Føflekkreft

Risiko for føflekkreft stiger med alderen

Føflekkreft (malignt melanom) er i dag den mest alvorlige typen hudkreft, og risikoen for å få føflekkreft stiger med alderen.

• Svært sjelden før pubertet

• Nest vanligst kreftform i alderen 25–49 år (begge kjønn)

• Tidlig oppdagelse gir svært god prognose

• 5-års relativ overlevelse: kvinner 96,9 %, menn 93,5 %

Hva er føflekkreft?

Føflekkreft, også kalt melanom eller malignt melanom, oppstår i celler som produserer melanin, et pigment eller fargestoff som gir huden en annen, ofte mørkere, farge.

Kreften kan oppstå i enten gamle eller nye føflekker på kroppen, og i sjeldne tilfeller kan den også oppstå i slimhinner, i øynene, under neglene eller i lymfeknutene.

Tidlig oppdagelse gir gode prognoser

Dersom føflekkreft oppdages tidlig, er det større sannsynlighet for en effektiv og vellykket behandling. Bevissthet rundt tegn og symptomer på føflekkreft kan være avgjørende for tidlig oppdagelse av kreften, og bidra til at man får rask behandling som reduserer risikoen for mulig spredning.

Føflekkreft og prognoser

Generelt sett har kvinner bedre prognoser enn menn, og yngre har bedre prognoser enn eldre. Føflekkreft som oppstår på ben, hals og i ansikt har bedre prognose, enn føflekkreft lokalisert under negler, på hånd og fot.

Malignt melanom med spredning

Hvis man oppdager føflekkreft med spredning, vil prognosen avhenge av hvor føflekken er lokalisert, hvor stor spredning som foreligger, og hvor mye tumorvev den inneholder.

Overlevelse ved fjernspredning (stadium IV)

Overlevelsen ved fjernmetastatisk melanom har økt betydelig det siste tiåret, særlig etter innføring av immunterapi og målrettet behandling.

Grafen viser estimert 5-års relativ overlevelse for pasienter med fjernmetastase i Norge, med nedre og øvre konfidensintervaller.

Tallene er på gruppenivå og kan variere fra person til person. ^kilde

Føflekkreft symptomer

Føflekkreft vil som oftest utvikle seg i områder som har vært utsatt for sol, som for eksempel ansikt, armer, ben og rygg. Dette er områder på kroppen som det er lurt å ta en selv-sjekk av i ny og ne, og det er derfor viktig å være kjent med hva som kan være symptomer på føflekkreft.

Symptomer kan innebære blant annet at føflekken:

• Endrer form eller farge (spesielt til svart)
• Vokser
• Klør
• Blør eller danner sår
• Har asymmetrisk form
• Har ujevn farge

For illustrerte eksempler og detaljert ABCDEFG-guide, se «Farlige og ufarlige føflekker» .

Dersom du opplever noen av disse symptomene, eller av en annen grunn mistenker føflekkreft, er det viktig å oppsøke lege for en hud- og føflekksjekk. Bestill time til føflekkontroll.

Diagnostikk hos hudlege

Hudlegen vil undersøke huden og føflekkene dine med et dermatoskop (mikroskop) for å vurdere om det er nødvendig å ta en biopsi (prøve), og kirurgisk fjerne aktuelle føflekker. Du blir tilbudt lokalbedøvelse ved kirurgisk fjerning av føflekker, slik at du ikke kjenner noen smerter.

Ved mistanke bekreftes diagnosen histologisk, og revurdering kan være aktuelt i enkelte tilfeller¹.

Vær oppmerksom på at føflekkreft ikke alltid oppstår kun fra en spesifikk føflekk. Det kan også oppstå på «normal» hud andre steder på kroppen, hvor det da vil fremstå som ny pigmentering i huden.

Skjult føflekkreft

Melanomer kan utvikle seg i områder med liten eller ingen soleksponering, slik som mellom tær, håndflater, under føttene, i hodebunnen eller på kjønnsorganene.

Varianter:

• Føflekkreft under neglene (akralt lentiginøst melanom) – under finger- og tånegler
• Føflekkreft i slimhinnene – nese, munn, spiserør, anus, urinveier, skjede
• Føflekkreft i øyet (øyemelanom) – kan gi synsforandringer

Disse blir noen ganger referert til som skjulte melanomer, fordi de forekommer på steder de fleste ikke kommer på å sjekke.

