Ablasjon (kateterablasjon) – behandling ved atrieflimmer og hjerterytmeforstyrrelser

Hva er ablasjon?

Ablasjon (kateterablasjon) er en moderne behandling for atrieflimmer og andre hjerterytmeforstyrrelser. Med et lite inngrep via blodårene kan legen nøytralisere de områdene som skaper hjerterytmeforstyrrelse. Målet er å gi deg færre symptomer, mer stabil puls og bedre livskvalitet – uten behov for kirurgi.

I hjertet handler det om elektriske signaler som ikke følger normale baner, slik at hjertet slår for raskt eller uregelmessig – typisk ved atrieflimmer. Mange merker dette som hjertebank, uro, tung pust eller redusert yteevne.

Under en ablasjon fører legen flere tynne elektroder inn i hjertet via blodårene. En av elektrodene har en spesiell spiss som bruker varme (radiofrekvens) eller kulde (kryo) for å behandle områder som utløser rytmeforstyrrelsen.

Den vanligste prosedyren ved atrieflimmer kalles lungeveneisolering (PVI). Her nøytraliseres elektriske signaler som oppstår i overgangen mellom lungevenene og venstre forkammer. Behandlingen er mest brukt ved anfallsvis og vedvarende (paroksysmal og persisterende) atrieflimmer, og gir ofte tydelig symptomlindring.

I noen tilfeller – særlig ved permanent atrieflimmer der pulsen forblir høy til tross for medisiner – kan man i stedet benytte en metode kalt AV-knuteablasjon. Denne teknikken brukes også når annen behandling ikke er mulig. Her blokkeres overledning av signalene fra forkamrene til hovedkamrene. Samtidig settes det inn en pacemaker, som overtar styringen av hjerterytmen permanent. 

Utredning hos Volvat

For å bli henvist til ablasjon på sykehus trenger du en vurdering hos kardiolog – bestill time til utredning hos Volvat.

Ablasjon i Norge

• I 2024 ble det rapportert nær 4 000 kateterablasjoner i Norge
• Rundt 70 % av inngrepene var behandling for atrieflimmer
• Gjennomsnittsalderen var 62 år
• Omtrent en tredel av pasientene var kvinner

Kilde: AblaNor årsrapport 2024

Når anbefales ablasjon?

Ablasjon brukes ved mange typer hjerterytmeforstyrrelser – enten når medisiner ikke gir god nok effekt, eller som førstevalg der dette vurderes som mest hensiktsmessig. I noen tilfeller kan ablasjon også være et alternativ til livslang bruk av rytmestabiliserende medisiner.

Behandlingen anbefales som førstevalg ved paroksysmal atrieflimmer, og vurderes som et mulig alternativ ved persisterende atrieflimmer. Hvis du har hjertesvikt i tillegg til atrieflimmer med vedvarende høy puls, kan ablasjon bidra til redusert dødelighet, bedre livskvalitet og færre sykehusinnleggelser. 

Paroksysmal atrieflimmer er episoder med atrieflimmer som går over av seg selv. De varer som regel 1–2 dager, men kan i noen tilfeller vare opptil en uke.

Persisterende atrieflimmer er episoder med atrieflimmer som ikke går over av seg selv i løpet av 7 dager, men kan behandles med medisiner eller elektrokonvertering for å få tilbake normal sinusrytme.

Når anbefales det ikke?

Ablasjon er ikke alltid den beste løsningen. I noen tilfeller, som ved svært langvarig atrieflimmer, er ikke sannsynligheten for god effekt like høy. Det finnes også situasjoner hvor risikoen for komplikasjoner regnes som for høy. Dette kan for eksempel gjelde ved blodpropp i hjertet, alvorlig hjertesvikt, betydelig forstørret venstre forkammer, høy alder, aktive infeksjoner, eller andre tilstander som fører til svekket helse.

Ingen av disse faktorene er avgjørende alene – det gjøres alltid en individuell vurdering. 

Ablasjon ved andre rytmeforstyrrelser

Ablasjon kan også være aktuelt ved andre rytmeforstyrrelser – som atrieflutter, AVNRT (atrioventrikulær nodal reentry-takykardi) og Wolff-Parkinson-White (WPW) syndrom. Felles for disse tilstandene er at de skyldes unormale elektriske baner i hjertets forkamre eller ledningssystem, noe som ofte gir rask og regelmessig puls.

Behandlingen tilpasses den enkelte rytmeforstyrrelsen. Ved atrieflutter rettes ablasjonen ofte mot et område i høyre forkammer, hvor forstyrrelsen vanligvis har sitt utspring.

