Tinnitus (øresus)Bergen

Vårt behandlingstilbud i Bergen

• Tinnitus grunnet ørevoks
• Pulsatil tinnitus (pulserende øresus)

Tinnitus kort oppsummert

• Tinnitus kan være forbigående eller vedvarende
• Ofte knyttet til hørselstap eller støyskade, men kan også ha andre årsaker 
• Noen fungerer helt fint i hverdagen, mens andre opplever tinnitus som svært hemmende og psykisk belastende
• Det finnes ingen «kur», men det finnes heldigvis hjelp. Mange får god lindring av lydterapi, høreapparat, TRT eller mestringsteknikker
• Hvis tinnitus oppstår plutselig, ledsages av hørselstap, svimmelhet eller gir betydelig ubehag, må du kontakte lege umiddelbart

Hva er tinnitus?

Ved tinnitus opplever man en lyd (for eksempel ringing, piping eller susing) i ett eller begge ørene. Denne lyden kommer fra hørselssystemet, og ikke fra en ytre lydkilde. Det er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på ulike tilstander eller årsaker som har påvirket hørselen. 

Tinnitus er et vanlig problem, som rammer 15 % til 20 % av alle mennesker. Det er spesielt vanlig hos eldre mennesker, og hyppigheten av tinnitus øker for personer over 60 år.

Akutt og vedvarende tinnitus

Vi kan skille mellom akutt tinnitus og vedvarende tinnitus:

– Akutt tinnitus oppstår plutselig og varer vanligvis i opptil tre måneder. Denne fasen kan oppleves som krevende og stressende, men for mange vil plagene roe seg over tid.

– Vedvarende tinnitus er øresus som har vart i mer enn tre måneder, og hvordan den oppleves varierer fra person til person. Mange lever godt med tinnitus når de får riktig informasjon, veiledning og tiltak for mestring

Kristoffer Karpowicz, ØNH-spesialist ved Volvat

Symptomer på tinnitus

Lyden ved tinnitus kan være konstant eller komme og gå, og intensiteten kan variere over tid. 

Vanlige beskrivelser:

• Ringing
• Susing
• Piping
• Brumming
• Summing

For noen kan tinnitus være så plagsomt at det påvirker konsentrasjon, søvn og evnen til å oppfatte andre lyder i omgivelsene. 

I sjeldne tilfeller kan tinnitus oppleves som en rytmisk, pulserende lyd i takt med hjerteslag. Dette kalles for pulsatil tinnitus og bør alltid undersøkes av lege.

Komplikasjoner og plager ved tinnitus

Tinnitus kan oppleves svært ulikt fra person til person. For noen er lyden lite plagsom, mens andre kan oppleve betydelig redusert livskvalitet og nedsatt funksjon i hverdagen. 

Vanlige plager som følge av tinnitus kan være:

• Utmattelse
• Stress
• Søvnproblemer
• Konsentrasjonsvansker
• Problemer med hukommelsen
• Depresjon
• Angst og irritabilitet
• Hodepine

Tinnitus kan for noen gjøre det vanskelig å følge samtaler, særlig i omgivelser med bakgrunnsstøy. I mer alvorlige tilfeller kan dette føre til sosial tilbaketrekning og isolering fra arbeids- og sosialt liv.

– For noen kan tinnitus føre til bekymring, uro og søvnproblemer, særlig i starten. Frykten for hva lyden betyr, eller om den vil bli verre, kan i seg selv forsterke plagene.

Kristoffer Karpowicz, ØNH-spesialist ved Volvat

Hvis du opplever tinnitus som belastende i hverdagen, for eksempel ved påvirkning av søvn, konsentrasjon eller psykisk helse, bør du oppsøke lege for vurdering og råd om videre oppfølging.

Når bør man kontakte lege?

Du bør kontakte lege hvis tinnitus:

• Oppstår plutselig
• Er ledsaget av hørselstap eller svimmelhet
• Forverres over tid
• Påvirker søvn, konsentrasjon eller livskvalitet
• Fører til angst eller nedstemthet 

I tillegg, bør du oppsøke legehjelp hvis du utvikler øresus etter en øvre luftveisinfeksjon, for eksempel en forkjølelse, og øresusen ikke avtar eller forbedres innen en uke.

