Høyt kolesterol – hva betyr det for helsen din?

Høyt kolesterol – kort oversikt

• Merker det sjelden – men kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom
• Oppdages ofte tilfeldig ved blodprøve
• Vanlige årsaker er arv, alder, livsstil og enkelte sykdommer
• Behandling virker – livsstilsendringer og medisiner kan redusere risikoen betydelig

Hva er høyt kolesterol?

Rundt 4 av 10 voksne i Norge har for høyt kolesterol – ofte uten å vite det. Kolesterol er fettstoffer kroppen trenger for å lage blant annet hormoner og gallesyrer. Noe får vi gjennom maten, men mesteparten produseres i leveren.

Problemet oppstår når innholdet av kolesterol i blodet blir for høyt – særlig LDL-kolesterolet, det såkalte «dårlige» kolesterolet, som lett kan hope seg opp i blodårene. Over tid kan dette føre til åreforkalkning, som øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og annen karsykdom.

Visste du at?

LDL er det «dårlige» kolesterolet – fordi det kan lagres i blodårene. HDL er det «gode» – det hjelper kroppen med å frakte overflødig kolesterol bort, og kan dermed bidra til å beskytte blodårene.

Gir høyt kolesterol symptomer?

Som regel gir høyt kolesterol ingen symptomer. Du kan ha høye verdier i årevis uten å merke noe – derfor omtales det ofte som en “stille risikofaktor”.

I sjeldne tilfeller, særlig ved arvelige former for høyt kolesterol, kan kroppen likevel vise noen ytre tegn:

• Gule fettansamlinger rundt øynene (xantelasmer)
• Små, faste kuler i huden – ofte på albuer, knær eller hæler (xantomer)
• Grå eller hvit ring ytterst i hornhinnen (arcus corneae)

Disse forandringene er i seg selv ufarlige, men kan være et tegn på at det er lurt å få sjekket kolesterolverdiene – speseilt hvis det er hjerte- og karsykdom i familien.

Når bør du sjekke kolesterolet?

Du bør vurdere en kolesteroltest hvis:

• du har hjerte- og karsykdom i nær familie
• du har høyt blodtrykk, diabetes, overvekt eller røyker
• du er over 40 år og aldri har sjekket kolesterolet
• du ønsker å forebygge og ta vare på hjertehelsen

Hvordan senke høyt kolesterol – med og uten medisiner

Hva kan du gjøre selv?

Selv små livsstilsendringer kan senke kolesterolet og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Her er noen av de mest effektive tiltakene:  

• Kosthold: Bytt ut mettet fett fra kjøtt, smør og ferdigmat med umettet fett fra fisk, nøtter, frø og planteoljer. Mer fiber – som i fullkorn og grønnsaker – har også positiv effekt.
• Fysisk aktivitet: Regelmessig bevegelse, som gåturer, sykling eller dans, bidrar til bedre kolesterolverdier og styrker hjertet.
• Vektnedgang: Et vekttap på bare noen få kilo kan gi merkbar bedring av både kolesterol og blodtrykk.
• Røykeslutt: Øker nivået av «det gode» HDL-kolesterolet og reduserer risikoen raskt.

Vanligvis anbefales livsstilstiltak i minst seks måneder før man vurderer medisiner – med mindre du allerede har høy risiko fra starten.  

Når bør du bruke medisiner mot høyt kolesterol?

Hvis kolesterolverdiene fortsatt er høye etter livsstilsendringer, eller risikoen for hjerte- og karsykdom er stor, kan det være aktuelt med medisiner. Legen vurderer behovet ut fra helheten – og tilpasser behandlingen individuelt.

De mest brukte legemidlene er statiner, som senker LDL-kolesterolet og bremser utviklingen av åreforkalkning. Noen få opplever milde bivirkninger som muskelsmerter eller urolig mage.