Effekt av ablasjon ved atrieflimmer – hva kan du forvente?

Ablasjon gir i de fleste tilfeller gode resultater – særlig når behandlingen utføres tidlig i forløpet. Store studier, blant annet CABANA, viser at pasienter som får ablasjon opplever bedre livskvalitet enn de som får medikamentell behandling alene.

Hos mange forsvinner flimmeret helt, mens andre får færre og mildere episoder. Selv om hjerterytmen ikke alltid normaliseres fullstendig, opplever de fleste en tydelig bedring – med roligere puls, bedre søvn og mer energi. 

Rundt 70 % av pasientene med paroksysmal atrieflimmer er uten tilbakefall ett år etter første ablasjon, ifølge Legemiddelhåndboka. For persisterende atrieflimmer er andelen omtrent 60 %.

Mange klarer seg med én ablasjon, men det er ikke uvanlig å trenge flere ablasjoner over tid.

Slik foregår en ablasjon – trinn for trinn

Nedenfor beskriver vi et typisk forløp på sykehus. Volvat utfører ikke selve ablasjonen, men vi gjør utredningen som trengs i forkant. Bestill time for utredning hos kardiolog.

1: Før ablasjon

Under utredningen møter du en av våre erfrane hjertespesialister. Her får du god informasjon, svar på spørsmålene dine og en individuell vurdering basert på symptomer og sykehistorie. Mange opplever det som trygt å ha med en pårørende til samtalen. Du er også alltid velkommen til å ta kontakt i etterkant dersom du har spørsmål.

Forberedende undersøkelser bidrar til at behandlingen blir trygg og tilpasset deg. De omfatter vanligvis EKG, blodprøver, blodtrykksmåling og ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). I noen tilfeller tas også CT for å kartlegge hjertets anatomi mer detaljert. Basert på funnene fra undersøkelsen, henviser vi videre til det offentlige for eventuell behandling. 

I ukene før ablasjon:

De fleste trenger blodfortynnende medisiner i minst 3–4 uker før ablasjon, for å redusere risikoen for blodpropp. Dette kan være en såkalt DOAK (ny type blodfortynnende, som apiksaban eller rivaroksaban) eller warfarin – hvor INR må holdes stabil mellom 2,0 og 3,0.

Noen ganger anbefales det en pause i rytmestabiliserende medisiner før ablasjon – dette vurderes individuelt. Du får tydelige råd og god oppfølging, slik at du føler deg trygg på hva som gjelder for deg.

Kvelden og morgenen før:

Personlig hygiene: Du kan dusje kvelden før eller på morgenen før du kommer. Unngå sminke, hudkrem, parfyme, neglelakk og smykker. Bruk gjerne løstsittende klær som er enkle å ta av og på.

• Faste: Du skal faste i minst 6 timer før behandlingen. Det betyr ingen mat, melk, juice, tyggegummi, snus eller røyk. Klare væsker som vann, saft eller kaffe uten melk kan drikkes frem til 2 timer før.
• Morgenmedisiner: Hvis du bruker faste medisiner, får du tydelig beskjed på forhånd om hvilke medisiner du skal ta – og hva du eventuelt skal vente med.

Når du kommer til sykehuset:

Når du blir tatt imot på sykehuset, legges det inn en venekanyle i armen. I noen tilfeller legges det også inn et blærekateter – for eksempel ved hjertesvikt eller hvis det kan bli vanskelig å stå opp rett etterpå.

2: Under inngrepet

Mange kjenner på litt nervøsitet før inngrepet – det er helt vanlig. Under selve behandlingen ligger du godt til rette og kobles til utstyr som overvåker hjerterytme, puls og blodtrykk. Du får smertestillende og beroligende medisiner. Doseringen tilpasses dine behov.

Dette skjer steg for steg:

• Lokalbedøvelse i lysken: Du får bedøvelse der katetrene skal føres inn – som regel i høyre lyske. Du kan kjenne et kort stikk, men de fleste opplever det som lite ubehagelig.
• Katetrene føres til hjertet: Legen fører tynne, myke katetre gjennom blodårene og inn til hjertets innside – der rytmeforstyrrelsen har sitt utspring.
• Kartlegging av elektriske signaler: Man undersøker hvor i hjertet de forstyrrende impulsene starter, slik at behandlingen kan rettes mot riktig område.
• Behandling av området: Når riktig sted er lokalisert, nøytraliseres det med varme (radiofrekvens) eller kulde (kryo), slik at signalene ikke sprer seg videre.
• Hvordan det kan kjennes: Du kan kjenne varme, trykk, smerte eller en uvant følelse i brystet. Dette er normalt og går raskt over. Mange synes behandlingen er mindre ubehagelig enn de hadde sett for seg.

