Uspesifisert spiseforstyrrelse (UFED/EDNOS)

Dette kan være mildere eller ufullstendige former av disse lidelsene, eller kombinasjoner av symptomer som endres over tid.

Mange opplever at forholdet til mat, kropp og vekt skaper bekymring, selv om de ikke kjenner seg igjen i en spesifikk diagnose.

Hva er uspesifisert spiseforstyrrelse?

Uspesifisert spiseforstyrrelse (UFED/EDNOS) er en diagnose som brukes når symptomene for en spiseforstyrrelse ikke passer helt inn i en bestemt diagnose. Dette kan være fordi symptomene er uregelmessige, milde, eller veksler mellom de ulike spiseforstyrrelsene anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Uspesifisert spiseforstyrrelse har et stort spekter som kan gjøre det vanskeligere å gjenkjenne symptomene, men diagnosen sørger for at alle som har plager knyttet til mat, kropp eller vekt får hjelpen de trenger.

Mange opplever at de veksler mellom å spise for lite, overspise eller bruke kompenserende atferd. Selv om mønsteret kan være utydelig, er plagene like alvorlige og kan gi store konsekvenser for fysisk og psykisk helse. Derfor er det viktig å oppsøke hjelp selv om du ikke kjenner deg igjen i de ulike diagnosene. Våre spesialister har bred erfaring og vil kunne hjelpe deg uavhengig av hvilke plager du opplever.

Spiseforstyrrelser handler ikke kun om mat, men også om vanskelige følelser, lav selvfølelse og stress. Hos Volvat handler derfor behandling om å hjelpe deg med å håndtere vonde følelser, redusere skam og få et trygt forhold til mat, kropp og egne tanker.

Ulike former for uspesifisert spiseforstyrrelse

Spiseforstyrrelser kan vise seg på mange ulike måter. Eksemplene under viser noen av de vanligste formene vi ser, men annen atferd forårsaket av et vanskelig forhold til mat faller også innenfor diagnosen.

Eksempler på uspesifisert spiseforstyrrelse:

• Atypisk anoreksi: Milde eller kortvarige symptomer på anoreksi, eller tilleggsvansker som ikke er typisk ved anoreksi
• Atypisk bulimi: Milde eller kortvarige symptomer på bulimi, eller tilleggsvansker som ikke er typisk ved bulimi
• Atypisk overspisingslidelse: Milde eller kortvarige symptomer på overspisingslidelse, eller tilleggsvansker som ikke er typisk for lidelsen
• Nattspising: Gjentatt matinntak etter leggetid eller behov for å spise midt på natten
• Renselse uten overspising (purging disorder): Kompenserende atferd etter normalt eller lite matinntak
• Uspesifiserte/andre kombinerte mønstre: Spisevaner som skaper plager, veksler eller overlapper mellom flere lidelser

Symptomer på uspesifisert spiseforstyrrelse

Siden uspesifisert spiseforstyrrelse omfatter mange ulike spise- og atferdsmønstre, varierer symptomene mye fra person til person.

Symptomer på uspesifisert spiseforstyrrelse er ofte noen eller flere av følgende symptomer:

• Uregelmessige spisemønstre (svingninger mellom overspising, begrenset matinntak eller kompenserende atferd)
• Diettatferd, for eksempel ved å forsøke å kutte ned på mengden mat eller utelukke bestemte matvarer
• Behov for å bli kvitt kalorier etter måltider med hyppige toalettbesøk, trening, faste eller bruk av avføringsmidler/vanndrivende midler
• Betydelige vektsvingninger
• Bekymringer om vekt, kropp eller utseende
• Skyld- og skamfølelse knyttet til mat
• Endret eller uteblitt menstruasjon
• Sosial tilbaketrekning og redusert interesse for hobbyer
• Endringer i humør eller energi

Typiske symptomer på de vanligste spiseforstyrrelsene

Ved uspesifisert spiseforstyrrelse (OSFED) kan du oppleve symptomer fra flere spiseforstyrrelser. Du trenger ikke å ha plager som passer inn i disse lidelsene for å oppsøke hjelp, men mange opplever at det er nyttig å kjenne til symptomene for å forstå egne utfordringer.

