KoloskopiOslo

Koloskopi-undersøkelsen

Koloskopi er en prosedyre hvor en mage-tarm-spesialist (gastroenterolog) grundig undersøker og vurderer innsiden av tykktarmen. 

Undersøkelsen foretas med et koloskop (endoskop), som er et mykt og fleksibelt rør med et kamera i den ene enden. Tuppen av koloskopet settes inn via anus og føres sakte inn i endetarmen, gjennom tykktarmen, og vanligvis så langt som blindtarm og nedre del av tynntarmen. Som oftest er det også mulig å gå inn og undersøke de siste få centimeteren av tynntarmen.

Grundig og forebyggende undersøkelse

Bildet fra kameraet overføres til en TV-skjerm, der innsiden av tarmen inspiseres grundig. Man kan eksempelvis enkelt se om slimhinnene er betente, om det foreligger sår, polypper eller svulster. Ved behov tas vevsprøver fra slimhinnen for mikroskopisk analyse. Man kan også gjøre mindre inngrep, som for eksempel å fjerne polypper.

Ved hjelp av koloskopi kan man fjerne polypper før de utvikler seg til kreftsvulster, og således forebygge kreftutvikling i tarmen. Sykdom i tidlig stadium gir sjelden symptomer. Tarmkreft oppdages ofte på et sent stadium, da symptomene som oftest er vage.

Koloskopi, bedøvelse, vondt og smerter

Koloskopi kan være smertefullt, og mange lurer på om man får lett narkose eller bedøvelse under undersøkelsen. Koloskopi kan gi en følelse av kramper og oppblåsthet i magen.

Alle som kommer til oss, får tilbud om lett narkose eller sedasjon, smertestillende og beroligende dersom dette er ønskelig. Beroligende medikament og medisiner vil bedøve de fleste smerter og ubehageligheter.

Medisiner og beroligende gis vanligvis intravenøst, slik at pasienten slapper helt av og blir søvnig. På denne måten reduseres også smerter. Ikke vær redd for smerter i undersøkelsen. Du er våken under hele undersøkelsen, og blir det nødvendig underveis, kan vi øke dosen smertestillende.

Hvor lang tid tar koloskopi?

Koloskopi-undersøkelsen er over på kort tid, og tar ca. 20-30 minutter.

Selve undersøkelsen starter med at pasienten ligger i sideleie på venstre side eller på ryggen når undersøkelsen starter. Vi undersøker først endetarmen med en finger, før koloskopet forsiktig føres gjennom tykktarmen. Når koloskopet når den siste delen av tynntarmen, trekkes koloskopet ut, og tarmen blir grundig undersøkt. ​

Dersom gastroenterologen av en eller annen grunn ikke kan undersøke hele tarmen, kan han/hun be deg om å gjenta undersøkelsen igjen på et senere tidspunkt, eller henvise deg til røntgen eller CT av tykktarmen.

Koloskopi forberedelser

Tarmen må tømmes før undersøkelsen. En forutsetning for en vellykket koloskopi-undersøkelse er at tykktarmen på forhånd er ren. Under finner du instruksjon om tømmingsmiddel og veiledning for hva du må gjøre. Dette går ut på å drikke et stort volum vann i kombinasjon med tømmingsmiddel og flytende kosthold.

På lenkene under har vi samlet veiledning til forberedelser og alt du trenger å tenke på knyttet til tømming før koloskopi. Les og følg instrukser om forberedelser nøye: 

1. Forberedelse til koloskopi eller sigmoideoskopi
In English: Preparation for colonoscopy or sigmoidoscopy (PDF)

2. Symptomskjema (RTF-dokument) utfylles og tas med til undersøkelsen

Avbestilling senest 2 virkedager før oppsatt tid

Eventuell avbestilling av time til koloskopi må gjøres senest 48 timer / 2 hele virkedager før undersøkelsen.

Ved fravær eller manglende forberedelser, vil full pris for undersøkelsen bli fakturert.

Gode forberedelser gir mer nøyaktig undersøkelse

Instruksjonene du får i forkant av av koloskopi-undersøkelsen bør følges nøyaktig. I verste fall risikerer vi en utilfredsstillende koloskopi-undersøkelse, ved at visualiseringen av slimhinnen i tykktarmen blir skjult av gjenværende avføring, og vi må utføre en mindre nøyaktig undersøkelse. 

Mat før koloskopi

Obs! Du skal ikke spise mat, eller noen annen form for fast føde samme dag og dagen før undersøkelsen. Det er viktig at du drikker mye vann og inntar flytende føde. Dette hjelper deg å tømme tarmen. Unngå meieriprodukter og bærsaft (solbær- og blåbærsaft).

Ettervirkning av koloskopi

Pasienter som får premedikasjon blir værende til observasjon etter selve  undersøkelsen – til effekten av medisinske preparat avtar.

Ved mye kramper, smerter eller oppblåsthet kan dette lindres raskt med utløp av gass. 

Unngå bilkjøring etter koloskopi

Du skal ikke selv kjøre bil etter koloskopi, dersom du har inntatt beroligende medisiner i forbindelse med undersøkelsen. Selv om du føler deg helt våken og klar, er reflekser og dømmekraft svekket resten av dagen. Lag gjerne en avtale med kjente eller noen i familien din om å hente deg etter en koloskopi.

