Bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse)

Hos Volvat møter du psykologer og psykiatere som gir deg verktøy til å identifisere, bearbeide og håndtere symptomene som oppstår ved bipolar lidelse.

Hva vil du vite mer om?

Bruk menyen under for å hoppe rett til det som er viktig for deg:

• Hva er bipolar lidelse?
• Symptomer på bipolar lidelse
• Forskjell mellom menn og kvinner
• Når bør du kontakte lege?
• Hvordan kan Volvat hjelpe?
• Risikofaktorer – hvem får bipolar lidelse?
• Diagnostisering og utredning av bipolar lidelse
• Behandling av bipolar lidelse
• Selvhjelp og råd ved bipolar lidelse
• Råd til pårørende
• Prognose
• Vanlige spørsmål - FAQ

Hvordan kan Volvat hjelpe ved bipolar lidelse?

Hos Volvat kan du raskt få time hos spesialister med bred erfaring i utredning og behandling av bipolar lidelse. Vi vet at det kan være krevende å ta det første steget, derfor legger vi stor vekt på trygghet og forutsigbarhet i møte med våre pasienter.

En psykolog kan hjelpe deg med å forstå hva som skjer når følelsene svinger mellom oppstemthet og nedstemthet. Våre psykologer gir deg verktøy til å gjenkjenne tegnene på en ny episode, regulere følelsene dine og håndtere tankemønstre som kan forsterke symptomene. Ved å utforske sammenhengen mellom livshendelser, søvnmønster, stress og humør, kan du bli bedre rustet til å ta vare på deg selv og håndtere symptomene som oppstår.

Volvat tilbyr:

• Time hos psykiater eller psykolog uten henvisning
• Kort ventetid og enkel timebestilling på nett
• Mulighet for videokonsultasjon
• Samtaleterapi og medikamentell behandling
• Samarbeid mellom psykiater og psykolog
• Helhetlig utredning og individuell tilpasning
• Veiledning og støtte for både pasienter og pårørende

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av betydelige svingninger i humør, energi og væremåte. Omtrent to prosent av befolkninger lever med denne psykiske lidelsen, som ofte påvirker følelsesliv, energinivå og funksjon i hverdagen. Personer med bipolar lidelse opplever vekslende perioder med:

• Mani eller hypomani (oppstemthet og økt energi)
• Depresjon (nedstemthet og lav energi)

Mellom episodene har mange perioder der de føler seg stabile. Mange kan ha stabile perioder over måneder eller flere år. Det kan også oppstå blandede episoder der alle symptomene er til stede samtidig.

Bipolar lidelse er en lidelse hvor personen svinger mellom to ytterpunkter. Midt i dette står kanskje mor, far, partner, søsken og venner på sidelinjen og prøver å forstå, og å hjelpe. Det er lett å føle seg maktesløs når noen man er glad i både kan forsvinne inn i mørket, og miste forfestet i oppstemtheten.

Det finnes hjelp. Hos Volvat får dere innsikt i sykdommen og lærer verktøy for å håndtere svingningene, da kan livet bli mer forutsigbart og stabilt. Med støtte, kunnskap og tilrettelagt behandling er det fullt mulig å få det bedre, og å leve et godt liv med bipolar lidelse.

Det er store variasjoner i hvordan sykdommen oppleves. Noen har flest depressive episoder, mens andre har flere maniske eller hypomaniske. Symptomene, varighet, intensitet og alvorlighetsgrad varierer fra person til person. Foreldre og nærpersoner spiller ofte en viktig rolle i å fange opp endringer og bidra til at personen får profesjonell hjelp.

Ulike typer bipolar lidelse

Det finnes hovedsakelig to typer bipolar lidelse:

Bipolar lidelse type 1: Mani og depresjon

Ved bipolar lidelse type 1 oppstår episoder med mani og depresjon. En langvarig manisk episode kan utvikle seg gradvis ved at den starter som hypomani.