Risikofaktorer for føflekkreft

Våre hudleger forklarer at det er ulike faktorer som kan øke risikoen for utvikling av føflekkreft. De innebærer:

• Lys hud: Å ha mindre pigmenter (melanin) i huden, betyr at du har mindre beskyttelse mot skadelig UV-stråling. Hvis du har blondt eller rødt hår, lyse øyne og får lett fregner eller solbrenthet, er det mer sannsynlig at du utvikler melanom enn for noen med mørkere hudfarge. Det er likevel ikke slik at personer med mørkere hudfarge ikke kan utvikle melanom.
• Mye solbrenthet: En eller flere alvorlige former for solbrenthet, som inkluderer blemmer, kan også øke risikoen for å utvikle melanom.
• Overdreven eksponering for UV-stråling: både fra solen og solarium, kan øke risikoen for hudkreft, deriblant føflekkreft.
• Å bo nærmere ekvator eller i høyden: Jo nærmere jordens ekvator man bor, desto sterkere og mer direkte vil solens stråler være på kroppen, sammenlignet med de som bor mer nord eller sør. I tillegg, hvis du bor mer oppe i høyden vil du også utsettes for mer UV-stråling, som igjen kan øke risikoen for å utvikle føflekkreft.
• Mange eller uvanlige føflekker: Dersom man har mer enn 50 vanlige føflekker på kroppen, indikerer dette økt risiko for melanom. I tillegg vil det å ha en uvanlig type føflekk øke risikoen for føflekkreft. Uvanlige føflekker innebærer føflekker som vanligvis er større enn normale føflekker, og har uregelmessige kanter og blandede farger². Les mer og se bilder av føflekker og hva som er farlige og ufarlige føflekker her.
• Føflekkreft i nær slekt og familie: Hvis noen i nærmeste familie har hatt malignt melanom, vil dette øke risikoen for at man selv kan utvikle melanom.
• Svekket immunforsvar: Personer med svekket immunforsvar vil ha økt risiko for å utvikle føflekkreft og andre hudkreftformer.

Når bør man kontakte lege?

Ta kontakt med lege dersom du oppdager noen av de nevnte symptomene på føflekkreft, eller du opplever hudforandringer som virker unormale.

Vi anbefaler årlig føflekksjekk til alle som:

• Har hatt hud- eller føflekkreft, eller andre hudlesjoner tidligere
• Har familiemedlemmer som har hatt føflekkreft
• Har svært mange føflekker og/eller atypiske føflekker
• Har hatt stort forbruk av solarium
• Har vært regelmessig eksponert for sol gjennom fritidsaktiviteter eller jobb
• Er organtransplantatmottaker

Det er viktig å påpeke at føflekkreft kan være livstruende, men at det i de fleste tilfeller vil kunne kureres dersom det oppdages og kan fjernes tidlig. Ha derfor lav terskel for å oppsøke lege, og gi tips til legekontakt dersom du ser en føflekk hos andre der du kjenner igjen noen av symptomene på føflekkreft.

Hos Volvat har vi kort ventetid, og du trenger ingen henvisning for timebestilling. Bestill time.

Årsaker til føflekkreft

Føflekkreft oppstår når noe går galt i de melaninproduserende cellene som gir huden farge. Normalt vil hudceller utvikle seg på en kontrollert og ryddig måte, hvor friske, nye celler skyver eldre celler mot hudens overflate, slik at de dør og til slutt faller av.

Når noen celler derimot utvikler DNA-skade, innebærer det at nye celler begynne å vokse ut av kontroll, som til slutt kan danne en masse av kreftceller.

Uklare årsaker til skadet DNA i hudceller

Det er likevel ikke enda klart hva som forårsaker slike skader i DNA-et i hudceller, og hvordan dette fører til føflekkreft. Sannsynligvis innebærer det en kombinasjon av flere faktorer, inkludert miljømessige og genetiske faktorer.

Ikke all føflekkreft kommer fra UV-stråling

Nærmere 90% av hudkreft har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium. Forskning tyder på at UV-stråling er den viktigste årsaken til melanom, men ikke alle melanomer skyldes soleksponering.

For eksempel ser mucosale og akrale melanomer ut til å ha andre årsaker. (Kilder: Cancer Research UK; Tyrrell & Payne 2018; Melanoma Research Alliance.) Og indikerer at andre faktorer enn sollys og UV-stråling også kan bidra til økt risiko.

Stadier av føflekkreft (melanom)

Stadiet av føflekkreften ved diagnose, vil indikere hvor langt den allerede har spredt seg og hva slags behandling som vil være best egnet.

