Hyperparatyreoidisme

Hva er hyperparatyreoidisme?

Hyperparatyreoidisme er en sykdom hvor biskjoldbruskkjertlene (paratyreoidea) produserer for store mengder av hormonet PTH (paratyreoideahormon). Funksjonen til dette hormonet er å regulere kalsiumnivået (kalknivå) i kroppen. Dersom det skilles for store mengder, vil det føre til et for høyt kalsiumnivå i blodet og skjelettet tappes dermed for kalk.

Årsaken til overproduksjon av PHT kan skyldes ulike forhold: 

• Feil i kroppens eget immunsystem 
• Svulster i kjertlene, dette er vanlig i rundt åtte av ti tilfeller (godartet liten svulst)
• Økt vekst av kjertlene

Hvor mange har hyperparatyreoidisme?

Vi regner med at omtrent 1 av 1000 personer i Norge har hyperparatyreoidisme. Sykdommen er vanligere hos kvinner og oppstår oftere hos de over 50 år. Som regel er det sammenheng mellom personer med påvist hyperparatyreoidisme og nyrestein, da nyrestein kan utløses av økt utskillelse av kalsium gjennom nyrene.  

Adenom 

Ved hyperparatyreoidisme har én eller flere av biskjoldbruskkjertlene utviklet seg til et adenom. Dette er en godartet hormonproduserende svulst som lager for mye parathyreoideahormon (PTH eller parathormon). 

Hva skjer i kroppen ved for mye parathyreoideahormon (PTH)?

En overaktiv biskjoldbruskkjertel lager for mye av hormonet parathyreoideahormon (PTH), som videre gir kroppen din signaler om å produsere mer kalsium

Da responderer kroppen med: 

• å frigjøre mer kalsium i blodet fra beina i kroppen (hvor mesteparten av kalsiumet er lagret). Tap av kalsium svekker bein og øker risikoen for brudd 
• fordøyelseskanalen absorberer mer kalsium fra maten du spiser 
• å la nyrene beholde kalsium og returnere det til blodet i stedet for å skylle det ut i urinen. For mye kalsium i nyrene kan føre til dannelse av nyrestein 

Symptomer på hyperparatyreoidisme

Er sykdommen i tidlig fase kan det hende at du ikke opplever noen symptomer, og de er vanligvis svake. Over halvparten av pasienter får ingen symptomer. Mange får derfor diagnosen ved en tilfeldighet hos legen. 

Ved langvarig hyperparatyreoidisme kan man oppleve symptomer som: 

• Tretthet og depresjon 
• Svimmelhet og kvalme
• Dårlig matlyst 
• Vondt i muskler og ledd 
• Konsentrasjonsvansker
• Økt vannlating, tørste og nyresvikt 
• Nyrestein, nyrekolikk 
• Høyt blodtrykk 
• Lav bentetthet, smerter i ben 
• Magesår, treg tarmfunksjon, forstoppelse, smerter og ubehag i øvre del av magen, betennelse i bukspyttkjertelen

Hvordan oppstår hyperparatyreoidisme? 

Det er to typer hyperparatyreoidisme, primær og sekundær: 

Ved primær hyperparatyreoidisme lager biskjoldbruskkjertlene dine for mye PTH, noe som fører til at kalsiumnivået i blodet stiger.

Årsaker til primær hyperparatyreoidisme: 

• En godartet vekst (adenom), på en enkelt biskjoldbruskkjertel. Adenomet får kjertelen til å overprodusere PTH. Dette er den vanligste årsaken til hyperparatyreoidisme. 
• To eller flere av biskjoldbruskkjertlene blir forstørret, en tilstand som kalles hyperplasi, og produserer for mye hormon. 
• Strålebehandling mot nakkeområdet 
• Arvelige tilstander, som multippel endokrin neoplasi type 1 (sjelden)
• Kreft i biskjoldbruskkjertelen (sjelden) 

Ved sekundær hyperparatyreoidisme oppstår det overaktivitet i biskjoldbruskkjertlene som respons på en annen tilstand som forårsaker kalsiumtap. Denne overaktiviteten i biskjoldbruskkjertelen er kroppens forsøk på å holde kalsiumnivået normalt. Eksempler på tilstander som senker kalsiumnivået er nyresvikt, alvorlig vitamin D-mangel og alvorlig kalsiummangel. 

Utredning av hyperparatyreoidisme

Hyperparatyreoidisme kan være vanskelig å oppdage med tanke på at det ikke alltid er tydelige symptomer. Ofte oppdages tilstanden gjennom en tilfeldig blodprøve. Ved forhøyet nivå av hormonet PTH og kalsium i blodet, undersøker våre spesialister på Stoffskiftesenteret deg for å avklare om du har hyperparatyreoidisme. 

Vanlige undersøkelser innebærer blod- og urinprøver, samt bentetthetsmåling og røntgen/CT. Endokrinologen/indremedisiner vil justere eventuell bruk av medisiner basert på resultatene.  

Ved utredning av primær hyperparatyreoidisme vil en blodprøve vise et unormalt høyt nivå av kalsium og parathyreoideahormon. Da vil vi undersøke deg videre og se etter vekster på biskjoldbruskkjertlene eller forstørrelse av kjertelen(e). 

Oversikt over andre tester det kan være nødvendig å utføre for å se etter komplikasjoner av hyperparatyreoidisme kan omfatte: 

• En blodprøve for å sjekke vitamin D-nivået. Det er vanlig å ha lavt vitamin D-nivå hvis du har hyperparatyreoidisme
• Bentetthetstest (DXA-test) for å sjekke bentap
• Ultralyd eller annen bildediagnostikk av nyrene for å se etter nyrestein 
• En 24-timers urinprøve for å måle mengden kalsium og andre kjemikalier i urin for å finne årsaken til hyperparatyreoidisme
• Blodprøver for å sjekke hvor godt nyrene fungerer 

Behandling 

Hensikten med behandling er å normalisere kalsiumnivået i blodet. Ved milde symptomer kan legen blant annet anbefale kostholdsendringer og fysisk aktivitet, for å forebygge benskjørhet og forverring av symptomer. Det kan i noen tilfeller være aktuelt med regelmessige kontroller hver 3-6 måned for å overvåke tilstanden. 

Dersom du opplever sterke symptomer, kan det være aktuelt med kirurgi. Da fjerner vi adenomet som produserer for mye av PTH hormonet.