Anoreksi

Hva vil du vite mer om?

Bruk menyen under for å hoppe rett til det som er viktig for deg:

• Hva er anoreksi?
• Symptomer og tegn du bør være oppmerksom på
• Når bør man kontakte lege?
• Hvordan kan Volvat hjelpe?
• Risikofaktorer – hvem får anoreksi?
• Diagnostisering og utredning av anoreksi
• Behandling av anoreksi
• Råd til pårørende
• Selvhjelp og råd
• Prognose
• Vanlige spørsmål om anoreksi

Hvordan kan Volvat hjelpe ved anoreksi?

Hos Volvat får du rask hjelp uten henvisning av spesialister med bred kompetanse innen spiseforstyrrelser. Du møter erfarne psykologer og ernæringsfysiologer som tar deg og dine utfordringer på alvor.

En psykolog kan hjelpe deg med å gå mer i dybden på problemet. Våre psykologer kan gi deg verktøy til å identifisere, forstå og bearbeide vonde følelser og tanker knyttet til kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Bevisstgjøring av våre tankemønstre kan hjelpe oss med å forstå oss selv bedre, og gjøre oss bedre rustet til å håndtere vanskelige situasjoner i livet.

Volvat tilbyr:

• Kort ventetid og enkel timebestilling på nett
• Time hos psykolog og ernæringsfysiolog uten henvisning
• Mulighet for videokonsultasjon
• Psykoterapi, familieterapi, kostholdsveiledning og fysioterapi
• Tverrfaglig samarbeid, helhetlig utredning og individuell tilpasning
• Veiledning og støtte for både pasienter og pårørende

Forskning viser at tidlig hjelp gir raskere effekt uavhengig av hvilken diagnose pasienten har. Ved å oppsøke hjelp tidlig vil det ta kortere tid før du føler deg bedre.

Hva er anoreksi? 

Anoreksi (anorexia nervosa) er en psykisk lidelse og en alvorlig spiseforstyrrelse hvor tanker, følelser og atferd knyttet til mat og kropp er i ubalanse. Mange har en sterk frykt for å gå opp i vekt og forsøker å kontrollere matinntaket, ofte gjennom sulting, overtrening eller oppkast.

Anoreksi oppstår ofte i tenårene, som kan være en vanskelig periode preget av mange forandringer. Sykdommen handler ikke bare om mat og vekt, men om vonde følelser, lav selvfølelse og behov for kontroll. Mange foreldre kjenner seg hjelpeløse når barnet isolerer seg, slutter å spise eller endrer personlighet. Det er lett å bli bekymret og føle seg hjelpeløs når den man er glad i sulter seg syk, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli frisk.

Sykdommen kan være vanskelig å oppdage, særlig fordi personer med anoreksi ikke alltid er undervektige. Det kan derfor være viktig å være litt ekstra oppmerksom på hvordan barnet har det med mat og kropp, spesielt i tenårene. Ved å fange opp tegn tidlig, kan man gi støtte og bidra til bedring av symptomene.

Hos Volvat får du rask hjelp – uten henvisning – av et tverrfaglig team bestående av psykologer og ernæringsfysiologer med lang erfaring i behandling av spiseforstyrrelser. Vi vet at det første steget om å søke hjelp kan være det vanskeligste, derfor gjør vi vårt ytterste for at både utredning og behandling skal være en trygg opplevelse.

Det finnes ulike former for anoreksi:

• Begrensende type: Personen begrenser matinntaket kraftig og spiser svært lite.
• Overspising: Personen har episoder med overspising eller spiser normale mengder, men kompenserer med selvfremkalt oppkast, bruk av avføringsmidler, faste eller overdreven trening.
• Atypisk anoreksi: Anoreksi hos en person som ikke er undervektig, noe som kan gjøre tilstanden vanskeligere å oppdage.

Anoreksi viser en økende forekomst fra 10-årsalderen og er hyppigst sent i tenårene fra 16-18 år. Den opptrer ofte samtidig som kroppsbildeforstyrrelse, hvor man har en feilaktig oppfattelse av vekt og kroppens størrelse.

Sykdommen handler ofte om kontroll, hvor det å kontrollere eget matinntak kan gi en følelse av mestring. Personens atferd går langt ut over normal slanking. I tillegg til å redusere matinntaket kan personer med anoreksi ta avføringsmidler, kaste opp eller trene mye.