Føflekkreft eller melanom, kan inndeles i fem ulike stadier, fra 0 – 4:

• Stadium 0 - Kreften er i dette stadiet kun til stede i det ytterste hudlaget. Dette er kreft som ennå ikke har spredt seg utover eller nedover i huden
• Stadium 1 - Kreften er nå opptil 2 millimeter tykk, men har enda ikke spredt seg til lymfeknuter eller andre steder. Kreften kan her utgjøre sårdannelse, men det er ikke alltid tilfellet
• Stadium 2 - Kreften er minst 1 millimeter tykk, men kan være tykkere enn hele 4 millimeter. Som ved stadium 1, har kreften enda ikke spredt seg til lymfeknuter eller andre steder i dette stadiet
• Stadium 3 - Kreften har nå spredt seg til én eller flere lymfeknuter, eller nærliggende lymfekanaler, men ikke til fjerne steder. I noen tilfeller vil den opprinnelige føflekkreften ikke lenger være synlig. Om den er det , så vil den være tykkere enn 4 millimeter, og ha sårdannelse
• Stadium 4 - Denne kreften har spredt seg utover til fjerne lymfeknuter eller organer, slik som for eksempel hjernen, lungene eller leveren

Oppdag føflekkreft tidlig

Jo mer avansert en kreftsykdom er, jo vanskeligere er den å behandle, og jo dårligere blir prognosen. Derfor er det viktig å oppsøke lege så tidlig som mulig i føflekkreftens stadier.

– Av og til kan det være grunn til bekymring. For eksempel når sår ikke gror, da må vi nesten alltid undersøke nærmere, forklarer Dr. Xiaotong Li

Hvor fort sprer føflekkreft seg?

Malignt melanom kan spre seg via blodbanen samt lymfebanen, og kan således spre seg til så å si alle organene i kroppen.

Hos ca. 2/3 av føflekkreft-pasientene er de første spredningssvulstene lokalregionale. Det vil si at kreften sprer seg via lymfebanen, og vil spre seg i samme eller nært område hvor kreften opprinnelig oppsto. 

Hos ca. 1/3 av føflekkreft-pasientene sprer kreften seg via blodbanen eller lymfebanen, og kreft kan oppstå i andre deler av kroppen. Dette kalles fjernspredning. Fjernspredning kan deles i 3 kategorier:

• Melanom i hud: Kreften sprer seg som oftest til annen hud og underhud, lymfeknuter, skjelett, hjerne, lever og lunge. Kreften spres først i hud eller lymfeknuter, mens spredning til lever, hjerne og lunge er som oftest årsaken til dødelighet ved langtkomment føflekkreft
• Melanom i slimhinner: Kreften sprer seg som oftest til underhud, hjerne, lunger og lever. 
• Føflekkreft på øyet: Kreften sprer seg hovedsakelig via blodbanen, da øyet ikke har lymfedrenasje. Spredning til lever er vanligvis første tegn på utbredt sykdom

Behandling av føflekkreft

Dersom man blir diagnostisert med føflekkreft, er det neste steget å vurdere kreftens stadium. For at en lege skal kunne gjøre dette, vil følgende aspekter undersøkes:

• Føflekkens tykkelse
• Potensiell spredning av kreften til lymfeknutene
• Evaluering av mulige tegn på at kreften har spredd seg til andre områder på kroppen

Mer om hvordan en føflekksjekk og evaluering av stadiet på kreften foretas hos Volvat 

Den beste behandlingen av føflekkreft vil da avhenge av kreftens størrelse, stadium og prognose, i tillegg til din generelle helsetilstand og eventuelle personlige preferanser.

Behandling av føflekkreft i et tidlig stadium

Små melanomer eller melanomer i tidlig stadium, vil som regel behandles ved kirurgi, hvor melanomet fjernes under en biopsi. Dette innebærer at en bit av vevet fjernes, og det vil normalt ikke kreve noen ytterligere behandling.

I noen tilfeller kan det hende at en lege vil fjerne både føflekken, en kant av huden rundt og et lag med vev under huden. For personer med føflekkreft i et tidlig stadium, vil dette være den eneste behandlingen som trengs.

Behandling av føflekkreft med spredning

I mer alvorlige tilfeller, hvor føflekkreften allerede har spredd seg utover området med føflekken, kan alternativer for behandling innebære:

• Kirurgi, for å fjerne berørte lymfeknuter: Hvis melanom har spredt seg til nærliggende lymfeknuter, kan kirurgen fjerne de berørte knutene. Det kan også være at du blir anbefalt ytterligere behandlinger før eller etter operasjonen, om nødvendig.
• Immunterapi: Dette er en medikamentell behandling som hjelper immunsystemet å bekjempe kreften. Kroppens naturlige, sykdomsbekjempende immunsystem angriper kanskje ikke kreften slik det skal, fordi kreftcellene produserer proteiner som skjuler dem fra immunsystemets celler.

