Akutte og kroniske tilstander
Våre ortopeder samarbeider med nevrokirurger, fysioterapeuter og manuellterapeuter for å sikre at du får riktig diagnose og behandling, slik at du kan vende tilbake til et normalt liv så fort som mulig.
Kneproteseoperasjon: Hva skjer før, under og etter inngrepet?
Hva er en kneproteseoperasjon?
Ved en kneproteseoperasjon fjernes brusk og et tynt lag av bein i de delene av leddet som er påvirket av slitasje. Disse erstattes med en kunstig protese laget av slitesterke materialer som metall og plast. Protesen skal gi bedre funksjon og etterligne kneets naturlige bevegelighet.
Det vanligste er totalprotese, der hele leddflaten byttes ut. Halvprotese kan vurderes hvis bare én del av kneet er rammet. Valget avhenger av hvor skaden sitter og hvor omfattende den er.
Les mer: Kneprotese – Behandling ved artrose og slitasje i kneet
Fasene i en kneproteseoperasjon – en kort oversikt:
Tabellen gir et raskt overblikk, og du kan lese mer om hvert trinn under.
|
Fase |
Hva skjer? |
|
Vurdering og forberedelser |
|
|
Under operasjonen |
|
|
Etter operasjonen |
|
Når bør du vurdere operasjon?
Operasjon med kneprotese kan være et alternativ hvis andre tiltak – som fysioterapi, smertelindring eller livsstilsendringer – ikke har hatt tilstrekkelig effekt over tid.
Tegn som kan tyde på at operasjon er aktuelt:
- Smerter og stivhet som gjør det vanskelig å utføre daglige aktiviteter
- Vansker med å gå, bruke trapper eller sove på grunn av kneet
- Røntgenfunn som viser tydelig slitasje i leddet
- Lite eller ingen bedring etter annen behandling
Rundt 8700 kneproteser settes inn årlig i Norge, ifølge tall fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)
Forberedelser før kneproteseoperasjon
Før operasjonen møter du både ortoped og anestesilege til samtale og forberedelser. Det tas blodprøver og røntgenbilder, og EKG ved behov. Du får informasjon om selve inngrepet, bedøvelsen og hva som skjer i tiden etterpå.
I tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet kartlegges blant annet:
- Medisiner og allergier
- Hjemmesituasjon og behov for støtte etter operasjonen
- Røykestatus og andre forhold som kan påvirke forløpet
- Aktivitetsnivå og fysisk funksjon
Mange har nytte av å styrke muskler og bevegelighet i tiden før operasjonen – særlig i ben og hofter. Enkle øvelser kan gjøre både inngrepet og opptreningen lettere. Nettsiden aktivmedartrose.no tilbyr inspirasjon, informasjon og treningsforslag.
Hvordan foregår en kneproteseoperasjon?
Selve operasjonen varer vanligvis mellom 75 og 120 minutter. De fleste får bedøvelse i ryggmargen (spinalbedøvelse) kombinert med beroligende medisiner, men narkose kan også brukes.
Inngrepet foregår i flere steg:
- De slitte leddflatene fjernes
- Beinflatene tilpasses slik at protesen passer nøyaktig
- Protesedelene festes – som regel med kirurgisk lim
- En plastskive legges inn for å sikre god bevegelighet
- Såret lukkes og bandasjeres
Det blir vanligvis gitt antibiotika for å forebygge infeksjon, og blodfortynnende for å redusere risikoen for blodpropp. Operasjonen gjennomføres i tråd med nasjonale retningslinjer, og resultatene rapporteres til Nasjonalt register for leddproteser (NRL).
Hvordan er det første døgnet etter operasjonen?
Etter operasjonen blir du fulgt opp på overvåkningsenheten i en kort periode, før du flyttes til sengepost. Du får smertelindring tilpasset behovene dine, og hjelp til å komme i gang med forsiktig bevegelse.
Det første døgnet følger helsepersonell med på blant annet:
- Blodtrykk og operasjonssår
- Smertenivå og eventuell kvalme
- Første mobilisering – gjerne samme dag
- Enkle bevegelses- og pusteøvelser for å støtte blodsirkulasjon og lungefunksjon
Målet er å hjelpe kroppen i gang igjen og forberede deg på videre opptrening.