Anoreksi (anorexia nervosa):

• Sterkt begrenset matinntak
• Intens frykt for å gå opp i vekt
• Kan ha betydelig vekttap eller undervekt

Les mer om anoreksi

Bulimi (bulimia nervosa):

• Gjentatte episoder med overspising
• Kompenserende atferd som oppkast, overdreven trening eller fasting
• Følelse av skam eller dårlig samvittighet etter en overspisingsepisode

Les mer om bulimi

Overspisingslidelse (binge-eating disorder):

• Overspising uten kompenserende atferd
• Rask spising, ofte i skjul og til man føler seg ubehagelig mett
• Følelser av skam, skyld eller kontrolltap knyttet til mat

Les mer om overspisingslidelse

Når bør du oppsøke lege?

Det er lett å tenke at man ikke er syk nok, men utfordringer med mat utvikler seg ofte gradvis over tid. Dersom du kjenner deg igjen i noen av punktene nedenfor er det viktig at du oppsøker profesjonell hjelp raskt for å endre usunne mønstre.

Oppsøk lege eller psykolog dersom du opplever:

• Endringer i spisevaner som skaper uro i hverdagen
• Bekymringer eller stress rundt mat, kropp og vekt
• Skyld- eller skamfølelse knyttet til mat
• Tilbaketrekking fra venner, familie eller aktiviteter
• Endringer i humør, energinivå eller vekt

Hvordan kan Volvat hjelpe?

Hos Volvat møter du erfarne psykiatere, psykologer og ernæringsfysiologer som tar dine utfordringer på alvor. Våre spesialister har bred kompetanse innen psykisk helse og spiseforstyrrelser, og vi tilbyr behandling som tilpasses dine behov.

Uspesifiserte spiseforstyrrelser kan ha mange ulike uttrykk, og derfor legger vi vekt på en helhetlig utredning. Psykiatere og psykologer samarbeider tett for å sikre at du får riktig oppfølging og behandling som gir deg en bedre hverdag.

Hos Volvat tilbyr vi:

• Kort ventetid og enkel timebestilling på nett
• Time hos psykiater eller psykolog uten henvisning
• Samtaleterapi, kostholdsveiledning og medisinsk behandling
• Helhetlig utredning for å forstå symptomer og finne riktig behandlingsplan
• Mulighet for videokonsultasjon
• Samarbeid mellom psykiater, psykolog og ernæringsfysiolog for helhetlig behandling
• Veiledning og støtte for både pasienter og pårørende

Med vår erfaring og tverrfaglige tilnærming får du verktøyene du trenger for å få et tryggere forhold til mat, kropp og egne følelser, og støtte underveis i prosessen.

Risikofaktorer - Hvem får uspesifisert spiseforstyrrelse?

Uspesifisert spiseforstyrrelse kan ramme alle, uavhengig av alder eller kjønn. Noen faktorer kan øke risikoen:

• Genetikk: Hvis man har familiemedlemmer som har eller har hatt spiseforstyrrelser eller psykiske lidelser
• Miljø og belastning: Stress, mobbing eller kroppspress fra relasjoner, samfunnet eller sosiale medier
• Psykiske faktorer: Lav selvfølelse, angst, depresjon eller traumatiske hendelser
• Biologiske faktorer: Hormonell ubalanse kan påvirke spisevaner
• Alder: Tenåringer og unge voksne er mest utsatt

Store livsendringer som å starte i ny jobb, flytte eller å gå gjennom et samlivsbrudd kan påvirke både følelser og spisevaner. For noen kan mat bli en måte å håndtere stress eller vanskelige følelser på, og over tid kan dette føre til et usunt mønster.

Utredning og diagnostisering av uspesifisert spiseforstyrrelse

Diagnosen stilles når kriterier for andre diagnoser ikke oppfylles, og man befinner seg mellom de ulike spiseforstyrrelsene. Når du kommer til Volvat for utredning, er målet vårt å forstå hele situasjonen din, ikke bare sette en diagnose. Vi ønsker å bli kjent med deg og dine utfordringer slik at vi får forståelse for hva som skal til for at du kan få det bedre. Utredningen skjer i trygge rammer, der du får god tid til å fortelle om dine opplevelser.

Samtale med psykolog

Det første som skjer, er at du får snakke med en psykolog. Psykologen vil spørre om hvordan dine tanker, følelser og spisevaner påvirker livet ditt. Du kan også få spørsmål om søvn, selvfølelse, humør og hvordan du har det generelt. Samtidig får du informasjon om mulige behandlingsalternativer og hva som kan være neste skritt for deg.

For å kunne gi deg riktig behandling vil psykologen også spørre deg om familiesituasjon, eventuelt sykehistorie og om det finnes psykiske eller fysiske plager i familien. Dette hjelper oss å få et innblikk i hvorfor utfordringene har oppstått.