Andre alternativer ved behov:

• Ezetimib: reduserer opptaket av kolesterol fra tarmen.
• PCSK9-hemmere: nyere og kraftigere behandling, gis som sprøyte, dyrt medikament.
• Omega-3: kan brukes som tillegg ved høye nivåer av triglyserider. 

Visste du at?

En reduksjon på 1 mmol/l i LDL-kolesterol er funnet å redusere risikoen for hjerteinfarkt med omtrent 20 %.

Kilde: The Lancet

Oppfølging over tid

Etter oppstart av medisiner følger vi opp med nye blodprøver etter 2–3 måneder. Behandlingen justeres ved behov, og vi legger en plan for videre oppfølging. Når verdiene er stabile, holder det ofte med kontroll én gang i året. Vi vurderer også den samlede risikoen – gjerne ved hjelp av risikokalkulatoren NORRISK 2, utviklet for å beregne hjerte- og karrisiko i den norske befolkningen, og eventuelt ultralyd av halspulsårer.

Illustrasjonen viser veien fra blodprøve og samtale med lege til behandling og lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Hvordan måler vi kolesterol – og hva viser prøvene?

Kolesterol måles enkelt med en blodprøve – ofte som del av en helsesjekk, eller hvis legen vil vurdere risikoen for hjerte- og karsykdom. Prøven gir et tydelig bilde av fettstoffene i blodet, og kan avsløre risikofaktorer du ellers ikke merker.

Ofte anbefales det å være fastende i 8–12 timer før blodprøven, men kolesterol kan også måles uten faste – spesielt ved rutinekontroller eller oppfølging. Vi kan også måle lipoprotein(a) – en genetisk bestemt markør for hjerte- og karsykdom. Denne anbefales målt minst én gang i livet, særlig hvis det er hjertesykdom i nær familie eller kolesterolnivåene er uvanlig høye.

For å vurdere din samlede helserisiko ser legen på mer enn bare kolesterolet – også alder, kjønn, blodtrykk, vekt og eventuelle andre risikofaktorer spiller inn.

Høyt kolesterol – forløp, komplikasjoner og langtidsrisiko

Hva skjer hvis du har høyt kolesterol over tid?

Høyt kolesterol merkes som regel ikke – men det kan skade blodårene i det stille, særlig når LDL-kolesterolet er forhøyet over tid. Fettstoffer kan da hope seg opp i åreveggen og danne plakk. Dette gjør blodårene smalere og stivere – en prosess som kalles åreforkalkning (aterosklerose). Etter hvert kan dette føre til alvorlig sykdom. Plakkene kan også bli betente og sprekke, og dermed gi opphav til blodpropper. 

Hvilke sykdommer kan skyldes høyt kolesterol?

• Hjerteinfarkt: kan oppstå hvis en blodåre til hjertet tettes
• Hjerneslag: kan oppstå hvis en blodåre til hjernen tettes
• Hjertekrampe (angina): brystsmerter ved redusert oksygentilførsel til hjertet
• Perifer karsykdom: dårlig sirkulasjon i beina, som kan gi smerter og sår
• Aneurismer: utposninger på blodårene, som i sjeldne tilfeller kan sprekke

Disse komplikasjonene utvikler seg som regel gradvis – over mange år. Nettopp derfor finnes det gode muligheter for å forebygge i tide.

Hva er prognosen?

Prognosen avhenger av flere faktorer: hvor høyt kolesterolet er, hvor lenge det har vært forhøyet, og om du har andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk eller arvelig belastning. Den gode nyheten er at både livsstilstiltak og medisiner har dokumentert effekt – og mange oppnår lavere risiko med relativt enkle grep.

Årsaker og risikofaktorer

Livsstilen påvirker kolesterolet mer enn mange tror. Et kosthold med mye mettet fett og lite fiber, lite bevegelse og overvekt – særlig rundt magen – øker nivået av det «dårlige» LDL-kolesterolet. Røyking, høyt alkoholforbruk og vedvarende stress kan også påvirke fettstoffene i blodet negativt – og bidra til høyere risiko over tid.

