Med all vår oppmerksomhet
Hos Volvat legger vi vekt på at du skal føle deg sett og hørt, og du kan være trygg på at du blir mottatt av profesjonelle og empatiske psykologer.
Generalisert angst handler ikke om én spesifikk frykt, men om en vedvarende og gjennomgripende indre spenning. Du grubler mye – gjerne om økonomi, helse, jobb, relasjoner eller klima. Ofte dreier det seg ikke om hva som skjer, men om hva som kan skje.
Tankene starter gjerne før du har åpnet øynene:
“Hva om jeg glemte noe viktig i går? Hvorfor svarte ikke kollegaen? Tenk om det skjer noe med mamma?”
For mange går det i ett – når én bekymring slipper taket, tar den neste over. Mange forsøker å dempe uroen ved å dobbeltsjekke, planlegge eller analysere – men det gir bare kortvarig trygghet. Det kan føles som å leve med en indre alarm som aldri slår seg av.
Selv om bekymringer starter i tankene, merkes de ofte sterkest i kroppen. Ved generalisert angst er kroppens stressystem aktivert over lang tid – som om den hele tiden forbereder seg på en fare som aldri helt kommer. Det gjør deg mer følsom for indre signaler, og det skal ofte lite til før du kjenner på muskelspenninger, mageplager eller andre fysiske symptomer på angst.
Når tankekjøret pågår, reagerer kroppen som om noe må håndteres – med reaksjoner du ikke kan styre med viljen. Hormonene som skilles ut under stress, særlig kortisol, gjør at kroppen holder seg skjerpet, anspent og på vakt. Mange beskriver det som å være sliten uten å forstå hvorfor – som om kroppen bruker opp energi på noe usynlig.
Dette kan gi plager som uro i magen, søvnforstyrrelser eller en generell følelse av å være overbelastet. Det er ikke farlig – men det er reelt. Ofte går det i ring: Jo mer kroppen er i beredskap, jo mer spinner tankene – og jo mer spinner tankene, jo sterkere reagerer kroppen.

Angst og bekymring går ofte hånd i hånd med andre tilstander – som søvnvansker, irritabel tarm, utmattelse eller ADHD. Hos Volvat møter du fagpersoner som ser hele bildet.
Personer med generalisert angstlidelse ofte skårer høyt på IQ-tester – men har lavere tillit til egne vurderinger? Kilde: British Journal
Det er vanlig å bekymre seg iblant – men når tankene tar for mye plass, kan det være lurt å snakke med noen
Tegn på at du kan ha nytte av hjelp:
Hos Volvat møter du psykolog eller psykiater med erfaring i angstlidelser – og du trenger ingen henvisning
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er den best dokumenterte behandlingen ved generalisert angst, og anbefales i både nasjonale og internasjonale retningslinjer. Hos Volvat bygger behandlingen på disse anbefalingene – med verktøy og teknikker som tilpasses hvordan angsten arter seg hos deg.
Gjennom behandlingen får du hjelp til å gjenkjenne og utfordre tankemønstre som holder angsten i gang. Du utforsker hva som er nyttige og unyttige bekymringer – og finner måter å møte usikkerhet på som gir mer ro over tid.
Psykoedukasjon – altså kunnskap om hvordan angst påvirker kroppen og tankene – inngår ofte tidlig i behandlingen. Det gir en ny innsikt som mange opplever som nyttig å ha med seg videre.
Metakognitiv terapi handler ikke om å analysere tankene, men om å endre hvordan du forholder deg til dem. Du lærer å gi mindre oppmerksomhet til bekymringer og tankekjør – og gradvis slippe dem raskere, uten å la dem ta over.
Behandlingen tilpasses gjennom samvalg, der du og behandleren sammen vurderer hva som passer best for deg. Den kan foregå individuelt eller i gruppe – fysisk på klinikk eller via videokonsultasjon.
En stor andel av dem som får behandling for generalisert angstlidelse opplever betydelig bedring – og mange blir helt symptomfrie. Kognitiv atferdsterapi har dokumentert god effekt, og kombinert med medisiner og små justeringer i hverdagen, er prognosen som regel god.
Jo tidligere man kommer i gang med behandling, jo lettere er det å snu utviklingen – men det er aldri for sent. For mange blir det etter hvert lettere å finne ro, sove gjennom natten og være i situasjoner som tidligere vekket uro.
Egne grep kan styrke behandlingen – og for noen være starten på endring. Å bli bevisst egne bekymringsmønstre, og øve på å utsette eller utfordre tankene, kan gi større oversikt og mer indre balanse i hverdagen. Mange har også nytte av pusteteknikker og lett avspenning. Å redusere koffein og alkohol kan dempe uroen. Nok søvn og stabil døgnrytme gjør det lettere for kroppen å hente seg inn. I tillegg virker bevegelse og tid i naturen beroligende – og kan styrke søvnkvaliteten over tid.
Ved moderat til alvorlig generalisert angst kan medisiner være et nyttig supplement til terapi – eller i enkelte tilfeller første behandlingsvalg. De mest brukte legemidlene er SSRI eller SNRI. De demper kroppens alarmberedskap, reduserer spenning, og kan bedre søvnen. Det kan ta noen uker før full effekt oppnås, og behandlingen følges tett opp av lege.