Symptomer og tegn du bør være oppmerksom på

Anoreksi kan være vanskelig å oppdage fordi de som rammes ofte skjuler symptomer eller normaliserer atferden. Mange skjuler spisevaner, psykiske utfordringer og egen kropp når de har anoreksi. Sykdommen kan både komme plutselig og gradvis.

Fysiske symptomer:

• Lav kroppsvekt eller vekttap
• Hårtap og tynt dunaktig hår på kroppen
• Uteblitt menstruasjon
• Beinskjørhet som kan gi brudd, verkende og svake muskler
• Forstoppelse og magesmerter
• Tørr, gulaktig hud
• Blir lett kald og fryser
• Hjerteproblemer som lav puls og uregelmessig rytme
• Lavt blodtrykk
• Dehydrering
• Misfargede tenner på grunn av oppkast
• Svimmelhet og tung pust
• Utmattelse
• Søvnproblemer og tretthet
• Indre uro

Psykiske og atferdsmessige symptomer:

• Sterk frykt for vektøkning
• Normalisering av atferd og undervurdering av alvorlighetsgraden
• Perfeksjonisme og kontrollbehov
• Unngår måltider og sosiale situasjoner
• Fokus på kalorier, utseende og mat
• Overtrening eller tvangspreget aktivitet
• Redusert sexlyst
• Humørsvingninger

Tegn du bør være oppmerksom på ved mistanke om anoreksi

Det kan være tegn på anoreksi hvis du ser at personen:

• Hopper over måltider
• Lager mat til andre, men unngår å spise selv
• Fornekter sult eller lager unnskyldninger for å ikke spise
• Kun spiser noen typer mat, unngår matvarer med fett og sukker
• Lager egne spiseritualer
• Unngår å spise sammen med andre eller offentlig
• Lyver om hvor mye de har spist
• Veier seg ofte
• Skjuler kroppen med større klær
• Er apatisk, likegyldig og har konsentrasjonsvansker
• Trekker seg unna venner eller andre interesser
• Ekstrem trening
• Sover lite

Når bør du oppsøke lege?

Kontakt lege hvis du eller noen nær deg:

• Har symptomer på anoreksi
• Har plutselig vekttap eller bekymringer rundt mat og kropp
• Slutter å spise eller utvikler spesielle spisevaner
• Har endret humør, isolerer seg eller virker uinteressert i hobbyer
• Opplever tap av menstruasjon

Ved mistanke er det lurt å oppsøke lege, da tidlig behandling kan gjøre at man blir raskere frisk. Vi legger stor vekt på å gjøre møtet komfortabelt og trygt.

Risikofaktorer - Hvem får anoreksi?

Årsaken til anoreksi er fortsatt ukjent, men forskning viser at en kombinasjon av biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer ligger til grunn for utvikling av spiseforstyrrelsen.

Risikofaktorer:

• Biologiske faktorer: Sykdommen er ikke arvelig i seg selv, men enkelte kan være genetisk sårbare for å utvikle lidelsen ved at de arver visse personlighetstrekk.
• Psykologiske faktorer: Personlighetstrekk som perfeksjonisme, rigiditet og lav selvfølelse ses ofte hos personer som utvikler en spiseforstyrrelse. Samt tilstedeværelse av andre psykiske lidelser som angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser.
• Miljøfaktorer: Samfunnets press og skjønnhetsideal, samt sosiale medier, kan skape kroppspress og økt selvkritikk. Kroppsfokus fra foreldre/venner, traumatiske erfaringer, mobbing, og mangel på omsorg kan også øke risikoen. Anoreksi kan også oppstå i overgangsfaser i livet hvor ting er vanskelig, som puberteten, når man flytter hjemmefra eller bytter skole/studie/jobb.
• Alder: Ungdomstiden
• Kjønn: Jenter får oftere anoreksi
• Visse typer idrett: Det er observert høyere forekomst av anoreksi i idrettsmiljøet hvor det er særlig fokus på vekt. Dette er for eksempel innen langrenn, turning, bryting, dans, bodybuilding, cheerleading, kunstløp og hopp.