Bipolar lidelse type 2: Hypomani og depresjon

Ved bipolar lidelse type 2 oppstår episoder med hypomani og depresjon.

Hva er forskjellen på mani og hypomani?

Hypomani er en mildere form for mani hvor episoder gir økt energi, pratsomhet, selvtillit, irritasjon og glede. Personens væremåte endrer seg, men funksjons- og vurderingsevnen er fortsatt bevart.

Ved mani er det samme symptomer som ved hypomani, men de er mer intense. Som et resultat av dette kan evnen til å opprettholde sosiale relasjoner, arbeide og ha omsorg for menneskene rundt seg svekkes. Mani kan føre til impulsiv atferd, overdreven tro på egne evner, økt energi, redusert søvnbehov, rusmisbruk, økonomisk uansvarlighet og psykotiske symptomer.

Både hypomani og mani kan etterfølges av depressive episoder ved bipolar lidelse.

Stadier av bipolar lidelse

Bipolar lidelse utvikler seg gjerne over tid, og sykdommen kan deles inn i ulike faser knyttet til symptomforløp og behandling:

Trinn 1: Tidlig fase (prodromalfase)

Dette er perioden før en tydelig manisk/hypoman eller depressiv episode bryter ut.

Tegn på at en episode kan være på vei:

• Humørsvingninger
• Irritabilitet eller uro
• Endret søvnmønster, energi og sosial atferd
• Konsentrasjonsvansker

Å kjenne igjen disse tegnene tidlig kan bidra til å forebygge en episode, og gir personen tid til å oppsøke hjelp før episoden oppstår.

Trinn 2: Akutt fase

Dette er fasen hvor en manisk, hypoman, depressiv eller blandet episode forekommer.

I denne fasen er det ofte behov for profesjonell hjelp og behandling, som er avgjørende for å stabilisere tilstanden.

Trinn 3: Vedlikeholds- og stabiliseringsfasen

Etter episode følger en stabiliseringsfase, der målet er å forebygge nye episoder.

Tiltak i denne fasen inkluderer:

• Medisinering
• Samtaleterapi
• Livsstilsendringer
• Lære om bipolar lidelse og egne varseltegn

Symptomer på bipolar lidelse

Lidelsen kjennetegnes av skiftende stemningsleie, og symptomene kan derfor være svært forskjellige avhengig av om man er i en oppstemt eller nedstemt fase.

Symptomer ved oppstemte episoder (mani/hypomani):

• Økt energi og aktivitet
• Redusert behov for søvn
• Impulsiv eller uansvarlig atferd
• Økt selvtillit
• Økt pratsomhet
• Økt seksuell lyst
• Konsentrasjonsvansker

Varighet ved oppstemte episoder:

• En hypoman episode: 4 dager til noen uker
• En manisk episode: Ofte 2-3 måneder

Symptomer ved nedstemte episoder (depresjon):

• Lite energi
• Nedstemthet
• Økt tretthet
• Tap av interesse
• Redusert motivasjon
• Skyldfølelse
• Konsentrasjonsvansker
• Vansker med å stå opp om morgenen
• Sosial isolering
• Selvmordstanker
• Negativt syn på en selv, verden og fremtiden

Varighet ved nedstemte episoder:

• Varighet ved bipolar lidelse type 1: Omtrent 5-6 måneder
• Varighet ved bipolar lidelse type 2: 2 uker til 2-3 måneder

Tilleggstilstander

Forskning viser at mange med bipolar lidelse også har enkelte andre psykiske utfordringer.

De vanlige tilleggstilstander ved bipolar lidelse:

• ADHD
• Tvangslidelse (OCD)
• Angstlidelser

Disse tilleggstilstandene kan ha stor betydning for behandlingen, og vi tar derfor utgangspunkt i den psykiske helheten hos våre pasienter.