Opptrening og oppfølging etter kneprotese
Opptrening i starten
Opptreningen starter allerede på sykehuset og fortsetter hjemme eller ved et rehabiliteringssenter. Den tilpasses funksjonsnivået ditt og helsetilstanden for øvrig.
I starten handler det om å:
- Øke bevegeligheten i kneet
- Styrke musklene i lår og sete
- Gjenopprette sikker gange ved hjelp av krykker
Når du reiser hjem
Ved utskrivelse får du med en plan for øvelser og sårstell, samt informasjon om hvem du kan kontakte ved spørsmål. Behovet for fysioterapi varierer – noen starter tidlig, andre senere – avhengig av hva som er hensiktsmessig og hva som avtales i samråd med behandler. Les mer: fysioterapi hos Volvat
Oppfølging hos ortoped planlegges individuelt, ofte innen de første ukene. Noen trenger tettere oppfølging eller rehabilitering, mens andre har god nytte av hjemmeøvelser og støtte ved behov. Hvis det dukker opp spørsmål eller bekymringer, kan du gjerne ta kontakt med ortopedisk avdeling på Volvat.
Hvor lenge varer en kneprotese?
Langtidsdata fra Nasjonalt register for leddproteser viser at de fleste kneproteser har god holdbarhet over tid:
- 95 % fungerer etter 10 år
- 85 % fungerer etter 15 år
- Rundt 75 % fungerer i 20 år eller mer
Hvor lenge en protese varer, påvirkes blant annet av alder, vekt, aktivitetsnivå og hvordan protesen er festet. Den vanligste årsaken til reoperasjon er slitasje eller løsning av protesen.
Norge har noen av verdens beste langtidsresultater for kneproteser – på linje med erfaringer fra Sverige og Nederland (NRL).
Hva slags resultat kan jeg forvente?
e fleste opplever mindre smerte og bedre funksjon i kneet. Ett år etter operasjonen rapporterer 9 av 10 pasienter tydelig bedring, ifølge Nasjonalt register for leddproteser.
En internasjonal studie fra 2025 viste at nær 90% av pasientene er fornøyde etter total kneprotese. Mange beskriver økt trygghet i bevegelse og mestring av daglige aktiviteter.
Forløpet varierer fra person til person
En kneprotese gir som regel bedre funksjon og mindre smerter enn før operasjonen. Det opererte kneet kan likevel kjennes litt annerledes ut enn et friskt kne:
- Noen beskriver en «kunstig» eller uvant følelse
- Lett stivhet eller nummenhet, særlig i starten
- Knesmertene lindres ofte betydelig, men full smertefrihet er ikke garantert
Gjennom oppfølgingen får du hjelp til å forstå hva som er normalt, og hva du selv kan gjøre for å få et best mulig resultat.
Kan det oppstå komplikasjoner etter en kneproteseoperasjon?
De aller fleste gjennomfører operasjonen uten komplikasjoner, men det er viktig å kjenne til hva som kan oppstå.
Mulige komplikasjoner er:
- Infeksjon: Forekommer hos under 2% av pasientene. De fleste infeksjoner er overfladiske og kan behandles med antibiotika. Dypere infeksjoner er sjeldne, men kan kreve mer omfattende behandling.
- Blodpropp: Forebygges med medisiner, øvelser og tidlig bevegelse. Risikoen er lav, men til stede.
- Stivhet i kneet: Noen opplever begrenset bøy eller strekk, særlig i starten. Målrettet opptrening gir som regel god bedring.
- Løsning av protesen: Kan oppstå etter mange år, og behandles da vanligvis med en ny operasjon (revisjon).
Visste du at?
Ifølge Nasjonalt register for leddproteser har Norge noen av Europas laveste infeksjonsrater. Alle pasienter får forebyggende behandling og tett oppfølging for å redusere risiko.
Når bør du kontakte lege etter operasjonen?
Selv om komplikasjoner er sjeldne, er det viktig å være oppmerksom på visse tegn – særlig de første ukene etter inngrepet.