Hvorfor får mange jenter anoreksi?

Omtrent 90 prosent av alle identifiserte tilfeller av anoreksi forekommer hos jenter mellom 14-19 år. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor, men flere faktorer gjør unge jenter mer sårbare:

• Tidlig kroppsfokus og kommentarer på utseende
• Sosiale medier og urealistiske kroppsidealer
• Perfeksjonisme og høye krav til seg selv
• Pubertet og store livsendringer

Selv om de fleste pasientene er jenter, ser vi en økning blant gutter og menn. Her handler det ofte om press rundt styrke og muskler, men det snakkes mindre om blant gutter. Det antas derfor å være store mørketall.

Hva skjer når man utredes for anoreksi?

Hos Volvat vil du bli møtt av fagpersoner som ønsker å forstå deg, hvordan du har det og hva du trenger. Utredningen handler ikke bare om å stille en diagnose, men om å kunne gi deg riktig hjelp. Det er viktig for oss at du møter fagpersoner du kan føle deg trygg på, og som motiverer deg til å ville bli frisk.

Hva innebærer en utredning for anoreksi?

Samtale med lege eller psykolog

Legen vil danne seg et bilde ved å spørre om symptomer, bekymringer, følelser og tanker. Typiske spørsmål kan handle om humør, søvn, selvfølelse, matvaner og om hvordan hverdagen oppleves. Legen vil også snakke om veien videre og gi informasjon om hvilke behandlinger som kan være aktuelle.

Du vil også få spørsmål om tidligere sykdommer i familien, menstruasjon, familiesituasjon og psykisk helse. Ved dette ønsker vi å forstå hva som kan ha utløst sykdommen, eller bidratt til dens utvikling.

Våre spesialister har bred erfaring med behandling av spiseforstyrrelser. De har forståelse for at noen temaer kan føles sårbare, og vil derfor sørge for at du føler deg trygg i situasjonen.

Medisinsk undersøkelse (somatisk)

Legen vil måle høyde, vekt og blodtrykk. Dette gir oss et bilde av hvordan kroppen din har det akkurat nå. Vi kan også ta blodprøver for å sjekke blant annet vitaminer, hormoner og hvordan kroppen fungerer generelt.

Hvordan forberede seg til timen

• Det er ikke nødvendig å forberede seg til timen, men det kan være fint å tenke over hvordan du har hatt det og hva du ønsker å få frem
• Det kan være nyttig å snakke med familien om sykehistorikken, spesielt arvelige sykdommer og psykiske lidelser
• Ta gjerne med en forelder, venn eller en annen person som skaper trygghet
• Hvis personen er under 16 år, vil utredning ofte skje i samarbeid med nærmeste familie. Dette er frivillig, men ved første time må skriftlig samtykke fra begge foreldrene tas med og en forelder må være med til timen.

Hva gjør jeg hvis barnet mitt nekter hjelp?

Du trenger ikke vente på at barnet selv ønsker behandling for å ta kontakt. Hos Volvat møter vi også pårørende for å veilede, støtte og hjelpe til med å finne veien videre.

Det er vanlig at foreldre først kommer alene til konsultasjon for å få informasjon om hvordan behandlingen foregår. Mange med anoreksi kan være redde for å miste kontroll, bli innlagt eller tvunget til å spise. Når foreldre eller andre pårørende først undersøker tilbudet, kan det skape trygghet og forutsigbarhet som gjør terskelen lavere for å bli med senere.

Behandling av anoreksi

Anoreksi kan føles overveldende, både for den som er syk og for de som står nær. Det er vanlig å kjenne på frykt for behandling, spesielt hvis man forbinder det med kontrolltap eller innleggelse. Behandling handler ikke bare om mat, men også om å få livet tilbake. Hos oss får du støtte til å gjenvinne balansen mellom kropp, tanker og følelser, og til å bygge opp selvfølelse og trygghet i eget tempo.

Behandling fokuserer på å gi kunnskap om sykdommen og verktøyene til å endre tankemønstrene som ligger bak anoreksi.

