Kneprotese: Behandling ved artrose og slitasje i kneet

Hva er en kneprotese?

En kneprotese er en kunstig erstatning for hele eller store deler av et kneledd som er slitt, skadet eller deformert. Den settes inn ved en operasjon og består som regel av tre deler: et metallbelegg på lårbeinet, et metall- eller plastbelegg på leggbeinet og en glatt plastplate som fungerer som ny leddbrusk. I noen tilfeller legges det også inn en plastdel bak kneskålen, som bidrar til å stabilisere leddet.

De vanligste materialene er titan, kobolt-krom og polyetylen. De er slitesterke, gir lite friksjon, og tåles godt av kroppen.

En kneprotese varer som regel mellom 15 og 25 år, avhengig av alder, kroppsvekt og aktivitetsnivå. Mange opplever derfor god funksjon i mange år etter inngrepet. Målet er å lindre plager, bedre bevegeligheten og gi kneet tilbake mest mulig av sin opprinnelige funksjon. For mange gir det mer frihet i hverdagen – og mulighet til å være mer med i jobb, fritid og sosialt liv.

Hensikten med en kneprotese er å:

• Lindre smerte
• Øke bevegeligheten
• Gjenskape funksjon i kneet

Rundt 8700 kneproteser settes inn årlig i Norge, ifølge tall fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Ulike typer kneprotese

En kneprotese kan enten være en totalprotese (der hele leddflaten i kneet – altså kontaktflatene mellom lårbein og leggbein – erstattes) eller en halvprotese, også kalt unikondylær protese (der kun den skadede delen byttes ut). Hva som passer best, avhenger av omfanget av skaden og kneets øvrige funksjon.

Type protese	Hva det betyr	Når det brukes
Totalprotese	Hele kneet får nye flater og et glidelag som fungerer som ny leddbrusk	Ved utbredt artrose eller skade
Halvprotese (unikondylær protese)	Bare den delen av kneet som er slitt, byttes ut	Ved slitasje i én avgrenset del av kneet

Over 90 % av kneprotesene som settes inn i Norge er totalproteser, ifølge tall fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Når vurderes kneprotese og hvorfor?

Artrose er den vanligste årsaken

Over tid kan brusken i kneet slites ned, noe som fører til smerter, stivhet og redusert bevegelighet. Etter hvert opplever mange at kneet begrenser dem i daglige aktiviteter – både fysisk og sosialt. Artrose i kneet utvikler seg vanligvis gradvis, og for noen blir plagene etter hvert så omfattende at en protese er det beste behandlingsalternativet.

Andre årsaker

En kneprotese vurderes også ved:

• Revmatiske sykdommer (som revmatoid artritt)
• Følgetilstander etter brudd eller alvorlige kneskader
• Medfødte feilstillinger
• Langvarige smerter eller nedsatt funksjon som ikke bedres med annen behandling

Tidligere meniskskader kan for eksempel føre til slitasje på én side av kneet, der en halvprotese kan være et godt alternativ. Det viktigste er hvordan du merker plagene og hva som gjør det krevende å være i bevegelse eller delta som før.

Visste du at? 

Knesmerter handler ikke alltid om artrose. Noen har vondt på grunn av meniskskader, betennelser i slimposer (bursitt), eller fordi smerten egentlig kommer fra hofte, rygg eller muskulaturen rundt kneet.

Vanlige årsaker til behov for kneprotese:

Symptomer ved artrose

Artrose i kneet utvikler seg som regel gradvis, og mange merker det først når kneet protesterer litt ekstra ved belastning. Vanlige symptomer er:

• Smerter ved belastning – for eksempel når du går, står lenge eller går i trapper
• Stivhet etter hvile – ofte om morgenen, men det går som regel raskt over
• Redusert bevegelighet – du får ikke bøyd eller strukket ut kneet som før
• Klikkelyder eller følelse av gnissing ved bevegelse
• Hevelse eller varme rundt kneet
• Følelse av ustøhet eller svikt – særlig ved vridninger eller uventede bevegelser

Hos personer over 45 år kan diagnosen ofte stilles uten bildeundersøkelse, dersom du har typiske belastningssmerter i kneet, og stivheten om morgenen enten mangler eller går raskt over – vanligvis innen 30 minutter (Helsedirektoratet). Dette skiller seg fra revmatiske leddsykdommer, hvor stivheten ofte varer lenger.

Etter hvert kan plagene prege store deler av hverdagen – det kan bli vanskelig å komme seg ut på tur, gå i trapper eller holde seg i gang med vanlige aktiviteter. Mange opplever også at plagene påvirker søvn, humør, energinivå og sosialt liv. Hvis du fortsatt er plaget til tross for behandling, kan det være aktuelt å vurdere en kneprotese.

Visste du at?

Rundt 9 av 10 som får kneprotese, opplever betydelig bedring i smerter og funksjon etter inngrepet. Kilde: Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Når bør du kontakte ortoped?

• Har du hatt knesmerter over tid, og føler at det begynner å påvirke hverdagen? Da kan det være lurt å snakke med en ortoped.
• Du trenger ikke ha prøvd alt på forhånd – mange kommer nettopp for å få råd, bli undersøkt og høre hvilke muligheter som finnes.

