Atrieflimmer hos kvinner – derfor kan det oppleves annerledes

Atrieflimmer er en av de vanligste rytmeforstyrrelsene. Hos kvinner viser den seg ofte på en litt annen måte enn hos menn – med mer diffuse symptomer og økt risiko for at diagnosen stilles sent. Om lag tre prosent av kvinner over 20 år i Norge har fått diagnosen atrieflimmer, ifølge en norsk studie publisert i Heart. Forekomsten øker med alderen, og hos kvinner over 80 år har så mange som én av fem denne tilstanden.

Symptomer på atrieflimmer hos kvinner

Hos kvinner kan symptomene på atrieflimmer være mindre tydelige. Rask og uregelmessig puls – som mange forbinder med flimmer – er ikke alltid det mest fremtredende.

Mange kvinner opplever i stedet:

• Vedvarende tretthet, særlig ved fysisk aktivitet
• Urolig søvn eller nattlig oppvåkning
• Indre uro, angstfølelse eller trykk i brystet
• Tung pust – også i hvile
• Svimmelhet eller ubehag i brystet
• En generell følelse av å være i ubalanse

Slike symptomer kan lett forveksles med overgangsalder, stress eller psykiske belastninger – noe som kan forsinke riktig diagnose.

Derfor blir atrieflimmer ofte oversett hos kvinner

Flere studier og faglige retningslinjer – blant annet fra JAMA Cardiology og European Society of Cardiology (ESC) – viser at kvinner:

• Oftere har symptomer som ikke passer med det klassiske bildet
• Venter lenger før de oppsøker hjelp
• Ofte har større følelsesmessig belastning som kan forvirre bildet
• Oftere opplever redusert livskvalitet og funksjon i hverdagen som følge av atrieflimmer

Mens menn oftere beskriver tydelige hjerterelaterte symptomer som rask puls og besvimelse, rapporterer kvinner gjerne mer kroppslige og følelsesmessige plager. Dette kan gjøre det vanskeligere – både for kvinnen selv og for legen – å forstå at plagene skyldes en hjerterytmeforstyrrelse.

Det er derfor mindre sannsynlig at kvinner får stilt diagnosen ved første kontakt med helsevesenet. Underdiagnostisering og sen oppdagelse gjør at mange kvinner kommer senere i gang med behandling.

Hvorfor øker risikoen for atrieflimmer hos kvinner etter overgangsalderen?

Risikoen for atrieflimmer øker med alderen hos begge kjønn. Hos kvinner ser vi en tydelig økning etter overgangsalderen – uten at totalrisikoen er høyere enn hos menn:

• Med alderen blir høyt blodtrykk, lavt stoffskifte og vektøkning vanligere
• Tidligere svangerskapskomplikasjoner – som svangerskapsforgiftning eller for tidlig fødsel – kan øke risikoen for atrieflimmer senere i livet, også etter overgangsalderen

Østrogen bidrar med å beskytte hjertet og blodårene gjennom hele den fruktbare fasen av livet. Når nivåene faller etter overgangsalderen, øker risikoen for høyt blodtrykk og endringer i blodåreveggene, noe som kan gjøre hjertet mer sårbart for rytmeforstyrrelser som atrieflimmer. Også visse autoimmune sykdommer – som leddgikt og lupus – er vanligere hos kvinner, og kan bidra til økt risiko for atrieflimmer.

Les mer om hvordan hormonbehandling i overgangsalderen kan redusere risikoen for bla. hjerte- og karsykdommer. 

Atrieflimmer og hjerneslag – en viktig sammenheng

Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, og kvinner har minst like høy risiko som menn. Flere studier har vist at risikoen kan være høyere hos kvinner, selv når den forebyggende behandlingen er lik.

Behandling og oppfølging hos kvinner

Kvinner har like god effekt av behandling for atrieflimmer som menn – forutsatt at diagnosen stilles tidlig og behandlingen tilpasses individuelt.

Likevel viser forskning at behandlingstilbudet til kvinner ofte er mer begrenset og kommer senere i forløpet:

• Kvinner får sjeldnere tilbud om ablasjon
• Når ablasjon først tilbys, skjer det ofte senere i sykdomsforløpet – noe som kan redusere effekten
• Det kan være vanskeligere å vurdere riktig dose pga. lavere kroppsvekt
• De har høyere risiko for bivirkninger, særlig ved blodfortynnende behandling

Symptomene tolkes ofte annerledes hos kvinner enn hos menn. Når de beskriver plager som hjertebank eller brystsmerter, blir dette gjerne forstått som uttrykk for stress eller psykisk belastning – og ikke gjenkjent som tegn på hjertesykdom. Mange har også et annet symptombilde enn det som regnes som “typisk”, og opplever tretthet, uro eller en vedvarende følelse av å ikke være i form. Heller ikke dette tolkes nødvendigvis som hjerterelatert. Resultatet er at diagnosen ofte stilles sent – og at det tar lengre tid før behandlingen settes i gang.

Figuren viser at kvinner med atrieflimmer sjeldnere får kateterablasjon enn menn. De blå søylene viser forekomst av atrieflimmer i befolkningen, og de oransje viser andelen av pasienter som får ablasjon. Tallene bygger på norske registerdata og er avrundet for oversikt.

Kvinner har særlig god effekt av livsstilsendringer

Resultater fra Tromsø studien viser at kvinner kan redusere risikoen for atrieflimmer med opptil 41 % gjennom livsstilsendringer, mens menn i samme studie hadde en risikoreduksjon på bare 14 %. Forebygging ser dermed ut til å ha særlig stor betydning for kvinner.

En mulig forklaring er at kvinner gjennomgår mer markante endringer i hormonbalanse, blodtrykk og stoffskifte etter overgangsalderen – en periode der risikoen for atrieflimmer øker. Hos menn skjer disse endringene gradvis, og ser ut til å ha mindre betydning for utviklingen av flimmer.

Tiltak som å være fysisk aktiv, unngå røyking, holde blodtrykket stabilt, redusere alkoholforbruket og gå ned i vekt kan ha stor effekt. Derfor er det ekstra viktig å være bevisst på forebygging både før, under og etter overgangsalderen – for å beskytte hjertet og redusere risikoen for atrieflimmer.

Vil du få sjekket hjerterytmen – eller få vurdert symptomer du er usikker på?

Hos Volvat får du rask og trygg utredning av hjerterytmen – helt uten henvisning. Våre erfarne hjertespesialister vet at atrieflimmer kan arte seg ulikt hos kvinner og menn, og hjelper deg med å vurdere om det er behov for videre oppfølging.
Vi tilbyr blant annet EKG (hvile-EKG, langtids-EKG, arbeids-EKG), ultralyd av hjertet og en helhetlig hjertesjekk – tilpasset dine symptomer og behov.

Bestill time hos hjertespesialist