Hvordan kan Volvat hjelpe?

Hos Volvat blir tinnitus vurdert av erfarne ØNH-spesialister. Målet er å finne årsaken til plagene dine og vurdere hvilke tiltak som kan gi best mulig lindring og mestring.

Du får rask tilgang til spesialist, grundig medisinsk vurdering og tydelig informasjon underveis. Dersom det er behov for videre undersøkelser eller vurdering hos andre spesialister, sørger ØNH-spesialisten for riktig henvisning og oppfølging. 

– Ikke vent med å gå til legen hvis du plages av tinnitus. Med grundig utredning kan vi både utelukke alvorlig sykdom og finne riktig behandling som gjør det lettere å leve med tinnitus.

Kristoffer Karpowicz, ØNH-spesialist ved Volvat

Karpowicz forteller om at det finnes også mer spesialiserte behandlingsformer som Tinnitus Retraining Therapy (TRT) for pasienter med langvarig og plagsom tinnitus, som ikke lar seg behandle med vanlige tiltak. Dette vurderes først etter grundig medisinsk utredning hos ØNH-spesialist.

Hva forårsaker tinnitus?

Tinnitus er et symptom som kan ha mange ulike årsaker. Ofte er det knyttet til ulike forhold i hørselssystemet, men også andre medisinske tilstander kan forårsake eller forverre tinnitus. I noen tilfeller finner man ingen tydelig årsak til tinnitus.

Vanlige årsaker til tinnitus

De vanligste årsakene er knyttet til hørsel og øret:

• Hørseltap, særlig aldersrelatert hørseltap
• Støyskade, for eksempel etter langvarig eksponering for høye lyder som fra øretelefoner, konserter uten ørebeskyttelse, jobbrelaterte skader osv.
• Ørebetennelse eller væske i mellomøret
• Ørevoks som blokkerer øregangen
• Bivirkninger av enkelte medisiner, blant annet noen former for antibiotika, kreftmedisiner, vanndrivende medisiner og antidepressiva

Andre mulige årsaker 

Tinnitus kan også være forbundet med:

• Hode- eller nakkeskader, som kan påvirke nerver eller strukturer knyttet til hørselen
• Muskelspenninger i nakke eller skjeve, inkludert kjeveleddsplager (TMJ)
• Trykkforandringer i øret, for eksempel ved problemer med øretrompeten (Eustachian tube dysfunksjon)
• Ørebenforandringer, som kan påvirke lydledning i mellomøret 

Sjeldnere årsaker

I sjeldne tilfeller kan tinnitus være knyttet til:

• Ménières sykdom, tinnitus kan være et tidlig tegn på sykdommen, som innebærer en indre øreforstyrrelse forårsaket av unormal indre ørevæsketrykk
• Pulserende tinnitus, ofte relatert til endringer i blodstrøm
• Godartede svulster på hørselsnerven (akustisk nevrom)
• Andre tilstander som påvirker blodårer eller sirkulasjon i øret

Tinnitus og andre sykdommer

Tinnitus kan også forekomme i forbindelse med noen kroniske tilstander, som: 

• Diabetes
• Stoffskiftesykdommer
• Migrene
• Blodmangel (anemi)
• Autoimmune sykdommer

Tinnitus etter COVID-19

Det er rapportert flere tilfeller av tinnitus i forbindelse med covid-19. Etter pandemien har man sett en økning i øreskader i form av nedsatt hørsel, tinnitus og svimmelhet hos enkelte pasienter. Det forskes fortsatt på sammenhengen, men det er en teori om at covid-19 kan irritere eller påvirke hørselsnerven, og at tinnitus kan oppstå uker eller måneder etter infeksjon.

Utredning av tinnitus hos ØNH-spesialist

Utredningen av tinnitus starter med en grundig samtale der ØNH-spesialisten kartlegger symptomer og hvordan tinnitus påvirker deg i hverdagen. Målet med utredningen er å avklare årsaken til tinnitus, utelukke alvorlig sykdom og legge grunnlaget for riktig behandling og oppfølging.