Alder og kjønn har også betydning for kolesterolverdiene. Risikoen for høyt kolesterol øker tidligere hos menn enn hos kvinner. Hos kvinner stiger kolesterolnivået ofte først etter overgangsalderen, når østrogennivået faller og den naturlige beskyttelsen mot hjerte- og karsykdom svekkes. Les mer om overgangsalder og hvordan den påvirker kroppen her.

Enkelte sykdommer og medisiner kan også bidra. Tilstander som diabetes, lavt stoffskifte, insulinresistens og nyre- eller leversykdom kan forstyrre kroppens fettbalanse. Noen medisiner – som kortikosteroider, vanndrivende og betablokkere – kan øke kolesterolet, selv hos personer med ellers sunne levevaner.

Hva er familiær hyperkolesterolemi (FH)?

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig tilstand som gir betydelig forhøyet LDL-kolesterol fra fødselen. Tilstanden arves dominant – det vil si at hvis én forelder har FH, er det omtrent 50 % risiko for at barnet også har det. Uten behandling øker faren for hjerteinfarkt i relativt ung alder – ofte før man fyller 50 eller 60 år.

Visste du at?

Ved familiær hyperkolesterolemi (FH) ligger totalkolesterolet ofte over 8 mmol/l – allerede i barne- eller ungdomsårene. Med tidlig påvisning og behandling kan risikoen for hjerteinfarkt reduseres betydelig.

Ofte stilte spørsmål om høyt kolesterol

Kan høyt kolesterol gjøre meg sliten?

Ikke i seg selv – men tretthet kan skyldes andre tilstander som ofte henger sammen med høyt kolesterol, som lavt stoffskifte, insulinresistens eller diabetes.

Er det farlig å ha litt høyt kolesterol?

Litt forhøyede verdier er ikke nødvendigvis farlig alene, men kan øke risikoen når de kombineres med andre faktorer som røyking, høyt blodtrykk eller arvelig belastning. Derfor vurderes alltid helheten.

Hvor raskt kan jeg få ned kolesterolet?

Livsstilsendringer kan gi resultater allerede etter 4–12 uker. Effekten avhenger blant annet av utgangspunkt, arv og hva slags tiltak som gjennomføres.

Hva bør jeg spise hvis jeg har høyt kolesterol?

Det kan være lurt å velge mer fisk, nøtter, planteoljer og grove kornprodukter – og redusere inntaket av kjøtt, smør og ferdigmat. Fiber fra grønnsaker, bønner og fullkorn bidrar til å senke LDL-kolesterolet og beskytte hjertet.

Trening mot høyt kolesterol – hva fungerer best?

Kondisjonstrening som gåturer, sykling eller svømming har best effekt på kolesterolet. Det kan øke det “gode” HDL-kolesterolet og bidra til å senke triglyserider. Du trenger ikke trene hardt – det viktigste er å være i jevnlig bevegelse.

Kan kolesterolet bli for lavt?

Hos friske personer blir kolesterolet sjelden for lavt. Ved behandling er målet å senke LDL-kolesterolet til et trygt nivå – ikke å redusere totalkolesterolet mer enn nødvendig. Legen følger med og justerer behandlingen ved behov.

Gir overgangsalder høyere kolesterol?

Etter overgangsalderen synker nivået av østrogen, som tidligere har virket beskyttende på kolesterolet. Derfor er det vanlig at LDL-kolesterolet stiger noe i denne fasen. Endringen er naturlig, men det kan være lurt å være litt mer oppmerksom på kolesterolverdiene.

Hva er vanlige årsaker til høyt kolesterol?

Ofte skyldes det en kombinasjon av arv og livsstil – som lite fysisk aktivitet, overvekt, røyking, økende alder eller sykdommer som diabetes, lavt stoffskifte og nyresykdom. Langvarig stress og enkelte medisiner kan også påvirke kolesterolverdiene.