belaste kroppen på uheldige måter.

Da er det mange opplever symptomer på stress – som tretthet, spenninger i kroppen, søvnproblemer, endret appetitt eller vansker med hukommelse og konsentrasjon.

Vanlige former for angst – og når det kalles en diagnose

Angst viser seg på ulike måter, avhengig av hva man reagerer på – og hvordan det påvirker hverdagen. Noen plages av vedvarende uro og bekymring, andre av panikkanfall, sosial frykt eller bestemte fobier. Hos barn kan angsten vise seg gjennom taushet, skolevegring eller frykt for å skilles fra foreldre.

Når symptomene varer over tid og går ut over funksjon, livskvalitet eller sosiale situasjoner, kan det være snakk om en angstlidelse. Det finnes ulike former, og mange har symptomer som overlapper. Under ser du en oversikt over de vanligste angstlidelsene.

Angstlidelse	Kort beskrivelse	Typiske tegn / eksempler
Generalisert angst (GAD)	Vedvarende bekymring og uro	Tankekjør om helse, økonomi, jobb eller familie
Panikklidelse	Plutselige anfall med intens frykt	Hjertebank, svimmelhet, pustevansker
Agorafobi	Frykt for steder det er vanskelig å forlate	Unngår kjøpesentre, kollektivtransport, åpne steder
Sosial angst / fobi	Frykt for å bli vurdert eller ydmyket	Sosiale sammenkomster, samtaler, presentasjoner
Spesifikke fobier	Angst for bestemte ting eller situasjoner	Høyder, blod, sprøyter, fly, mat, dyr
Helseangst	Vedvarende frykt for sykdom, selv når legen ikke finner noe galt	Hyppige legebesøk, kroppsskanning
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)	Reaksjon etter psykiske eller fysiske traumer	Gjenopplevelser, unngåelse, årvåkenhet, mareritt
Tvangslidelse (OCD)	Tvangstanker og/eller tvangshandlinger	Sjekking, vasking, telling
Separasjonsangst (barn)	Frykt for å skilles fra foreldre	Gråt, skolevegring, vondt i magen
Selektiv mutisme (barn)	Snakker i trygge omgivelser, men blir taus i andre settinger	Taushet i barnehage/skole, men snakker fritt hjemme

Hvor vanlig er angst?

Angstlidelser er blant de vanligste psykiske helseplagene. Internasjonale studier viser at opptil én av tre opplever en angstlidelse i løpet av livet. I Norge er andelen noe lavere, men rundt 15 % har symptomer i løpet av ett år. Plagene starter ofte i barne- eller ungdomsårene, men kan også oppstå senere – som ny tilstand eller i kombinasjon med andre helseplager.

Jenter og kvinner har mer enn dobbelt så høy risiko for angstlidelser som gutter og menn – både i barnealder og voksenlivet. Samtidig viser forskning at menn oftere underrapporterer psykiske plager, og derfor får hjelp senere i forløpet.

Angst sees ofte sammen med depresjon, stress eller rusproblemer. Mange har både psykiske og kroppslige symptomer – og noen utvikler helseangst, altså en vedvarende bekymring for at det er noe fysisk galt, selv når man har fått forsikringer om det motsatte. Denne formen for angst blir ofte oversett – både av pasienten selv og av helsepersonell.

Angst rammer i alle aldre – og det finnes hjelp, også for deg som vil starte med noe selv.

Selvhjelpsverktøy og lavterskeltilbud

Du kan gjøre mye selv – som første steg, mens du venter på behandling, eller som støtte i hverdagen. Her er noen lavterskeltilbud og selvhjelpsverktøy som er kvalitetssikret og lett tilgjengelig:

• Mental Helse – Hjelpetelefonen (116 123)
  Gratis, anonym og døgnåpen – for alle som trenger noen å snakke med.
• Pustepause (app)
  Gratisapp utviklet for unge mellom 15 og 25 år. Inneholder korte pusteøvelser og verktøy for å håndtere stress og uro.
• Selvhjelpskurs – NHI.no
  Nettbasert kurs med konkrete teknikker fra kognitiv terapi – utviklet for å hjelpe deg å håndtere angst og bekymringer.
• Selvhjelpsverktøy – Helsenorge.no
  Råd, teknikker og gratis apper for å øve på å møte ubehag og bryte angstsyklusen.
• Ung.no – Psykisk helse
  Pålitelig informasjon og svar på spørsmål om angst, følelser og mestring – rettet mot ungdom.
• Rådet for psykisk helse
  Artikler, selvhjelpstips og podkast som gir innsikt og støtte i hverdagen.

Ofte stilte spørsmål om angst

Om angst og symptomer:

Hva er forskjellen på stress og angst – og når trenger man hjelp?

Stress oppstår gjerne som en reaksjon på ytre belastninger – som tidsfrister eller høyt tempo. Angst kjennes mer som en indre uro, og kan dukke opp selv uten en konkret årsak. Det er vanlig å kjenne på angst i blant, men hvis det tar for mye plass over tid, kan det være lurt å snakke med noen.