Forskjell mellom menn og kvinner

Bipolar lidelse rammer begge kjønn like ofte, men det er noen forskjeller:

Menn

• Tidlig debut: Menn får ofte bipolar lidelse tidligere enn kvinner
• Økt risiko for mani: Menn kan ha mer intense maniske episoder

Kvinner

• Økt risiko for depressive episoder: Kvinner opplever oftere depressive episoder
• Rapid cycling: Kvinner har ofte hyppigere episoder sammenlignet med menn (minst fire episoder i løpet av ett år)
• Påvirkning av hormoner: Hormonelle endringer relatert til graviditet, overgangsalder og menstruasjon kan påvirke sykdomsforløpet
• Har oftere tilleggstilstander: Vanligere å samtidig ha tilleggstilstander som angstlidelser, migrene og fedme

Graviditet og bipolar lidelse

Graviditet, fødsel og barseltid er sårbare perioder for kvinner med bipolar lidelse. Lidelsen kan trigges og forverres, eller oppstå for første gang i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Tett oppfølging er viktig for å forebygge kraftige episoder. Kvinner med bipolar lidelse har økt risiko for tilbakefall, stemningssvingninger og psykose, særlig i tiden rett etter fødsel.

Vanlige triggere:

• Fysiske påkjennelser og hormonelle endringer
• Komplikasjoner ved fødsel
• Mangel på sosial støtte
• Utfordringer med amming
• Søvnforstyrrelser

Risiko for psykose etter fødsel

Kvinner med bipolar lidelse har økt risiko for å få psykose etter fødsel. Medikamentell behandling bør vurderes, og kan være nødvendig gjennom svangerskapet for å unngå psykotiske episoder.

Faktorer som kan øke risikoen for psykose i forbindelse med graviditet og fødsel:

• Brå stans av medikamentell behandling
• Tidlig sykdomsdebut
• Sykehistorikk med fødselspsykose
• Kort tid siden siste episode
• Tidligere selvmordsforsøk

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege hvis du:

• Har symptomer på mani/hypomani og depresjon
• Opplever tydelige humørsvingninger
• Har endringer i energinivå, søvnmønster eller motivasjon
• Har tilbakefall eller bivirkninger ved behandling
• Har tanker om selvmord eller selvskading
• Har bipolar lidelse og planer om å få barn/er gravid

Ved akutt fare: ring 113 eller kontakt legevakt

Se tilgjengelighet hos Volvat sin legevakt her

Det er viktig å ikke vente med å søke hjelp ved mistanke om bipolar lidelse. Tidlig diagnose og behandling kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av symptomene og gjøre sykdommen lettere å håndtere.

Risikofaktorer - Hvem får bipolar lidelse?

• Arv: Risikoen øker dersom du har nære familiemedlemmer med bipolar lidelse (opptil 80% arvelighet)
• Mulige utløsende faktorer: Rus, søvnproblemer og stressbelastninger
• Alder: Bipolar lidelse oppstår vanligvis i ung alder (ofte sent i tenårene)

Diagnostisering og utredning av bipolar lidelse

Å få en diagnose kan føles både skummelt og lettende. Det gir deg og de rundt deg en bedre forståelse av hva du står i, og hvordan man kan hjelpe. Hos Volvat møter du spesialister som lytter, og som har lang erfaring med å forstå hvordan bipolar lidelse viser seg på ulike måter, hos ulike mennesker.

Hvordan stilles diagnosen?

For å stille en diagnose vil du få snakke med en psykolog eller psykiater. Samtalene handler om hvordan du har det, hvilke opp- og nedturer du har opplevd, og hvordan dette har påvirket livet ditt. Noen ganger bruker vi også spørreskjemaer. Målet er å forstå hvordan symptomene dine påvirker deg, slik at vi kan gi deg hjelpen du trenger. Slik kan vi skille mellom ulike typer bipolar lidelse og tilpasse behandlingen slik at den passer for nettopp deg.

Det kan være nyttig å skrive ned egne symptomer på forhånd, slik at du får sagt alt du ønsker under legetimen.