Immunterapi virker ved å forstyrre denne prosessen, og anbefales ofte etter operasjon for melanom som har spredt seg til lymfeknuter, eller til andre områder av kroppen. Dersom man ikke får fjernet nødvendig vev ved kirurgi, kan immunterapibehandlinger injiseres direkte inn i melanomet.

• Målrettet terapi/legemidler: Målrettede medikamentelle behandlinger setter søkelys på spesifikke svakheter i kreftceller. Ved å spesifikt «angripe» disse svakhetene, kan slike målrettede behandlinger føre til at kreftceller dør.
• Strålebehandling: Denne behandlingen bruker kraftige energistråler, som røntgenstråler og protoner, for å drepe kreftceller. Strålebehandling kan både brukes til å behandle melanomer som ikke kan fjernes helt med kirurgi, og den kan rettes mot områder hvor kreften har spredd seg, som for eksempel mot lymfeknutene.
• Cellegift: Cellefigt er medisiner som brukes for å drepe kreftceller, og kan gis enten intravenøst eller i pilleform. Cellegift kan også gis i en vene i kun armen eller benet. Dette er en isolerende prosedyre, hvor blodet i armen eller beinet da ikke får reise til andre områder i kroppen, slik at cellegiftmedisinene kommer direkte til området rundt melanomet og ikke påvirker andre deler av kroppen din.

Oppfølging etter behandling av føflekkreft

Oppfølging etter avsluttet behandling vil alltid være tilpasset den enkelte. Hos Volvat vil den legen som har hatt ansvar for behandlingen din skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant.

Hos oss vil du som pasient få tydelig informasjon om hvor ofte du skal inn til kontroll, og hva kontrollen vil innebære. Dette vil avhenge av størrelsen på melanomet og dets spredning, samt type behandling som er gjennomgått.

Hensikten med kontroller i etterkant av gjennomført behandling, er å vurdere eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning så tidlig som mulig, samt undersøke eventuelt andre føflekker eller hudforandringer.

Forebygge føflekkreft

Det finnes flere måter man kan redusere risikoen for å utvikle føflekkreft og andre typer hudkreft på. Dette innebærer følgende:

1. Vær forsiktig med soling, og unngå å være ute i solen midt på dagen

2. Bruk solkrem året rundt

Bruk solkrem på sommer, høst, vinter og vår, med en solfaktor på minst 30. Det er viktig å huske på at man blir eksponert for UV-stråling selv på overskyede dager. Husk også å påføre nytt lag med solkrem regelmessig, spesielt om sommeren når du bader og/eller svetter.

3. Unngå solarium

Solsenger på solarium avgir sterke UV-stråler som kan øke risikoen for hudkreft.

4. Gjør deg kjent med huden din

5. Ta en selvsjekk av andre steder på kroppen

Dersom du er bekymret for at du ikke har fått sjekket alt, eller det er områder du føler det er vanskelig å komme til for å få undersøkt selv, så kan du enkelt ta kontakt med en av våre leger. Vi gjennomfører en grundig og helhetlig sjekk av hele kroppen din, dersom dette er ønskelig.