Vårt behandlingsteam består av:

• Lege med spesialkompetanse på spiseforstyrrelser
• Psykologspesialist
• Klinisk ernæringsfysiolog
• Fysioterapeut (ved behov)

Vårt behandlingstilbud inkluderer:

• Psykoterapi: Gjennom samtale med psykologspesialist får du støtte til å forstå og endre negative tankemønstre og følelsesmessige reaksjoner knyttet til mat, kropp og kontroll.
• Familieterapi: Familieterapi involverer foreldrene og familien aktivt i behandlingen, og er særlig viktig for barn og ungdom. Dette er frivillig.
• Kostveiledning: En ernæringsfysiolog kan normalisere matinntaket og skape et trygt forhold til mat.
• Fysioterapi ved fysiske plager: Langvarig undervekt og næringsmangel kan påvirke muskelstyrke, skjelett og energinivå. Fysioterapi hjelper deg å bli trygg på kroppen igjen, og lindrer plager.
• Veiledning og støtte for pårørende: Anoreksi påvirker hele familien. Derfor tilbyr vi støtte til foreldre og andre pårørende, som en viktig del av behandlingen.

Behandlingen tilpasses individuelt. Hos Volvat tilbyr vi både samtaler på klinikk og digital oppfølging.

Hva kan man forvente av behandling?

Du kan forvente å få et mer avslappet forhold til mat og kropp, føle deg tryggere i egen kropp og få mer energi til det som betyr noe i livet – som venner, skole, hobbyer og fritid.

Om innleggelse

De aller fleste får hjelp uten behov for innleggelse. I noen tilfeller kan det være nødvendig, men det skjer alltid i samarbeid med pasient og pårørende. Innleggelse vurderes kun når situasjonen er alvorlig, og når det ikke lenger er trygt å oppholde seg hjemme. I slike tilfeller handler innleggelse om å redde liv og sikre støtte i en vanskelig tid. Innleggelse kan virke skremmende, men for mange er dette et viktig vendepunkt. Det kan være starten på et liv med økt energi, større frihet i forhold til mat og økt selvtillit.

Selvhjelp og råd ved anoreksi

Anoreksi krever profesjonell behandling, men det finnes grep man selv kan ta for å støtte egen bedring og forebygge tilbakefall. Små endringer i hverdagen kan gjøre en stor forskjell over tid. Her er noen råd:

Unngå sosiale medier

Sosiale medier kan forsterke kroppspress, sammenligning og negative tanker om eget utseende. Å ta pauser fra plattformer som fremmer urealistiske kroppsidealer, eller å rydde i hvem du følger kan være viktig for egen psykisk helse.

Snakk med noen du stoler på

Å snakke ut om følelser og dele tanker kan hjelpe deg med å sette ord på det som er vanskelig. Ved å snakke med en venn, forelder eller lærer kan du føle deg mindre alene. Det kan være første skritt mot å be om hjelp.

Etabler struktur i hverdagen

Regelmessige måltider, søvn og rutiner kan gi mer balanse i både kropp og følelser. Lytt til kroppens signaler ved å spise når du er sulten, og unngå å hoppe over måltider. Å utfordre egne vaner kan over tid skape et sunnere forhold til mat og måltider.

Øv på å ta imot støtte

Det kan være vanskelig å be om hjelp, men både familie og venner har et ønske om å stille opp. Behandling krever mot, og det kan være lettere å ta steget hvis det andre som også vet om lidelsen. Øv på å akseptere støtte fra familie, venner og helsepersonell.

Minn deg selv på hvorfor du vil bli frisk

Tenk på hva du savner, og hva du ser frem til. Det kan for eksempel være å ha energi til å henge med venner, gleden av å spise mat du liker, eller å ikke lenger plages av symptomer på anoreksi. Skriv gjerne ned hva du gleder deg til, slik at påminnelsene kan skape motivasjon under behandlingen.

Råd til pårørende

Å være forelder eller pårørende til noen med anoreksi er krevende. Mange kan kjenne på uro, hjelpeløshet, skyld og frustrasjon. Det er viktig å vite at du ikke behøver å stå i dette alene, og at du kan være en viktig støtte i behandlingsprosessen.

Dette kan du gjøre:

• Vis omsorg, støtte og tilstedeværelse uten å fokusere på mat, kropp og vekt
• Unngå diskusjoner om mat
• Motiver til å søke hjelp
• Snakk med fastlege eller ta kontakt med oss for veiledning
• Delta i behandlingen dersom det er ønskelig

Hos Volvat tilbyr vi veiledning og støtte til pårørende som en del av vårt behandlingstilbud. Å forstå sykdommen, og vite hvordan man kan bidra er avgjørende både for pasientens og egen helse.