Du bør ta kontakt med lege dersom du merker:
- Feber over 38 °C
- Rødhet, varme eller sårvæske fra operasjonssåret
- Økende smerter eller nedsatt bevegelighet
- Hevelse i leggen, særlig hvis det er ulikt fra side til side
- Tung pust eller trykk for brystet
Disse symptomene betyr ikke nødvendigvis at noe er alvorlig galt, men de bør vurderes.
Tidlig kontakt gjør det lettere å starte behandling ved behov – og gir trygghet underveis i opptreningen.
Trygg vurdering – før vi opererer
I noen tilfeller kan det være bedre å vente, eller forsøke andre tiltak før man vurderer operasjon.
Dette kan for eksempel være aktuelt ved:
- Aktiv infeksjon i kroppen
- Knesmerter uten tydelig sammenheng med røntgenfunn
- Alvorlig hjertesykdom eller betydelig svekket allmenntilstand
- Når helsetilstanden gjør det vanskelig å gjennomføre opptreningen
Vurderingen gjøres av ortoped, og kan ved behov drøftes med andre spesialister.
Bestill time for vurdering
Lurer du på om kneprotese kan være riktig for deg? Våre ortopeder tilbyr grundig vurdering, tydelig informasjon og trygg oppfølging – uten henvisning.
Ofte stilte spørsmål om kneproteseoperasjon
Før operasjonen:
Når bør jeg vurdere en kneproteseoperasjon?
Hvis du har langvarige knesmerter som begrenser deg i hverdagen, og du har prøvd tiltak som fysioterapi og smertelindring uten god nok effekt, kan det være aktuelt å vurdere operasjon.
Hva skjer under vurdering hos ortoped?
Ortopeden starter med en samtale om plagene dine og undersøker kneet grundig – med tanke på bevegelse, stabilitet og smerter. Det tas vanligvis røntgen for å se nærmere på eventuell slitasje eller andre endringer i leddet.
Må jeg ha prøvd annen behandling først?
Før en operasjon vurderes, er det vanlig å prøve annen behandling – som fysioterapi, smertestillende og tilpasning av aktiviteter i hverdagen. Hvis smertene fortsetter til tross for dette, kan operasjon være aktuelt.
Når frarådes operasjon?
Operasjon kan i noen tilfeller frarådes eller utsettes – for eksempel ved aktiv infeksjon, alvorlig sykdom, uklare smerter eller hvis det er usikkert om man vil kunne gjennomføre opptrening og oppfølging. Dette vurderes alltid nøye i samråd med ortopeden.
Når kan det være aktuelt å gå ned i vekt før en kneoperasjon?
Ved overvekt anbefales det i noen tilfeller vektnedgang før operasjonen, blant annet for å redusere risikoen for komplikasjoner og gjøre opptreningen enklere. Dette vurderes individuelt, og det finnes støtte og veiledning hvis det er behov for det. Les mer: Ernæringsfysiologi hos Volvat
Jeg gruer meg – er det vanlig?
Det er helt vanlig å kjenne på uro i forkant av en operasjon. Mange lurer på hvordan de vil tåle inngrepet, hva slags smerter som kan komme, og hvordan det blir i tiden etterpå. Under konsultasjonen vil det selvfølgelig være rom for å snakke om det som bekymrer deg.
Hvilke øvelser kan være nyttige før operasjonen?
Enkle øvelser som styrker lår- og hoftemuskulatur og bedrer bevegeligheten i kneet, kan gjøre både operasjonen og opptreningen lettere. På aktivmedartrose.no finner du kvalitetssikrede øvelser som egner seg godt i forkant av inngrepet.
Hva koster operasjonen privat?
Prisen kan variere noe mellom klinikker. Hos Volvat får du en totalpris i forkant, som inkluderer operasjon, opphold og oppfølging. Du får informasjon om pris på konsultasjonen, og du kan gjerne kontakte oss på forhånd hvis du har spørsmål.
Selve operasjonen:
Hvordan foregår operasjonen?
Operasjonen tar vanligvis 1–2 timer og utføres i enten spinalbedøvelse (bedøvelse som gjør deg nummen fra livet og ned) eller narkose. De slitte leddflatene i kneet fjernes, og en kunstig protese tilpasses og festes.