Kilder

1. Folkehelseinstituttet (FHI). Melanom (føflekkreft) i hud. Sist endret 16.06.2025. fhi.no. Nedlastet: 7. oktober 2025. ↩︎
2. Gjersvik P, Veierød MB, Thompson A, Grzyb K, Liland KH, Vazov N, Roscher I, Bassarova AV. Histopathologic reassessment of melanoma and other melanocytic skin lesions excised in 2009 and 2018–2019. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022;142(15). doi:10.4045/tidsskr.22.0204 PubMed Profil/CV ↩︎
3. Helsedirektoratet. Melanomer – Nasjonalt handlingsprogram. Epidemiologi → Oppsummert, Figur 4: 5-års relativ overlevelse for pasienter med fjernmetastase. helsedirektoratet.no. Nedlastet: 6. oktober 2025. ↩︎
4. Gjersvik P, Falk RS, Roscher I, Rizvi SMH, Mjøen G, Gude E, Leuckfeld I, Boberg KM, Veierød MB, Robsahm TE. Rates of Second Tumor, Metastasis, and Death From Cutaneous Squamous Cell Carcinoma in Patients With and Without Transplant-Associated Immunosuppression. JAMA Dermatology. 2023;159(9):923–929. doi:10.1001/jamadermatol.2023.2029 PubMed Profil/CV ↩︎
5. de la Rosa Carrillo D, Vindenes H, Kinsler VA, Rønnestad A, Ringstad G, Ording Müller L-S, Tafjord S, Tønseth KA, Kvamme B, Clausen OPF. Aggressive melanoma in an infant with congenital melanocytic nevus syndrome and multiple, NRAS and BRAF mutation-negative nodules. Pediatric Dermatology. 2018;35(5):e281–e285. doi:10.1111/pde.13595 PubMed Profil/CV
6. Nyrud MK, Bratland Å, Landrø L, Brevig T, Ryder T, Hermann R, Frich L. Merkel cell carcinoma. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022;142(9). doi:10.4045/tidsskr.21.0693 PubMed Profil/CV
7. Stangeland KZ, Huldt-Nystrøm T, Li X, Danielsen K. Behandling av akne. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2019;139(12). doi:10.4045/tidsskr.18.0946 Tidsskriftet Profil/CV
8. Stangeland KZ, Huldt-Nystrøm T, Li X, Danielsen K. Rettelse: Behandling av akne. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2019;139(14). doi:10.4045/tidsskr.19.0592 PubMed Profil/CV
9. Kreftforeningen. Melanom (føflekkreft). kreftforeningen.no

Ofte stilte spørsmål

Hvordan ser en føflekk med kreft ut?

Våre hudleger anbefaler å følge ABCDEFG-regelen. Du kan lese mer om den og se bildeeksempler på Farlige og ufarlige føflekker-siden vår. Endring i form/farge/størrelse, kløe, blødning eller sårdannelse bør vurderes av erfarne hudleger.

Hvor dødelig er føflekkreft?

• Oppdages føflekkreft tidlig kan fjernes kirurgisk, og har svært god prognose (5-års relativ overlevelse i Norge rundt 95–96 % for kvinner og ~92 % for menn). Sen oppdagelse gir høyere risiko – derfor er det viktig med lav terskel for føflekkontroll.

• Ved fjernspredning (stadium IV) er overlevelsesutsiktene bedret de siste årene pga. immunterapi og målrettet behandling. Norske data viser en kraftig økning i 5-års overlevelse for denne gruppen.

Bør mørke føflekker fjernes?

Nei. De fleste er ufarlige. Er du bekymret for en mørk føflekk, oppsøk hudlege og få den undersøkt. Hos oss kan hudlegene der og da vurderer føflekken med dermatoskop, og dersom vi finner den mistenkelig, fjerner vi den med en gang og sender den til analyse.

Er føflekkreft arvelig?

Familiær risiko kan øke sannsynligheten.
– En enkel test er «Tell føflekkene dine». Hvis antallet er stort, og særlig hvis det øker, bør du søke hjelp, sier Dr. Xiaotong Li. Følg nøye med, og ha lav terskel for å kontakte hudlege om du har nære slektninger med melanom.

Hvor sprer føflekkreft seg først?

Våre hudleger forklarer at ved melanom skjer spredning typisk:

1.  Lokalt i hud/underhud (inkl. såkalte in-transit-metastaser), og/eller

2. til nærliggende lymfeknuter (regional spredning).
   Ved videre spredning kan melanom ramme hud/underhud, lymfeknuter, skjelett, lunger, lever og hjerne

Hvordan ser en ondartet føflekk ut?

Våre hudleger forklarer noen vanlige varianter:

• Superfisielt spredende melanom: flatt/lett opphøyd, ofte flerfarget og uregelmessig.

• Nodulært melanom: kuppelformet knute som kan være mørk, eller nesten uten pigment (rød/rosa) og vokser raskt i høyden.

• Lentigo maligna-melanom: flatt, mørkt felt på solutsatt hud hos eldre (ansikt/hals), vokser sakte sideveis.

• Akralt lentiginøst melanom: håndflater, fotsåler eller under negl; kan vise mørk stripe i neglen som ikke følger hele neglen

Se mer: Farlige og ufarlige føflekker

Hjelper solkrem?

Ja. Riktig bruk av solkrem samt å unngå solarium reduserer risiko for hudskade og hudkreft.

Når bør jeg kontakte lege for føflekksjekk?

Ved endringer i føflekker eller nye pigmentforandringer som skiller seg ut, ta kontakt. Ved rask vekst, sårdannelse eller blødning – bestill time til en av våre erfarne hudleger.