I utredningen for bipolar lidelse ser vi spesielt på:

• Tidligere sykdomsfaser og varighet: Når begynte symptomene? Hvor lenge har de vart?
• Alvorlighetsgrad og symptomer: Hvordan opplever du humørsvingningene? Hvilke symptomer har du?
• Endringer i tanker, følelser og daglig funksjon: Hvordan påvirker symptomene arbeid, relasjoner og hverdagsliv?
• Effekt av eventuell tidligere behandling: Har du brukt medisiner eller fått annen hjelp før? Eventuelt: Hva fungerte, og hva fungerte ikke?
• Familiehistorikk og utløsende faktorer: Er det kjent bipolar lidelse i familien, eller hendelser som har trigget episoder?

Hvordan skiller vi mellom bipolar lidelse type 1 og 2?

Bipolar lidelse deles inn i to typer basert på hvilke episoder du har hatt:

Bipolar lidelse type 1

• Minst to episoder
• Minst en med manisk (kan også ha hatt depresjon, eller to episoder med mani)

Bipolar lidelse type 2

• Gjentatte depressive
• Hypomaniske episoder, uten mani

Forskjellen handler mest om hvor sterke de oppstemte periodene har vært. Vi vet at ingen sykdomsforløp er helt like, og derfor er det viktig å ta seg tid til å forstå hvordan dine episoder har påvirket deg.

Hvorfor er grundig utredning viktig?

En nøye kartlegging gjør at vi bedre forstår:

• Hva som utløser symptomene dine
• Hvordan sykdomsforløpet ditt ser ut
• Hva som kan bidra til å forebygge nye episoder

Når vi vet dette, kan vi sammen finne en behandling som gir deg best mulig livskvalitet over tid.

Behandling av bipolar lidelse

Bipolar lidelse kan ikke kureres, men med riktig behandling kan mange leve et godt og stabilt liv. Behandlingen tilpasses alltid den enkeltes behov, og består som regel av en kombinasjon av samtaleterapi, medisiner og støtte i hverdagen.

Behandlingsformer som har god effekt ved bipolar lidelse:

• Psykoedukasjon – kunnskap og verktøy for å forstå og håndtere sykdommen
• Medikamentell behandling – medisiner som stabiliserer humøret og forebygger episoder
• Kronoterapi – hjelp til å få døgnrytmen i balanse

Psykoedukasjon – kunnskap som gir kontroll

Å forstå sykdommen gir deg mer kontroll. I psykoedukasjon får du og dine pårørende kunnskap om hva bipolar lidelse er, hva som kan trigge en ny episode og hvordan du kan kjenne igjen tidlige tegn. Målet er å styrke evnen til å legge merke til egne mønstre, og få mer trygghet og forståelse slik at du oppsøker hjelp i tide.

Medikamentell behandling – for å stabilisere sykdommen

Medisiner kan være en viktig del av behandlingen ved bipolar lidelse. Målet er at du fremdeles skal kunne være deg selv, men uten de store svingningene.

Medisiner kan:

• Forebygger nye episoder
• Forkorter og lindrer pågående episoder
• Forlenger stabile perioder og forbedrer funksjon mellom episodene

Medisinene som brukes ved behandling av bipolar lidelse:

Stemningsstabiliserende: Litium, Lamotrigin, Valproat, Karbamazepin

Antipsykotika: Kvetiapin, Olanzapin, Risperidon, Aripiprazol, Lurasidon, Ziprasidon)

Antidepressiva

To muligheter for medikamentell behandling:

1. Forebyggende behandling: Fast medisinsk behandling både i sykdomsfaser og stabile perioder. Gir ofte best effekt.
2. Fasebehandling i sykdomsfase: Midlertidig medisinsk behandling ved varselssymptomer eller akutte episoder.

Kronoterapi – regulering av døgnrytmen

Kronoterapi er lys- og mørkebehandling hvor målet er å normalisere døgnrytmen.