Selve behandlingen tar vanligvis mellom 2 og 4 timer, avhengig av hvilken rytmeforstyrrelse som behandles. I noen tilfeller gis et kortvarig elektrisk støt i lett narkose (elektrokonvertering) for å gjenopprette normal hjerterytme. Du er i lett narkose mens det skjer, og selve støtet varer bare et øyeblikk – det merkes ikke.

3: Etter inngrepet

Etter inngrepet blir du værende til observasjon i noen timer. Man følger nøye med på hjerterytme, blodtrykk og allmenntilstand – og passer på at du har det bra. De fleste kan reise hjem samme dag, men noen anbefales å overnatte – for eksempel ved langvarig inngrep, høy alder eller behov for litt ekstra oppfølging.

Det er vanlig å føle seg trøtt og litt omtåket rett etterpå. Ømhet eller blåmerker i lysken der kateteret ble ført inn er heller ikke uvanlig, og dette gir seg som regel raskt. Før hjemreise får du tydelige råd om hva du bør være oppmerksom på. 

Dette er viktig å vite etter ablasjon:

• Blodfortynnende behandling: For de fleste anbefales det å bruke blodfortynnende medisiner en stund etter ablasjonen – for å beskytte mot blodpropp.
• Effekten kommer gradvis: Det er vanlig med litt rytmevariasjon i starten – hjertet trenger tid til å stabilisere seg etter inngrepet.
• Aktivitet og hvile: Etter et par dager kan du vanligvis begynne å bevege deg normalt igjen, men unngå tunge løft og hard trening den første uken. Gradvis økning i aktivitet reduserer risiko for komplikasjoner.
• Bilkjøring: De fleste kan kjøre bil igjen etter 24 timer. Hvis du har hatt svimmelhet, fått sterke medisiner eller er usikker, kan det være lurt å vente litt lenger. Du får konkrete råd om dette før du reiser hjem.

Risiko og komplikasjoner ved ablasjon

Ablasjon er en godt etablert behandling, og de fleste gjennomfører inngrepet uten problemer. Som ved alle prosedyrer finnes det en viss risiko – men alvorlige komplikasjoner er sjeldne.

Ifølge Legehandboka er den samlede komplikasjonsraten ved ablasjon rundt 4 %. De fleste bivirkninger er milde og går raskt over. Noen av tallene gjelder de samme pasientene og kan derfor overlappe.

Vanlige og milde bivirkninger kan være:

• Ømhet i lysken der kateteret ble ført inn
• Blåmerker eller lett hevelse
• Lett ujevn puls de første dagene

Mer alvorlige komplikasjoner er sjeldne:

• Tamponade (væske/blod som samler seg rundt hjertet): forekommer hos ca. 0,6 %.
• Hjerneslag eller TIA (drypp): sees hos ca. 0,04 %.
• Vaskulære komplikasjoner: sees hos ca. 0,6 % (for eksempel blødning eller blodansamling i lysken der kateteret legges inn, eller forsnevring i lungevenene).
• Dødelighet: svært lav – på 0,1 til 0,5 %. Risikoen er størst hos pasienter med alvorlig hjertesykdom eller andre bakenforliggende risikofaktorer. 

Beslutningen om ablasjon tas på bakgrunn av utredningen – etter en grundig vurdering av nytte og risiko.

Når bør du kontakte lege? 

Etter en ablasjon er det vanlig med lette, forbigående brystsmerter, litt sårhet i halsen og ujevn puls de første dagene. Ømhet eller blåmerker i lysken der kateteret ble ført inn er også normalt og går raskt over.

Ta kontakt med lege umiddelbart dersom du opplever:

• Sterke eller plutselige brystsmerter
• Høy feber
• Nummenhet eller redusert kraft i armer eller bein
• Blødning, hevelse eller økende smerter ved innstikkstedet

Andre behandlingsmuligheter ved atrieflimmer

Ablasjon er én av flere behandlingsmuligheter ved atrieflimmer. Andre alternativer kan også gi god effekt – enten alene eller i kombinasjon – avhengig av symptomer og hjertefunksjon.