Mat etter koloskopi

De fleste som har tatt koloskopi kan spise når de kommer hjem. Etter f.eks. fjerning av polypper kan dietten og/eller aktivitetene til pasienter være begrenset i en kort periode. Følg instruksjonene du får av våre mage og tarmspesialister.

Her er teksten skrevet på nytt, uten kildehenvisninger:

Blod i avføringen etter koloskopi

Å oppdage blod i avføringen etter koloskopi kan virke bekymringsfullt, men mindre mengder blod er normalt og ikke farlig, spesielt dersom det ble fjernet polypper eller tatt vevsprøver (biopsier) under undersøkelsen.

Blodig avføring vil som regel være lys og frisk, noe som indikerer at den kommer fra nedre del av tarmen. Denne typen mindre blødninger stopper som oftest av seg selv uten behov for behandling. Det er likevel viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom vanlig og uvanlig blødning:

• Kraftigere eller vedvarende blødning: særlig ved mørk eller tydelig blodig avføring, vurder å ta kontakt med lege.
• Senblødning: En senblødning forekommer sjeldent, men kan skje opptil to uker etter fjerning av polypper. 
• Alvorlige komplikasjoner, som kraftig blødning, er svært sjeldne. Ta kontakt med lege umiddelbart dersom du opplever større eller langvarige blødninger, eller dersom blødningen ledsages av sterke magesmerter, svimmelhet eller feber.

Smerter etter fjerning av polypper i tarmen

Det er ikke uvanlig å få lette smerter eller ubehag i magen etter fjerning av en polypp i tarmen. Smertene skyldes gjerne luften som ble brukt for å utvide tarmen under undersøkelsen, samt irritasjon på selve slimhinnen der polyppen ble fjernet. Vanligvis vil disse symptomene være milde og gå over av seg selv innen 1–2 døgn.

Dersom smertene øker i styrke, varer lenger enn et par dager, eller ledsages av feber, kraftig blødning, eller forverret allmenntilstand, ta kontakt med lege for nærmere vurdering. Alvorlige komplikasjoner er heldigvis sjeldne, men det er viktig å være oppmerksom på tegn som kan tyde på infeksjon eller skade på tarmveggen.

Svar på koloskopi

Koloskopi-undersøkelsen avsluttes med at pasient og mage-tarmspesialisten (gastroenterolog) gjennomgår resultater av undersøkelsen og funn kan diskuteres. Du står fritt til å stille alle typer spørsmål du lurer på. Vi kan imidlertid ikke sette en endelig diagnose før det er utført en mikroskopisk analyse av biopsiprøver.

Koloskopi bivirkninger

Komplikasjoner og bivirkninger av koloskopi hos oss er sjeldne. Våre mage-tarmspesialister er svært kompetente og har lang erfaring med koloskopi.

Selv om komplikasjoner forbundet med koloskopi er sjeldent, er det viktig å kunne kjenne alle tidlige tegn på en komplikasjon. Dersom man opplever alvorlige magesmerter, feber, frysninger og endetarmsblødninger, kontakt oss eller din fastlege.

Vær klar over at ved fjerning av polypper eller ved biopsi kan det oppstå blødning. Blødningene er som oftest små, selvbegrensende eller mulig å kontrollere ved hjelp av koloskopet.

Andre sjeldne bivirkninger er reaksjoner på beroligende midler, irritasjon i venen der medisiner ble injisert og det danner seg en øm klump som går bort etter et par dager, eller komplikasjoner fra eksisterende hjerte- eller lungesykdom. 

Hvorfor koloskopi?

Koloskopi gjøres av en rekke årsaker. Mange koloskopi-undersøkelser utføres som en del av tarmscreeningprogrammet, andre utføres ved mistanke eller bekymring knyttet til sykdom og for å undersøke årsaken til blod i avføringen, magesmerter, diaré, eller tilsvarende.

Koloskopi er kreftforebyggende

Personer med en tidligere historie med polypper eller tykktarmskreft og visse individer med familiehistorie av noen typer ikke-tykktarmskreft eller tykktarmsproblemer som kan være forbundet med tykktarmskreft (for eksempel tykktarmspolypper), kan anbefales å ha periodiske koloskopier fordi de har økt risiko for polypper eller tykktarmskreft.

Stadig flere rammes av tykktarmskreft

Hvert år diagnostiseres rundt 5000 tilfeller av tykktarmskreft i Norge. Hyppigheten er økende både blant menn og kvinner, også i aldersgruppen < 50 år. Nær 70 % overlever, men dette er avhengig av hvor tidlig diagnosen stilles.

Koloskopi er kreftforebyggende

Koloskopi er den mest presise undersøkelsesmetoden for å avdekke tidlig faser av kreft i tykktarm og endetarm. Vi anbefaler alle over 50 år å ta koloskopi som forebygging av kreft. Det er viktig å undersøke seg, selv uten symptomer. Et sykdomsforløp i tidlig stadium gir sjelden symptomer.

Hvor ofte bør man ta koloskopi

Hvor ofte koloskopi skal gjennomføres, avhenger av graden av risiko for kreft og abnormiteter som ble funnet ved tidligere koloskopier. Vi anbefaler alle, selv friske mennesker med normal risiko for tykktarmskreft, å gjennomgå koloskopi i en alder av 50 år og deretter hvert 10. år for å  mulig fjerne polypper før de utvikler seg til kreft.

Bestill time til koloskopi eller les mer om våre mage og tarm-tjenester.