Utredning av blodsykdommer

Utredning av blodsykdommer

Blodsykdommer, fellesbetegnelse for sykdommer som angriper de bloddannende og blodregulerende organene: benmarg, lymfeknuter og milt. Eksempler er agranulocytose, anemier, blødersykdommer, leukemier, polycytemi og trombocytopeni.

Allmenn diagnostikk; anemi; blodcelleforandringer; forhøyet SR; forstyrrelse i jernhusholdningen; mistanke om blodkreft. Ved behov utføres benmargsundersøkelse (cristabiopsi; benmargsaspirat til utstryk og flow-undersøkelser).

Benmargsprøve og undersøkelse

I utredningen om det foreligger en blodsykdom er det ofte nødvendig å undersøke det bloddannende organet som er benmargen. Det tas da en benmargsprøve. Undersøkelsen omfatter vanligvis en benmargsaspirasjon (cristabiopsi; utstryk og flow-undersøkelser) og/eller en vevsprøve fra hoftekammen.

Vevsprøvetaking fra hofekammen

Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse. Pasienten ligger så godt som mulig på den siden han/hun ikke skal stikkes. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Detter markeres.

Pasienten får lokalbedøvelse. Pasienten vil kjenne det litt når sprøytespissen treffer den ytre benhinnen (periost). Når bedøvelsen har fått virke, gjøres et lite innsnitt for prøvetakingen. En nål føres inn gjennom cortex, knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse. Noen pasienter kan merke litt ubehag når spissen går gjennom det ytre knokkelvevet. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte. Videre gjøres eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en noe tykker nål (stanse). Vevsprøven tas ut , og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over.

Det er liten risiko for komplikasjoner etter undersøkelsen. Bandasjen skal holdes ren og tørr i 4-5 dager. Det skal brukes dusjbandasje.

Kilder:
Store norske leksikon
Kreftlex