Våre fagpersoner har forståelse for at det kan være vanskelig å dele personlige erfaringer, og har lang erfaring med å snakke med personer som har spiseforstyrrelser. De legger stor vekt på at du skal føle deg trygg og få et støtteapparat som har respekt for dine grenser.

Medisinsk vurdering

Det kan også være nødvendig med en enkel medisinsk sjekk. Dette kan innebære blodprøver, måling av blodtrykk eller andre undersøkelser som gir oss oversikt over hvordan kroppen din har det. Slik kan vi fange opp eventuelle fysiske konsekvenser av spiseforstyrrelsen og sørge for at behandlingen tilpasses både den psykiske og fysiske helsen din.

Hvordan forberede seg til timen

Det kan være nyttig å forberede seg før første samtale med lege eller psykolog. Det gjør det enklere å huske viktige detaljer og bidrar til at du får mest mulig ut av timen.

Tips til forberedelser:

• Skrive ned symptomer eller utfordringer du har hatt, og hvordan de påvirker hverdagen din
• Hør gjerne med familien om det finnes relevant sykehistorie, for eksempel knyttet til psykisk helse
• Ta med en pårørende eller en god venn hvis du ønsker det
• Lag en liste med spørsmål du ønsker svar på, slik at vi kan snakke om det som er viktig for deg

Samtykke ved time for barn under 16 år

Ved første konsultasjon kreves det skriftlig samtykke fra begge foreldre, og at en forelder er til stede under timen dersom barnet er under 16 år. Ved videre oppfølging kan barnet komme alene dersom det føles riktig, men vi ser ofte at et godt samarbeid med familien gir best effekt og trygghet for barnet.

Behandling av uspesifisert spiseforstyrrelse

Med riktig behandling opplever de fleste med uspesifisert spiseforstyrrelse betydelig bedring, og mange blir helt friske. Hos Volvat har vi god erfaring med å kombinere samtalebehandling og kostholdsveiledning, da dette ofte gir best effekt. I noen tilfeller kan også gruppeterapi og medisinsk behandling være aktuelt. Du får tett oppfølging av erfarne psykologer og ernæringsfysiologer, som sammen tilpasser behandlingen til din situasjon og dine behov.

Behandlingen kan bestå av:

Samtalebehandling:

• Utforske sammenhengen mellom følelser, tanker og atferd
• Få verktøy for å håndtere vanskelige følelser
• Bryt mønstre og vaner som ofte oppstår ved spiseforstyrrelser
• Få kunnskap om lidelsen og hvordan den påvirker deg
• Reduser skam, styrk selvfølelse og opplev mer mestring i hverdagen

Kostholdsveiledning:

• Lær viktigheten av regelmessige måltider som gir stabilitet
• Bygg et balansert og sunt forhold til mat
• Reduser stress og bekymringer knyttet til mat og kalorier
• Lær å lytte til kroppens signaler for sult og metthet, og forstå hvordan mat gir energi og overskudd

Gruppeterapi:

• Få motivasjon og støtte i hverdagen
• Del erfaringer og få økt forståelse for lidelsen
• Møt andre som står i lignende situasjoner
• Opplev fellesskap om gir mindre ensomhet og skam

Medisinsk oppfølging:

• Kan bidra til å dempe overspising
• Hjelper også ved andre plager som angst og depresjon

Råd til pårørende

Hvis du mistenker at en du står nær har tegn på uspesifisert spiseforstyrrelse, kan støtten din bety mye. Som pårørende kan du gjøre en forskjell ved å snakke med personen om bekymringene dine, og samtidig gi rom for at personen selv får dele sine tanker og følelser. Det å møte dem med forståelse kan senke terskelen for å søke hjelp. Du kan også bidra ved å oppmuntre til behandling og tilby å være med til den første timen.

Som pårørende kan du hjelpe ved å:

• Vise at du er der
• Støtte dem og forsøke å forstå hva personen opplever
• Unngå å kommentere om mat, vekt og kropp
• Oppmuntre til å søke hjelp, eller fortsette behandling
• Være forberedt på at det kan ta tid før vedkommende ønsker behandling
• Lære mer om lidelsen
• Søke støtte selv dersom situasjonen påvirker deg i stor grad

Hos Volvat tilbyr vi foreldreveiledning. Dette kan hjelpe deg med å forstå hvordan du best kan støtte barnet ditt dersom utfordringer oppstår.