Hvordan foregår utredningen?

Utredningen starter med en samtale om symptomene dine, hva du har forsøkt tidligere, og hvordan kneet fungerer i vanlige aktiviteter. Ortopeden undersøker bevegelighet, stabilitet, og om det ømhet eller hevelse. Det tas som regel røntgen for å vurdere slitasje, og noen ganger kan MR eller CT være nyttig.

Du trenger ikke å ha bestemt deg på forhånd. Mange kommer nettopp for å få en vurdering, stille spørsmål og få hjelp til å forstå hva som kan være lurt å gjøre videre. Basert på samtalen, undersøkelsen og bildene gir ortopeden en helhetlig vurdering – der også alder, aktivitetsnivå, tidligere behandling og dine egne ønsker tas med i betraktning.

Sammen ser dere på hva som kan være et godt neste steg – enten det handler om behandling, tilpasninger i hverdagen eller operasjon.

Før operasjon vurderes

Før kirurgi vurderes, anbefaler Helsedirektoratet at man forsøker andre tiltak i minst 3–6 måneder. Det kan handle om fysioterapi, smertelindring, justering av aktivitetsnivå eller å gi kneet mer avlastning.

Mange har god nytte av slike tiltak og det finnes øvelser og praktiske råd du kan bruke hjemme. På aktivmedartrose.no finner du tips til hvordan du kan trene trygt og holde deg i bevegelse, tilpasset deg som har artrose. 

Hvor lenge varer en kneprotese?

De fleste kneproteser varer i 15–25 år, avhengig av alder, aktivitetsnivå og generell helse. En stor internasjonal studie viser at rundt 82 % fortsatt fungerer etter 25 år (Evans et al., 2019).

Kneproteseoperasjon – forløp før, under og etter inngrepet

Før operasjonen får du god informasjon om hvordan du kan forberede deg, både fysisk og praktisk, og hva som kan være lurt å tenke på i tiden fremover. Dette bidrar til å gjøre oppstarten etter operasjonen trygg og forutsigbar.

Operasjonen planlegges i god tid og utføres vanligvis med bedøvelse fra livet og ned. I noen tilfeller brukes narkose og dette vurderes i samråd med anestesilege. Inngrepet tar 1–2 timer, og du får som regel hjelp til å komme i gang med bevegelse allerede samme dag. De fleste reiser hjem etter én til to netter på sykehuset, og rehabiliteringen fortsetter hjemme – ofte i samarbeid med fysioterapeut.

Les mer: Kneprotese-operasjon – før, under og etter inngrepet

Prognose

De aller fleste opplever mindre smerter og bedre bevegelighet etter operasjonen – noe som gjør det lettere å være i aktivitet og gjøre det man ønsker i det daglige. I følge Nasjonalt register for leddproteser (NRL) opplever rundt 9 av 10 pasienter betydelig bedring etter inngrepet. En stor internasjonal studie viser også at 82% av protesene fortsatt fungerer etter 25 år (Evans et al., 2019). Andre studier viser høy pasienttilfredshet, særlig når man er godt forberedt og har realistiske forventninger (Singh et al., 2024).

Resultatet påvirkes blant annet av alder, aktivitetsnivå og muskelstyrke før operasjonen. God oppfølging og tilpasset rehabilitering i etterkant spiller også en viktig rolle.

Når bør du vurdere kneprotese og hvordan få hjelp?

Har du knesmerter som preger hverdagen, og har forsøkt behandling uten ønsket effekt? Da kan det være lurt å få en vurdering. Du trenger ingen henvisning – mange kommer for å snakke med en ortoped, stille spørsmål og få råd om hva som kan være neste steg.

Vanlige spørsmål om kneprotese og artrose

Når vurderes kneprotese?

Når kan en kneprotese være riktig for meg?

Det viktigste er hvordan plagene påvirker deg i hverdagen. Hvis du har forsøkt annen behandling uten god nok lindring, kan det være aktuelt å vurdere protese. Ortopeden ser på symptomer, funksjon og hva som er viktig for deg.

Hva betyr det å ha «prøvd annen behandling først»?

Før operasjon vurderes, anbefales det vanligvis behandling over tid – som fysioterapi, smertelindring, eller tilpasning av aktivitet. Mange har god nytte av dette, men hvis plagene fortsetter og går utover livskvaliteten, kan protese være neste steg.

Kan man få kneprotese selv om man ikke er gammel?

Ja – mange får satt inn kneprotese i 50- eller 60-årene. Det viktigste er hvordan kneet fungerer – ikke alderen din.

Er det farlig å vente for lenge?

Som regel ikke. Men hvis kneet gradvis blir dårligere, eller musklene svekkes, kan det ta lenger tid å komme i gang igjen etter operasjonen.

Finnes det andre muligheter enn operasjon?