Hva er forskjellen på totalprotese og halvprotese?
En totalprotese erstatter hele leddflaten i kneet, mens en halvprotese brukes når bare én del av leddet er rammet. Valget tas ut fra graden av slitasje og hvorvidt kneet har god stabilitet. De fleste som opereres får totalprotese.
Hvis jeg har artrose i begge knær, kan de opereres samtidig?
Det er uvanlig å operere begge knær samtidig. I de aller fleste tilfeller gjøres inngrepet på én side av gangen, med noen måneders mellomrom. Å operere begge knær samtidig innebærer høyere risiko for komplikasjoner og gir en mer krevende opptrening, siden man ikke har et friskt ben å støtte seg på.
Er man våken under operasjonen?
Du får som regel spinalbedøvelse, som gjør deg nummen fra livet og ned. Da er du våken, men får vanligvis også noe beroligende slik at du kan slappe av underveis. Full narkose brukes i noen tilfeller, men anbefales ikke som standard fordi det gir høyere risiko for visse komplikasjoner. Bedøvelsen velges i samråd med anestesilege ut fra hva som er tryggest og mest skånsomt for deg.
Kan operasjonen påvirke seksualliv eller intimitet?
Etter operasjonen kan kneet være litt stivt eller ømt en periode, og det kan påvirke hvordan enkelte bevegelser oppleves. Dette bedrer seg vanligvis gradvis, og du kan gjenoppta seksuell aktivitet når kneet kjennes stabilt og tåler belastning. Du kan når som helst ta dette opp med behandleren din – det er et helt vanlig tema.
Tiden etterpå:
Er det vanlig med plager i tiden etter operasjonen?
Det er helt normalt å kjenne på hevelse, varme og stivhet i kneet de første ukene. Mange merker også litt nummenhet rundt arret. Plagene går som regel gradvis over når du kommer i gang med bevegelse og opptrening.
Hva bør du følge med på etter operasjonen?
De fleste plager etter operasjonen er helt ufarlige, men det finnes noen tegn det er viktig å være oppmerksom på. Ta kontakt med lege hvis du får feber over 38°C, væske fra såret, økende rødhet rundt arret, plutselige sterke smerter eller tung pust. Dette kan være tegn på infeksjon eller andre komplikasjoner. Heldigvis er det sjelden – infeksjon forekommer hos under 2% av pasientene i Norge.
Når kan du kjøre bil igjen?
De fleste kan begynne å kjøre igjen etter 4–6 uker, så lenge benet fungerer godt og du ikke lenger bruker krykker. Har du fått operert høyre kne, eller kjører bil med manuelt gir, kan det ta litt lenger tid for deg. Legen vil hjelpe deg å vurdere når det er trygt å kjøre igjen.
Når kan du vanligvis begynne å jobbe igjen?
Hvis du har kontorjobb, kan det ofte være mulig å begynne igjen etter 4–6 uker. Fysiske yrker krever vanligvis mer tid og tilrettelegging. Legen hjelper deg med å vurdere hva som passer for deg – og i mange tilfeller kan tilpasninger på jobben gjøre det mulig å komme raskere i gang.
Trenger du hjelp hjemme i starten?
Det er vanlig å trenge litt hjelp de første dagene etter utskrivning – særlig hvis du bor alene. Mange har nytte av støtte til innkjøp, matlaging eller små tilpasninger i hjemmet. Det kan være lurt å planlegge dette på forhånd hvis du har mulighet.
Hvordan er det å gå i trapper i starten?
Trapper kan være litt krevende i starten, men du får hjelp til å lære en trygg måte å gjøre det på. Etter hvert som du blir sterkere og mer bevegelig i benet, går det som regel lettere.
Er det mulig å sitte på huk igjen etter operasjonen?
Noen får tilbake nok bevegelighet til å sette seg på huk, særlig med tid og trening. Andre opplever fortsatt en begrensning – og det er helt vanlig. Bevegelsesevnen kan likevel bedres gradvis, og tilpassede øvelser gir ofte god effekt over tid.