Prognose – hva kan man forvente?

Med riktig behandling er prognosen for uspesifisert spiseforstyrrelse god. De fleste opplever betydelig bedring, og mange blir helt friske. Behandling kan være tidkrevende og det er store individuelle forskjeller i alvorlighetsgrad. Noen faktorer er avgjørende for å øke sjansen for å bli frisk fra uspesifisert spiseforstyrrelse:

• Tidlig hjelp kan gjøre det enklere å bryte mønstre, og kan gjøre sykdomsforløpet kortere
• Støtte fra pårørende spiller en viktig rolle for å gi motivasjon og trygghet
• Tett oppfølging fra både pårørende og fagpersoner
• Riktig kombinasjon av behandling som er tilpasset den enkelte

Det er vanlig å oppleve perioder med tilbakefall. Dette betyr ikke at behandlingen ikke virker, men at lidelsen kan svinge i perioder. Med riktige verktøy og støtte kan man finne tilbake til gode rutiner og unngå at symptomene forverres.

Målet med behandling hos Volvat er å gi deg trygghet og kunnskap slik at du kan bygge opp et sunnere forhold til mat, kropp og egne følelser. Mange opplever mer energi i hverdagen, økt selvtillit og frihet til å leve et liv uten at mat og kropp styrer tankene.

FAQ

Hvilke tre typer spiseforstyrrelser har vi?

De tre spiseforstyrrelsene man oftest snakker om er anoreksi (anorexia nervosa), bulimi (bulimia nervosa) og overspisingslidelse (binge eating disorder). Mange opplever symptomer som overlapper mellom disse, og noen har perioder der symptomene skifter form.

Hvilken spiseforstyrrelse er mest vanlig?

Overspisingslidelse er den mest vanlige spiseforstyrrelsen å ha i Norge.

Hva er selektive spisevansker?

Selektive spisevansker innebærer at man har svært begrenset matvareutvalg, ofte basert på smak, konsistens eller farge. Dette kan føre til ernæringsmangler og vansker med å få i seg nok mat, men oppfyller ikke kriteriene for klassiske spiseforstyrrelser.

Hva er den mest dødelige psykiske lidelsen?

Den psykiske lidelsen flest dør av i Norge i dag er anoreksi. Derfor er det viktig å ta spisevaner på alvor, og oppsøke hjelp ved mistanke om at du eller noen du kjenner har fått en spiseforstyrrelse. Hvis noen du kjenner har et usunt forhold til mat eller kropp kan du vise at du er der for dem og forsøke å motivere dem til å få hjelp og behandling for plagene.

Hva står ARFID for?

ARFID står for Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder, som på norsk heter selektive spisevansker. Dette er en spiseforstyrrelse hvor matinntaket er begrenset, uten at det er knyttet til vekt eller kroppsbilde. Begrensningene skyldes ofte lav matlyst, sterke preferanser eller frykt for å kveles av det man spiser.

Hva er tegn på spiseforstyrrelse?

Tegn på spiseforstyrrelse kan være endringer i spisevaner, isolasjon, fokus på kropp, skyldfølelse etter måltid, skjult spising, endringer i vekt eller indre uro.

Hvem er mest utsatt for spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser kan ramme både gutter og jenter, unge og voksne, men jenter i alderen 15–19 år er den mest utsatte gruppen. De står for omtrent 40 prosent av alle registrerte tilfeller, men forskere antar at mørketallene er store, fordi mange ikke oppsøker hjelp, skjuler symptomene sine eller selv oppfatter at de er syke.

Hva er trøstespising?

Trøstespising innebærer å spise mat for å håndtere følelser som stress, tristhet eller kjedsomhet, ofte uten fysisk sult. Dette kan utvikle seg til overspisingslidelse eller bulimi dersom det skjer regelmessig, gir ubehag eller fører til at du får kompenserende atferd.

Hvor mange blir friske fra spiseforstyrrelser?

En rekke studier viser at omtrent 50 prosent av de som får en spiseforstyrrelse blir friske. Det er omtrent 30 prosent som blir betydelig bedre, og 20 prosent som har et langvarig sykdomsforløp.

Hva er megareksi?

Megareksi er en kroppsbildeforstyrrelse hvor personen blir opptatt av å få stor muskelmasse og bli sterkere. Til tross for synlige muskler, oppfatter personen ofte seg selv som lite muskuløs. Dette kan føre til ekstrem trening, streng diett og psykisk belastning.