Benzodiazepiner brukes i dag sjelden og kun kortvarig, på grunn av risiko for avhengighet og svekket virkning ved langvarig bruk.
GAD oppstår sjelden på grunn av én enkelt årsak. Det dreier seg som regel om et samspill av ulike faktorer.
Blant de vanligste risikofaktorene er:
Symptomene kan oppstå både i barndom og voksen alder – noen ganger i møte med sykdom, omsorgsbelastning eller store livsendringer. Andre ganger utvikler angsten seg uten en tydelig utløsende årsak.
Utredningen starter med en samtale om hvordan plagene påvirker deg i hverdagen. Vi kartlegger blant annet:
Ved behov bruker vi spørreskjemaer som GAD-7 for å vurdere symptombelastning. I tillegg kan vi ta blodprøver for å utelukke medisinske tilstander – som lavt stoffskifte, vitaminmangel eller jernmangel – og som kan forsterke angstsymptomer.
Mange med symptomer på generalisert angst får aldri en diagnose – fordi bekymringene ofte oppleves som en del av personligheten, både for dem selv og for helsepersonell? Kilde: helsebiblioteket
|
Tiltstand |
Typisk bekymring |
Kjennetegn |
Behandling |
|
GAD |
Bredt spekter: helse, økonomi, relasjoner, ansvar |
Vedvarende tankekjør og kroppslig uro |
Kognitiv terapi, SSRI/SNRI |
|
Sosial angst |
Hva andre tenker om deg |
Uro i sosiale situasjoner og frykt for andre vurdering |
Kognitiv terapi, eksponering |
|
Panikklidelse |
Angst for kroppslige reaksjoner |
Intense panikkanfall og frykt for å miste kontrollen eller dø |
Kognitiv terapi, pusteteknikker |
|
Spesifikke fobier |
Enkeltutløsere (f.eks. edderkopper, høyder) |
Unngåelse og akutt angst i møte med bestemte situasjoner |
Eksponering |
Du kan bestille time direkte – i det tempoet som passer deg.
Generalisert angst innebærer vedvarende bekymring og indre spenning som varer i flere måneder. Tankekjør, kroppslige reaksjoner og urolig søvn er typiske tegn.
Hvis uro, spenning eller bekymringer preger dagene og går ut over søvn, konsentrasjon eller relasjoner, kan det være generalisert angst. En fagperson kan hjelpe deg med å få klarhet.
Alle bekymrer seg iblant – men hvis tankene tar over og påvirker livskvaliteten, er det lurt å snakke med noen.
Det er fullt mulig. Mange tenker at de bare har hatt det travelt eller sover dårlig, men når bekymringen varer i måneder og preger hverdagen, kan det være generalisert angst.
Generalisert angst gir vedvarende bekymringer, mens panikklidelse preges av plutselige anfall med intens frykt og kroppslige symptomer.
Tankekjør, muskelspenninger, tretthet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og en følelse av konstant beredskap er vanlig ved generalisert angst.
Uro ved leggetid, lett søvn og tidlige oppvåkninger er vanlig. Det gir ofte tretthet og lav energi gjennom dagen.
Generalisert angst er ikke farlig i seg selv, men langvarig angst kan belaste kroppen og svekke livskvaliteten. Det finnes heldigvis god hjelp.
Kognitiv terapi anbefales først. SSRI/SNRI kan også være nyttige. Søvn, bevegelse og stressmestring styrker ofte effekten av behandlingen.
Ja – mange blir betydelig bedre, og flere blir helt symptomfrie. Prognosen er god med riktig behandling og egeninnsats.
SSRI eller SNRI er vanligst. De demper uro og kan bedre søvnen, men det tar ofte noen uker før effekten merkes. Benzodiazepiner brukes sjelden og kun kortvarig.
Det er ikke uvanlig. Generalisert angst kan gi både tårer, hjertebank, svetting og magesmerter – og det finnes hjelp.
Mange med generalisert angst kjenner på skyld, skam eller følelsen av å være annerledes. Dette er vanlige reaksjoner på langvarig uro – og det finnes støtte.
Vedvarer bekymringen over tid, kan den påvirke både kropp og psyke. Da snakker vi om en angstlidelse som det er lurt å få hjelp for.
Lytt og vis forståelse. Ikke bagatelliser, men heller ikke beskytt barnet mot alt som er vanskelig. Ved langvarig uro kan faglig hjelp være nyttig.
Hos Volvat møter du psykologer og psykiatere med erfaring i angstlidelser – og du trenger ingen henvisning.
Hos Volvat legger vi vekt på at du skal føle deg sett og hørt, og du kan være trygg på at du blir mottatt av profesjonelle og empatiske psykologer.
Våre dyktige psykologer hjelper deg med både hverdagsutfordringer, livskriser og psykiske plager, slik at du kan finne veien tilbake til en velfungerende hverdag.
Ved vår psykiske seksjon samarbeider vi med flere medisinske faggrupper under samme tak, for best mulig ivaretakelse og oppfølgning av deg som pasient.