Medisiner og elektrokonvertering brukes ofte for å gjenopprette og bevare normal hjerterytme – særlig ved plagsomme symptomer. Elektrokonvertering innebærer et kortvarig elektrisk støt i lett narkose, og brukes særlig ved nylig oppstått atrieflimmer. Rytmestabiliserende medisiner – som flekainid, dronedaron, amiodaron eller sotalol – kan bidra til færre anfall og bedre livskvalitet. Dersom målet er å senke pulsen uten å påvirke selve hjerterytmen, kan det være aktuelt å bruke betablokkere eller kalsiumblokkere.

Hos noen kan det være riktig å la selve rytmeforstyrrelsen stå ubehandlet – særlig ved milde symptomer og stabil puls. Samtidig har det stor verdi å behandle underliggende årsaker som høyt blodtrykk, overvekt, søvnapné eller diabetes, da dette kan redusere anfall, øke effekten av annen behandling og bidra til å forebygge nye episoder. Blodpropprisikoen vurderes alltid – og mange trenger blodfortynnende medisiner, selv ved lite plagsomme symptomer.

Få en trygg vurdering hos Volvat

For mange med atrieflimmer kan ablasjon bidra til en mer stabil rytme, færre plager og økt energi i hverdagen. Våre erfarne kardiologer hjelper deg gjerne med å vurdere om dette kan være den rette behandlingen for deg, eller om du bør starte på en annen behandlingsplan.

Har du spørsmål?

Du er alltid velkommen til å ta kontakt – eller lese videre nedenfor, hvor vi har samlet svar på det mange lurer på.

Vanlige spørsmål om ablasjonsbehandling

Er ablasjon ved atrieflimmer farlig?

Ablasjon betraktes som en trygg behandling ved hjerterytmeforstyrrelser. Før behandlingen vurderes nytte og risiko nøye, og selve inngrepet gjennomføres etter nasjonale retningslinjer for å ivareta tryggheten.

Er det vanlig med ubehag eller bivirkninger etter ablasjon?

Det er vanlig med litt ømhet eller noen blåmerker i lysken der kateteret ble ført inn. Noen kan også oppleve uregelmessig puls eller føle seg slitne i dagene etterpå. Slike plager er vanlige etter en ablasjon, og går vanligvis gradvis over av seg selv.

Hvor lang tid tar det før ablasjon virker?

Effekten merkes ofte gradvis. Mange føler seg bedre etter noen uker, men hjertet trenger tid til å stabilisere seg – litt urolig rytme i starten er derfor helt normalt. Om ablasjonen har vært vellykket eller mislykket, vurderes først etter tre måneder.

Kan man bli helt kvitt atrieflimmer etter ablasjon?

Hos mange forsvinner atrieflimmeret helt etter ablasjon, mens andre fortsatt kan oppleve lette eller sjeldne episoder. Selv om rytmeforstyrrelsen ikke forsvinner fullstendig, får de fleste færre plager og bedre livskvalitet.

Hvor stor er sjansen for at atrieflimmer kommer tilbake etter ablasjon?

Selv om ablasjon generelt gir god og varig effekt, er det ikke uvanlig med tilbakefall – særlig etter første inngrep. Rundt 20–30 % får tilbakefall over tid, ofte fordi hjertet danner nye elektriske signalveier. Mange har likevel god nytte av en ny ablasjon hvis symptomene vender tilbake.

Aktivitet og trening etter ablasjon ved atrieflimmer – hvor raskt kan jeg starte igjen?

De fleste kan være i lett aktivitet, som rolig gange eller husarbeid, etter et par dager. For å la hjertet og innstikkstedet gro, bør du unngå tunge løft, hard trening og høy puls den første uken. Mosjon kan trappes opp gradvis, og mer intensiv trening anbefales først etter kontrolltime hos legen – som regel etter 3 mnd. Lytt til kroppen og øk belastningen i ditt eget tempo.

Kan jeg kjøre bil etter ablasjon?

De fleste kan kjøre igjen etter 24 timer, avhengig av formen din etter inngrepet. Hvis du opplever svimmelhet, har besvimt, eller har fått beroligende medisiner, bør du vente litt lenger. Legen gir deg alltid tydelige råd før du reiser hjem.

Kan man få ablasjon selv om man er over 75 år?

Alder i seg selv er sjelden til hinder. Behandlingen vurderes individuelt – ut fra symptomer, helsetilstand og nytte versus risiko. Mange eldre har god effekt – særlig når symptomene er plagsomme, og annen behandling ikke har hjulpet tilstrekkelig.