Ja, for noen er operasjon ikke anbefalt – for eksempel på grunn av andre helseplager eller risikofaktorer. Da kan det være aktuelt med tiltak som styrketrening, livsstilsendringer eller tilpasning av aktivitet, for å redusere smerter og holde kneet i gang så godt som mulig.

Om artrose og knesmerter:

Hvordan påvirker artrose hverdagen?

Når artrosen utvikler seg, kan det bli tyngre å holde seg i gang – for eksempel å gå i trapper eller gjøre det man er vant til. Mange merker at det krever mer energi å komme seg gjennom dagen.

Kan knesmerter skyldes noe annet enn artrose?

Ja, det finnes flere mulige årsaker. Knesmerter kan også skyldes meniskskader, betennelser i slimposer eller smerter som egentlig kommer fra hofte, rygg eller muskulatur rundt kneet.

Hjelper protese mot alle typer knesmerter?

Ikke alltid. En kneprotese er først og fremst effektiv når smertene skyldes slitasje i leddet. Hvis årsaken ligger i andre strukturer – som slimposer, menisk eller rygg – kan det være andre behandlingsformer som passer bedre. Legen vil hjelpe deg å finne ut hva smertene skyldes, og hvilke tiltak som kan passe best.

Om inngrepet og tiden etter:

Totalprotese eller halvprotese – hva er forskjellen?

En totalprotese erstatter hele leddflaten i kneet, mens en halvprotese bare bytter ut den delen som er slitt. Hva som passer best, vurderes individuelt.

Hvor lenge varer en kneprotese?

De fleste varer i 15–25 år, avhengig blant annet av alder, kroppsvekt og hvor aktiv du er i hverdagen (Evans et al., 2019).

Når kan jeg være tilbake i jobb?

Mange som har kontorjobb er tilbake etter 6–8 uker. Har du en fysisk krevende jobb, kan det ta lengre tid – og det kan være behov for tilrettelegging en stund.

Kan jeg være i fysisk aktivitet etter operasjonen?

Ja, det er både trygt og anbefalt. Mange holder seg i gang med aktiviteter som gåturer, sykling, styrketrening eller svømming. Løping og idretter med mye hopping frarådes vanligvis.

Har kroppsvekt noe å si?

En høyere kroppsvekt kan øke risikoen for enkelte komplikasjoner, men mange har likevel god nytte av en kneprotese. I noen tilfeller kan det være lurt å forsøke vektnedgang før operasjonen, og det finnes fagpersoner som kan hjelpe med dette. Les mer: Ernæringsfysiologi hos Volvat

Effekt og erfaringer:

Er det risiko ved operasjonen?

Som ved alle inngrep finnes det en viss risiko. De vanligste komplikasjonene er infeksjon i leddet, blodpropp eller stivhet i kneet – men dette skjer sjelden, og rammer færre enn 2 % av pasientene (Kunutsor et al., 2018).

Hvor vanlig er kneprotese – og hvor fornøyde er pasientene?

Årlig settes det inn omtrent 8700 kneproteser i Norge, ifølge Nasjonalt register for leddproteser (NRL, 2023). Rundt 9 av 10 opplever merkbar lindring og bedre funksjon i hverdagen etter inngrepet. Dette bekreftes også i en nyere studie publisert i Journal of Arthroplasty, der nesten 90 % av pasientene var fornøyde etter total kneprotese.

Hva kan jeg forvente etterpå?

Mange merker at det blir lettere å bevege seg i hverdagen – for eksempel å komme seg ut, gå i trapper eller gjøre vanlige ting uten at kneet stopper dem. Smertene blir ofte mindre, og funksjonen bedre.

Hva om jeg ikke er sikker på om jeg vil opereres?

Det er helt vanlig å være usikker. Du trenger ikke å ha bestemt deg – mange kommer for å få undersøkt kneet, stille spørsmål og finne ut hva som kan være lurt videre.

Hva hvis jeg angrer etterpå?

Det er vanlig å være i tvil – både før og etter en operasjon. De aller fleste er fornøyde, men det kan ta tid å venne seg til et nytt ledd. Usikkerhet er ikke uvanlig – og det er rom for å snakke om det. Du følges opp gjennom forløpet, og har mulighet til å ta kontakt hvis det dukker opp spørsmål eller bekymringer.

Lurer du på hvordan det er å leve med protese? Mange beskriver økt frihet og mindre smerter – men opplevelsen varierer. En ortoped kan hjelpe deg med å få et realistisk bilde av hva du kan forvente.

Kilder:

• Helsenorge.no – Artrose
• Helsedirektoratet – Sykmelderveileder, kneprotese og artrose
• Legehandboka – Kneleddsprotese
• Nasjonalt register for leddproteser (NRL)
• NHI.no – Kneprotese
• Sykehuset Østfold – Øvelser etter kneproteseoperasjon
• Evans JT et al. – 25-års overlevelse av kneproteser (PubMed ID: 30782341)
• Singh JA et al. – Pasientforventninger og tilfredshet etter kneprotese (PubMed ID: 36453048)
• Mayo Clinic – Knee replacement overview
• Cleveland Clinic – Knee replacement treatment
• Aktiv med artrose – Treningsressurser ved kneartrose