Slik foregår utredningen steg for steg:

1. Samtale og symptomkartlegging

ØNH-spesialisten spør blant annet om:

• når tinnitus startet, og var det plutselig eller gradvis utvikling
• om lyden oppleves i ett eller begge ører (ensidig/tosidig)
• hvordan lyden oppleves (ringing, piping, susing), og om den varierer i styrke
• om tinnitus påvirkes av stress, søvn, koffein, lydmiljø eller fysisk aktivitet
• om du også opplever nedsatt hørsel, svimmelhet, trykkfølelse, smerter eller ørebetennelser
• eventuell støyeksponering (jobb, konserter, hodetelefoner) og medisinbrun

2. Undersøkelse av øret

ØNH-spesialisten undersøker øregangen og trommehinnen med et instrument (otoskop) for å se etter:

• ørevoks/vokspropp
• betennelse, væske eller andre forhold i øret

3. Hørselstest (audiologisk vurdering)

Som regel gjennomføres en hørselstest for å avklare om tinnitus er knyttet til hørselstap eller andre hørselsforandringer. Resultatet brukes til å vurdere videre tiltak, for eksempel høreapparat eller lydterapi.

4. Klinisk undersøkelse av hode, nakke og kjeve ved behov

Dersom symptomene tyder på at tinnitus kan henge sammen med muskelspenninger, kjeveplager eller nakkesmerter, kan ØNH-spesialisten utføre fysisk undersøkelse eller henvise videre til oppfølging hos fysioterapeut. Dette vurderes individuelt.

5. Vurdering av behov for videre undersøkelser

Basert på funnene vurderer ØNH-spesialisten om det er behov for tilleggsundersøkelser. Dette kan være aktuelt særlig ved:

• nyoppstått eller tydelig ensidig tinnitus
• samtidig ensidig hørselstap
• pulserende tinnitus i takt med hjerteslag
• andre nevrologiske symptomer

Ved behov kan det være aktuelt med undersøkelser som MR eller CT for å utelukke sjeldne tilstander som kan påvirke hørselsnerven eller andre strukturer.

6. Oppsummering og plan

Etter undersøkelsen vil ØNH-spesialisten gå gjennom funnene med deg og sammen blir dere enige om tiltak og eventuell vider behandling. Det kan for eksempel være:

• behandling av underliggende årsak (hvis den avdekkes)
• råd om mestring og tiltak i hverdagen
• lydterapi/høreapparat ved hørselstap
• henvisning til psykolog (CBT), fysioterapeut eller videre utredning ved behov

Mange opplever det som betryggende å få en forklaring på hva tinnitus skyldes, selv når lyden ikke kan fjernes helt.

Behandling av tinnitus

Det finnes i dag ingen behandling som kan fjerne tinnitus helt. Mange opplever likevel betydelig lindring ved behandling som reduserer eller maskerer lyden slik at man ikke merker øresusen i like stor grad. Noen kan oppleve en merkbar forbedring ved behandling av en eventuell underliggende årsak. 

Behandling av tinnitus tilpasses individuelt, og avhenger av hva som er årsaken til plagene og hvordan de påvirker deg i hverdagen. 

Mulige behandlingstiltak kan være:

• Behandling av underliggende årsaker
• Fjerning av ørevoks
• Høreapparat eller lydterapi
• Tinnitus Retraining Therapy (TRT)
• Kognitiv atferdsterapi
• Vurdering og eventuelt justering av medisiner

Lydterapi og lyddemping 

Selv om mange ikke blir kvitt tinnitus helt, finnes det behandling som kan gjøre lyden mindre fremtredende. Lydterapi tilfører bakgrunnslyd som kan redusere kontrasten mellom tinnitus og stillhet og overdøve pipingen/ringingen man hører, særlig i rolige omgivelser.

Da kan man bruke høreapparat, hvit støy eller egne lydmaskeringsapparater. Denne behandlingsformen er ikke egnet for alle, og vurderes individuelt av behandlende lege. Lydmaskering brukes særlig ved tinnitus som ikke kan knyttes til en konkret årsak i øret som kan behandles.

Tinnitus Retraining Therapy (TRT)

For noen med langvarig og plagsom tinnitus kan det være aktuelt med mer spesialisert behandling. En av metodene som brukes ved enkelte hørselsklinikker, er Tinnitus Retraining Therapy (TRT).