Får jeg med meg krykker eller annet utstyr etter operasjonen?
Ja, du får med deg krykker og det du trenger for å komme trygt i gang hjemme. Hvis det er behov for ekstra hjelpemidler – som dusjkrakk, toalettforhøyer eller gripetang – kan ortopeden eller fysioterapeuten hjelpe deg å vurdere hva som kan være nyttig for deg.
Er det vanlig å kjenne seg litt nedstemt eller utålmodig etter operasjonen?
Ja, det er helt normalt at humøret svinger litt etter en kneoperasjon – særlig hvis opptreningen går langsommere enn du hadde håpet. Det er ikke uvanlig å kjenne på usikkerhet, utålmodighet eller føle seg litt nedstemt i perioder. Det går som regel over, men det er vanlig å ha spørsmål eller behov for litt støtte – og det er helt fint å si ifra.
Hva kan jeg trene etter operasjonen?
Etter en kneproteseoperasjon passer det godt med aktiviteter som gåturer, sykling og svømming. Øvelser som innebærer hopping eller høy belastning bør du helst unngå, spesielt i starten. Det finnes god veiledning i hvordan du kan trene videre på en trygg og skånsom måte for kneet.
Resultat og langtidseffekt:
Hva kan jeg forvente av resultatet det første året?
Mange opplever at det blir lettere å gå, ta trapper og bevege seg uten de samme smertene som tidligere begrenset dem. Kneet blir sjelden helt som før, men operasjonen gir ofte et nytt og bedre utgangspunkt. Litt stivhet eller begrenset bøy kan vedvare, selv med jevn trening – men ifølge Nasjonalt register for leddproteser (2023) opplever over 90 prosent at kneet fungerer bedre ett år etter operasjonen enn det gjorde før inngrepet.
Hva skjer hvis en kneprotese må byttes?
Når hele eller deler av protesen byttes ut, kalles det en revisjon. Det skjer vanligvis bare hvis protesen løsner, blir infisert eller slites over tid. De fleste trenger aldri dette, og risikoen for revisjon er lav – særlig de første 10 – 15 årene.
Hvordan er det å leve med en protese?
En kneprotese kan ta litt tid å venne seg til, og det er vanlig at kneet kjennes annerledes enn det gjorde før. Samtidig opplever mange at hverdagen blir lettere, og at det blir enklere å bevege seg uten de samme smertene.
Er det mulig å gå i fjellet etter en kneproteseoperasjon?
Det er fullt mulig å komme tilbake til turer i skog og mark. I starten kan det være lurt å holde seg til lette stier og bruke staver for støtte. Brattere terreng krever gjerne mer trening og gradvis tilvenning, og for mange går det helt fint etter hvert.
Kilder
- Nasjonalt register for leddproteser (NRL, Årsrapport 2023)
Nasjonalt register for leddproteser - Helsedirektoratet – Sykemelderveileder: kneproteseoperasjon
- Legehandboka – Pasientinformasjon om kneleddsprotese
- Legehandboka – Kneleddsartrose (bakgrunnsinformasjon)
- Helsenorge – Helprotese
- Sykehuset Østfold – Kneproteseoperasjon: øvelser og informasjon
- PubMed – Long-term satisfaction after total knee arthroplasty
- Cleveland Clinic – Knee Replacement Surgery
- Mayo Clinic – Knee replacement: Procedure overview
- Aktiv med artrose – Trening og informasjon ved artrose
- Diagram – Tilbake i jobb etter kneproteseoperasjon
- Diagram – Smertestillende før og etter operasjonen:
- Oslo
- Bergen
- Fredrikstad
- Drammen
- Moss
- Porsgrunn
- Stavanger
- Hamar
- Trondheim
Time hos
oss
Våre behandlinger
Hvorfor velge Volvat?
For et aktivt liv
Vi ønsker å gi deg den beste behandlingen slik at du kan leve et aktivt og rik liv uten smerter og andre plager.
Erfarne kirurger
Vi har landets mest erfarne ortopediske kirurger innenfor sitt fagfelt for å hjelpe pasienter med alvorlige helseplager oppnå en vesentlig forbedring i livskvaliteten.