Når døgnrytmen kommer i ubalanse, kan det påvirke både humør og energi. Ved bipolar lidelse er gode søvnrutiner en faktor som forebygger episoder, og kan bedre symptomene. Derfor finnes det behandlinger som hjelper kroppen å finne tilbake til sin naturlige rytme, slik at du sover bedre og blir mer stabil i hverdagen.

Lysbehandling ved depresjon

Ved depresjon er det vanlig å kjenne seg tung, trøtt og tappet for energi. Forskning viser bedring hos omtrent 50% av pasientene som får lysbehandling i depressiv fase. Lysbehandling etterligner dagslys og gis rette etter du har våknet - helst til samme tid hver dag. Det har lite effekt etter kl. 12.00, fordi døgnrytmen da kan forskyves.

Mørkebehandling ved mani/hypomani

I maniske eller hypomane perioder kan det være vanskelig å finne ro. Tankene går fort, søvnen uteblir, og kroppen kjennes overstimulert. Da kan mørkebehandling hjelpe. Du bruker spesielle blåblokkerende briller (BB-briller) som stenger ute det blå lyset fra omgivelsene. Når det blå lyset dempes tror hjernen at det er kveld, og det blir lettere for kroppen å roe seg ned.

Andre behandlingsformer som kan være aktuelle ved bipolar lidelse:

• Samtaleterapi
• Gruppebehandling
• Livsstilstiltak som søvnrutiner, fysisk aktivitet, rusfrihet og kosthold

Hos Volvat kommer du og din lege sammen frem til hvilken behandling som er best for deg. Behandlingsformen vil evalueres med jevne mellomrom for å sørge for effektivitet og fremgang.

Selvhjelp og råd ved bipolar lidelse

Det kan være utfordrende å leve med bipolar lidelse, men det finnes gode strategier for å ta vare på seg selv og skape en mer stabil hverdag. Å være bevisst på egne behov, triggere og signaler kan bidra til å forebygge episoder og styrke evnen til å håndtere egen sykdom.

Du kan bidra til egen bedring ved å:

• Kartlegg egne varselsymptomer
• Lære mer om lidelsen
• Opprettholde faste rutiner, spesielt søvnrutiner
• Oppsøke hjelp
• Unngå rusmidler
• Trene regelmessig
• Vær åpen om hvordan du har det og søke støtte

Råd til pårørende

Å være pårørende til en person med bipolar lidelse kan være både krevende og følelsesmessig utfordrende. Det er helt naturlig å kjenne på bekymring, utmattelse og hjelpeløshet i perioder.

Som pårørende kan du gjøre en stor forskjell ved å:

• Lytte og støtte
• Les deg opp på lidelsen
• Oppmuntre til behandling
• Hjelp til med struktur og rutiner
• Vær obs på varselsymptomer og behov for akutt hjelp
• Ta vare på deg selv, og oppsøk hjelp ved merkbar påvirkning på eget liv

Vi i Volvat er her både for den som er rammet av lidelsen og for de som står nær. Bestill time hvis du trenger råd, informasjon eller ønsker noen å snakke med.

Prognose – hva kan man forvente?

Bipolar lidelse er en kronisk psykisk lidelse. Selv om lidelsen ikke kan kureres, blir de fleste bedre med riktig behandling. Målet med behandling er å stabilisere stemningsleie. Mange får lengre perioder uten symptomer, og noen blir helt friske.

Mennesker med lidelsen har likevel en livslang sårbarhet for nye episoder, og vedvarende behandling er viktig for å ha god prognose.

FAQ - Ofte stilte spørsmål om bipolar lidelse

Hva kjennetegner en bipolar lidelse?

Bipolar lidelse kjennetegnes ved at man har to sammensatte tilstander, mani og depresjon, som gir perioder med betydelige svingninger i stemningsleie og energinivå. Personen veksler mellom oppstemthet og nedstemthet, men det er også vanlig å ha stabile perioder mellom episodene.