Prognose – kan man bli frisk fra anoreksi?

Det er fullt mulig å bli frisk fra anoreksi, spesielt ved tidlig diagnose og tett oppfølging. Behandlingen kan være tidkrevende, og det er vanlig med perioder med tilbakefall. De aller fleste kan oppnå et sunt forhold til mat og kropp hvor symptomene til slutt forsvinner.

En studie viser at opptil 80 prosent av ungdom strevde med anoreksi ble friske innen 5 år. For voksne kan det ta lengre tid før lidelsen bedres. Dette er fordi familiebehandling er mindre tilgjengelig, og fordi man har mer kontroll over egen mat og måltider. Det gjør det ekstra viktig med struktur og tverrfaglig støtte over tid.

Det er viktig å ta spiseforstyrrelser og endringer i spisevaner alvorlig. Anoreksi er den mest dødelige psykiatriske lidelsen i Norge, og det er viktig at pasienter med denne sykdommen får tidlig behandling.

Vanlige spørsmål om anoreksi

Hva er forskjellen på bulimi og anoreksi?

Dersom du har bulimi vil du ha gjentatte episoder med overspising. Anoreksi er å begrense hva og hvor mye du spiser. Begge lidelsene kan føre til atferd der personen misbruker avføringsmidler, har selvpåført oppkast og overdreven fysisk aktivitet for å redusere vekt.

Hvilke komplikasjoner kan anoreksi gi?

Anoreksi kan gi alvorlige komplikasjoner og i verste fall død. Noen komplikasjoner er alvorlige hjerteproblemer, nyreproblemer, hevelser, beinskjørhet, kognitiv svikt og depresjon.

Når er anoreksi alvorlig?

Anoreksi er alvorlig når den går utover fysisk eller psykisk helse. Selv om du ikke føler deg syk, kan lidelsen gi deg livstruende konsekvenser. Det er viktig å få hjelp slik at du kan starte behandling for å forebygge skader som ikke kan repareres.

Kan man få barn etter anoreksi?

Lav kroppsvekt kan føre til hormonforstyrrelser i kroppen slik at menstruasjon uteblir. Dersom du blir frisk og kommer tilbake til normalvekt, kan menstruasjon få normal syklus og da kan du bli gravid og få barn.

Hvordan kan man hjelpe noen med anoreksi?

Man kan ofte kjenne på en fortvilelse og maktesløshet dersom man står nær noen med anoreksi. I mange tilfeller vil ønsket om å være tynn gå foran det å få hjelp. Prøv å ha en rolig samtale med vedkommende, oppfordre til å søke hjelp, tilby støtte og vær forståelsesfull. Du kan også prøve å finne en person du eller den som er syk har tillit til. Dette kan være helsesøster på skolen, en lærer eller fastlegen din.

Hva skjer i hjernen ved anoreksi?

En studie viser at anoreksi reduserer hjernens størrelse. Endringen ved anoreksi er større sammenlignet med andre psykiske lidelser som ADHD, depresjon og OCD. Ved bedring og normalvekt vil hjernen størrelse gå tilbake til normalen.

Hva er de tre spiseforstyrrelsene?

De vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, overspisingslidelse og bulimi.

Hva er farlig undervekt?

Alvorlig undervekt regnes som BMI på 17,5 eller mindre.

Hvem er mest utsatt for spiseforstyrrelser?

Unge jenter er mest utsatt for å få spiseforstyrrelser. Selv om spiseforstyrrelser også er utbredt blant menn, er kvinner i klart flertall i alle formene for spiseforstyrrelser.

Hva skjer med kroppen når man er undervektig?

Ved undervekt vil kroppen slutte å produsere visse typer hormoner for å bespare energi. Dette kan føre til at man mister menstruasjonen og at utviklingen av benmassen stopper opp. Dette kan føre til fertilitetsproblemer og benskjørhet. I tillegg vil man oppleve at man har lite energi og dermed kan man ha redusert kapasitet til å delta i egen hverdag.