TRT er en strukturert behandlingsmetode som har som mål å redusere reaksjonen på tinnitus, slik at lyden oppleves mindre belastende i hverdagen. Behandlingen fokuserer ikke på å fjerne selve tinnituslyden, men på å hjelpe hjernen med å slutte å reagere med stress, uro eller ubehag. 

Behandlingen består vanligvis av:

• grundig informasjon og veiledning om hvordan tinnitus oppstår og påvirker nervesystemet
• individuell lydbehandling, ofte med høreapparat eller lydgenerator
• tett oppfølging over tid, vanligvis over flere måneder

TRT tilbys av spesialiserte hørselsklinikker og er som regel en helprivat behandling.

Hos Volvat starter alltid behandlingsløpet med en grundig medisinsk utredning hos ØNH-spesialist.  Vi vurderer først om tinnitus kan behandles på bakgrunn av en medisinsk årsak, og henviser videre ved behov. 

I enkelte tilfeller kan vi henvise videre til ekstern hørselsklinikk for spesialisert behandling med TRT, som en del av et samarbeid vi har med klinikken. Hver pasient som er egnet for behandling, må kun betale en egenandel for behandling på den eksterne klinikken. 

Eventuell oppfølging vurderes individuelt fra pasient til pasient.

Medisiner

Det finnes ingen legemidler som kan kurere tinnitus. Likevel kan medisiner i noen tilfeller brukes for å behandle en underliggende tilstand som har forårsaket eller forsterket tinnitus, og dermed redusere alvorlighetsgraden av symptomer eller komplikasjoner. Enkelte medisiner kan også lindre tilleggsplager som søvnproblemer, angst eller depresjon som kan følge med tinnitus.

Terapi

For mange oppleves tinnitus som mentalt og følelsesmessig belastende, særlig når lyden påvirker søvn, konsentrasjon eller skaper bekymring i hverdagen. I slike tilfeller kan terapi være til god hjelp. 

Terapi handler ikke om å fjerne lyden, men om å lære seg strategier for å håndtere tinnitus på en måte som gjør at den tar mindre plass i hverdagen. 

Kognitiv atferdsterapi (CBT) hos psykolog er den best dokumenterte metoden, og kan bidra til å redusere stress, bekymring og oppmerksomhet rettet mot tinnitus. 

Andre teknikker, som avspenning og biofeedback, kan også være aktuelle. Biofeedback er en psykofysiologisk behandlingsmetode som innebærer at man får tilbakemelding på kroppslige reaksjoner som muskelspenning, pust eller puls, og lærer teknikker for å redusere stress og spenning som kan forsterke tinnitus. Disse teknikkene utføres ofte av psykolog eller fysioterapeut med spesialkompetanse på psykomotorisk behandling.

Fysioterapeut

Hos noen kan tinnitus være knyttet til muskulære spenninger i nakke, skuldre eller kjeve. I slike tilfeller kan behandling hos fysioterapeut være nyttig for å redusere plagene.

Hva kan øke risikoen for å få tinnitus?

Alle kan oppleve tinnitus, men enkelte faktorer kan øke risikoen for å utvikle eller forverre symptomene. 

Vanlige risikofaktorer for tinnitus:

• Høy støyeksponering – langvarig eller gjentatt eksponering for høye lyder, for eksempel maskiner, skytevåpen, konserter eller høy musikk fra øretelefoner er vanlige risikofaktorer for støyrelatert hørselstap og tinnitus
• Alder – Når man blir eldre, reduseres antall fungerende nervefibre i ørene, og kan forårsake hørselsproblemer som ofte er forbundet med øresus
• Kjønn – Menn har noe høyere forekomst av tinnitus enn kvinner
• Visse helseforhold – hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes eller tidligere hode- eller nakkeskader øker også risikoen 

Hvordan kan man selv redusere risikoen for å få tinnitus?

I mange tilfeller er øresus et resultat av noe som ikke kan forhindres. Det er likevel visse forholdsregler du kan ta, for å redusere risikoen for utvikling av ulike typer øresus. Dette inkluderer følgende: 

• Bruk av hørselsvern (begrens eksponeringen for høye lyder)
• Skru ned volumet på musikk (både med og uten bruk av hodetelefoner)
• Ta vare på kardiovaskulær helse (tren, spis riktig, hold deg aktiv)
• Begrens alkohol, koffein og nikotin (stoffer som påvirker blodstrømmen og bidrar til øresus)

ØNH-spesialisten, Kristoffer Karpowicz, anbefaler å ta bevisste valg for å ivareta egen hørsel.