Hvordan vet man at noen er bipolar?

Bipolar lidelse kan mistenkes dersom en person har perioder med unormalt høy energi, og perioder med tydelig nedstemthet. Symptomene kan variere i intensitet og varighet, og det er ikke alltid lett å vurdere alvorlighetsgraden på egen hånd. Det anbefales å oppsøke profesjonell hjelp ved mistanke om psykisk lidelse. En utredning hos psykolog eller psykiater kan bidra til å avklare diagnosen, kartlegge eventuelle tilleggslidelser og legge grunnlaget for tilpasset behandling.

Hva er forskjellen på ADHD og bipolar lidelse?

ADHD og bipolar lidelse kan feildiagnostiseres grunnet at lidelsene har overlappende symptomer som søvnvansker, konsentrasjonsvansker og rastløshet. En tydelig forskjell mellom lidelsene er at ADHD er kronisk, mens bipolar lidelse har et episodisk forløp.

Kan man bli frisk fra bipolar lidelse?

Ja, man kan bli frisk! Mange opplever god bedring og lenger perioder helt uten symptomer. Noen blir tilnærmet symptomfrie, mens andre kan leve et godt liv med riktig behandling, selv om enkelte symptomer vedvarer.

Behandlingen har som mål å forebygge episoder, lindre symptomene og styrke funksjon i hverdagen. Tidlig diagnostisering og riktig oppfølging kan gjøre veien mot bedring enklere.

Hvordan takle en bipolar?

Når du skal forholde seg til en person med bipolar lidelse kan det være nyttig å bidra til å redusere stress og triggere. Oppfordre gjerne personen til å få profesjonell hjelp, eller hjelp de med å huske medisiner dersom behandling er startet. Alle mennesker er ulike, og det er derfor viktig å tilpasse hjelpen til den enkeltes behov.

Kan man plutselig få bipolar lidelse?

Bipolar lidelse kan oppstå plutselig, men det er ofte tidlige tegn som angst og søvnvansker. Mange har hatt utfordringer i lengre tid før sykdommen diagnostiseres.

Hvordan leve med bipolar lidelse?

For mange kan lidelsen oppleves som en følelsesmessig berg- og dalbane. Å leve med bipolar lidelse kan være krevende, men med riktig støtte og livsstil kan mange oppleve bedring.

En rolig livsstil med stabil døgnrytme, sunt kosthold og fysisk aktivitet kan bidra til at symptomene blir enklere å leve med. Det er også nyttig å bli kjent med egne triggere og reaksjonsmønstre. Å redusere stress, opprettholde struktur i hverdagen og ha gode rutiner kan gjøre lidelsen lettere å håndtere.

Hva er humørsvingninger?

Humørsvingninger er plutselig endringer i stemningsleie, hvor humøret endrer seg ukontrollert mellom for eksempel glede, irritasjon, sinne, uro eller tristhet.

Slike svingninger kan utløses av ytre påvirkning som stress, søvnmangel eller store livsendringer. De kan også være knyttet til hormonelle endringer psykiske lidelser som bipolar lidelse, eller oppstå som bivirkning av enkelte medisiner.

Er bipolaritet arvelig?

Ja, forskning viser at arveligheten er omtrent 80 prosent. Det betyr at personer som har nære familiemedlemmer med bipolar lidelse, har økt risiko for å utvikle sykdommen. Arv alene er likevel ikke avgjørende da miljøfaktorer, livshendelser og stressnivå spiller en viktig rolle for om lidelsen utvikles.

Kan bipolare få barn?

Ja, men kvinner med bipolar lidelse har økt risiko for å trigge eller forverre tilstanden. Det kan derfor være en mer krevende graviditet for kvinner med bipolar lidelse, og det er viktig å oppsøke hjelp tidlig for å få oppfølging, veiledning og behandling underveis i svangerskapet.