Hva er symptomer på angst – og hvilke fysiske tegn er vanlige?

Symptomer på angst kan være indre uro, bekymringer, tankekjør og rastløshet. Mange merker det også fysisk – som hjertebank, trykk i brystet, svimmelhet, kvalme, skjelving eller uro i magen. Når angsten begynner å gå ut over søvn, konsentrasjon eller daglige gjøremål, kan det være lurt å søke hjelp.

Hvor lenge varer et panikkanfall?

Et panikkanfall varer som regel mellom 5 og 30 minutter. Selv om det kan føles intenst og langvarig, går det som regel over av seg selv.

Kan man ha angst uten å kjenne på redsel?

Ja – angst viser seg ikke alltid som frykt. Mange beskriver det heller som indre uro, irritabilitet, rastløshet eller kroppslige plager – uten at de nødvendigvis føler seg redde.

Behandling og hjelp:

Hva er den beste behandlingen mot angst?

Kognitiv atferdsterapi og eksponeringsterapi er blant de metodene som har best dokumentert effekt mot angst. I noen tilfeller kan også medisiner være til hjelp. Behandlingen tilpasses alltid den enkeltes behov og situasjon.

Kan jeg bestille time hos psykolog eller psykiater uten henvisning?

Ja – hos Volvat trenger du ingen henvisning. Du kan bestille time direkte, enten til fysisk samtale eller videokonsultasjon, hos psykolog eller psykiater.

Hva kan jeg gjøre selv for å roe ned angst?

Pusteteknikker, fysisk aktivitet, regelmessig søvn og mindre koffein kan bidra til å dempe angstsymptomer. Du finner gratis selvhjelpsverktøy hos NHI.no, Helsenorge og i appen Pustepause.

Aldersgrupper og pårørende:

Hvordan arter angst seg hos barn?

Angst hos barn kan vise seg som overdreven bekymring, mageplager, skolevegring eller at barnet trekker seg tilbake fra venner og aktiviteter. Hos Volvat tilbyr vi vurdering og støtte både til barnet og foresatte.

Kan eldre få angst?

Ja – også eldre kan oppleve angst. Symptomene ligner ofte dem man ser hos yngre, som bekymring, uro og kroppslige plager som hjertebank eller svimmelhet. Hos eldre blir angst likevel lettere oversett, fordi plagene ofte tilskrives fysisk sykdom eller alderdom.

Kan jeg ha angst selv om jeg er ung?

Ja – angst er den vanligste psykiske lidelsen blant unge, og rammer ofte allerede i tenårene eller tidlig i 20-årene. Det er lett å tenke at det går over av seg selv, men vedvarende angst og bekymring bør tas på alvor – også i ung alder.

Hvordan kan jeg støtte noen med angst?

Det viktigste er å ta personen på alvor, være tålmodig og la ting skje i deres tempo. Still åpne spørsmål, lytt uten å bagatellisere – og tilby støtte til å søke hjelp hvis det trengs. Hos Volvat kan du også få veiledning som pårørende.

Hva om jeg mister kontrollen foran andre?

Mange med angst er redde for å få panikkanfall, besvime, få diaré eller gjøre noe pinlig i situasjoner der andre ser på. Slike tanker er vanlige ved sosial angst og panikklidelse, og selv om de kan oppleves som dramatiske, er de ikke farlige.

Bestill time hos psykolog eller psykiater – uten henvisning

Det er ikke alltid lett å vite når man bør be om hjelp. Hos Volvat kan du bestille time direkte, fysisk eller digitalt, og få støtte som er tilpasset deg og din situasjon.

Kilder:

Legehåndboka: Angst (https://legehandboka.no/premium/handboken/kliniske-kapitler/psykiatri/symptomer-og-tegn/angst)

Legehåndboka: Angstlidelser hos barn og unge (https://legehandboka.no/premium/handboken/kliniske-kapitler/barnepsykiatri/tilstander-og-sykdommer/kliniske-tilstander/angstlidelser-hos-barn-og-unge)

Helsenorge.no: Angst (https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/)

Helsedirektoratet: Angst og depresjon – veileder (https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/psykisk-helse-rus-og-avhengighet/angst-og-depresjon)

Helsebiblioteket: Angst (https://www.helsebiblioteket.no/sykdom-og-behandling/psykisk-helse/angst)

Store medisinske leksikon: Angst (https://sml.snl.no/angst)

Rådet for psykisk helse: Angst (https://psykiskhelse.no/kunnskap/diagnoser-helseplager/angst/)

Kognitiv.no: Angstlidelser (https://kognitiv.no/ulike-lidelser/angstlidelser/)

Mayo Clinic: Anxiety – Symptoms and causes (https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/anxiety/symptoms-causes/syc-20350961)

Cleveland Clinic: Anxiety Disorders (https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/9536-anxiety-disorders)

Bandelow B, Michaelis S. (2015). Epidemiology of anxiety disorders in the 21st century. PubMed PMID: 26487813