– Husk å ivareta hørselen, spesielt i situasjoner hvor støynivået er høyt. Bruk ørepropper på konsert, unngå å stå nærme høyttalere og reduser lydnivået på musikk når du kan.

Prognose ved tinnitus

Prognosen ved tinnitus varierer. Hos noen kan symptomene avta eller forsvinne over tid, mens andre kan oppleve vedvarende plager. 

Selv når tinnitus ikke kan fjernes helt, opplever mange at riktig informasjon, behandling og mestringstiltak gjør det lettere å leve godt med tilstanden.

Ofte stilte spørsmål om tinnitus

Er det mulig å bli kvitt tinnitus?

I dag finnes det ingen kur som fjerner tinnitus helt. Hos noen kan tinnitus være forbigående, mens andre opplever vedvarende plager. Mange får likevel betydelig lindring gjennom behandling som lydterapi, kognitiv atferdsterapi, stressmestring og høreapparater.

Hva er tinnitus et symptom på?

Tinnitus er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom som kan ha ulike årsaker. Det kan blant annet være knyttet til hørselstap, støyskade, stress, ørebetennelse, muskelspenninger i nakke eller kjeve, stress eller andre medisinske tilstander. I noen tilfeller finner man ingen klar årsak.

Er øresus og tinnitus det samme?

Ja. Øresus og tinnitus betyr det samme. Tinnitus er det medisinske begrepet, mens øresus er et mer folkelig uttrykk for samme symptom.

Kan stress gi tinnitus?

Ja, stress kan både utløse og forverre tinnitus. Stress kan forårsake muskelspenninger, påvirke søvn og gjøre nervesystemet mer følsomt for lyder, som kan føre til at tinnitus oppleves sterkere.

Kan stiv nakke gi tinnitus?

Ja, muskelspenninger i nakke, skuldre eller kjeve kan bidra til eller forverre tinnitus. Dette gjelder særlig ved kjeveleddsplager (TMJ) eller langvarige muskelspenninger.  

Kan høyt blodtrykk gi øresus?

Høyt blodtrykk kan i enkelte tilfeller gi tinnitus, særlig i form av pulserende tinnitus, der lyden oppleves i takt med pulsen. Pulserende tinnitus bør alltid vurderes av lege.

Hvilke matvarer trigger tinnitus?

Noen opplever at koffein, alkohol, salt eller kunstige søtningsmidler kan forverre tinnitus. Reaksjonen varierer fra person til person, og det kan være nyttig å følge med på hva som påvirker dine symptomer.

Blir tinnitus verre med årene?

Tinnitus kan endre seg over tid. Hos noen kan plagene forverres, mens andre opplever at tinnitus blir mindre plagsomt etter hvert. Med riktig informasjon, behandling og mestringstiltak opplever mange god bedring i hvordan tinnitus påvirker hverdagen.

Kan ørevoks gi tinnitus?

Ja, ørevoks kan gi tinnitus hvis det tetter øregangen. En vokspropp kan føre til nedsatt hørsel og øke lyden man hører ved tinnitus. Fjerning av ørevoks kan da redusere disse plagene.

Blir tinnitus bedre med høreapparat?

For mange med tinnitus i kombinasjon med hørseltap, kan høreapparat bidra med å lindre symptomer. Ved å forsterke ytre lyder blir tinnitus mindre fremtredende og lettere å ignorere

Kilder

• Helsebiblioteket. Øresus - Tinnitus. Helsebiblioteket.no. Sist oppdatert 7. juli 2025. TNedlastet: 26. desember 2025.
• Oslo Universitetssykehus. Øresus (tinnitus). sslo-universitetssykehus.no. Sist oppdatert ikke oppgitt. Nedlastet: 26. desember 2025.
• Norsk Elektronisk Legehåndbok. Tinnitus, øresus. legehandboka.no. Sist oppdatert 23. Mai 2024. Nedlastet: 26. Desember 2025