Endometriose: Symptomer, utredning og behandling

Kort oppsummert om endometriose

• Hvem rammers: Ca. 10 % av kvinner (ca. 100 000 i Norge).
• Hovedsymptom: Kraftige smerter før/under menstruasjon som ikke lindres av vanlige smertestillende.
• Konsekvens: Kan gi sammenvoksinger, cyster (endometriomer) og redusert fertilitet.
• Behandling: Hormonell behandling, smertelindring og kirurgi (laparoskopi) ved behov

Du kan få utredning for endometriose ved Volvat i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen, Fredrikstad, Moss, Porsgrunn og Hamar. Ta kontakt hvis du har vedvarende smerter, kraftige blødninger eller mistenker endometriose.

Symptomer på endometriose

Endometriose kan gi en rekke symptomer som varierer i styrke og hyppighet fra kvinne til kvinne. Noen har få eller ingen symptomer og oppdager først tilstanden ved infertilitetsutredning. De vanligste plagene er smerter, ofte kraftige menstruasjonssmerter eller bekkensmerter med lite effekt av vanlige smertestillende.

Vanlige symptomer:

Smerter

Endometriose er en kronisk sykdom assosiert med betydelige og livsforstyrrende smerter. Smertene kan oppstå i forbindelse med menstruasjon, eggløsning, samleie, gynekologisk undersøkelse, avføring eller vannlating.

• Smerter før og under menstruasjon
• Smerter ved eggløsning
• Bekkensmerter
• Smerter ved avføring
• Smerter under eller etter samleie (dyspareuni), inkludert støtsmerter
• Smerter i nedre del av ryggen eller som stråler til bena
• Smerter på venstre side i magen
• Smerter ved gynekologisk undersøkelse

Blødningsforstyrrelser

• Kraftige menstruasjonsblødninger – blør gjennom klær og bind/tampong
• Mellomblødninger
• Uregelmessig syklus
• Forlenget blødningsperiode

Tarm- og blæresymptomer

• Smertefull vannlating eller hyppig vannlating
• Smerter ved avføring
• Forstoppelse eller diaré
• Oppblåst mage og magesmerter (typisk verre under menstruasjon)

Psykiske og generelle symptomer

• Nedstemthet / depresjon
• Angst
• Tretthet / fatigue
• Søvnforstyrrelser

Andre symptomer

• Kvalme
• Kroniske bekkensmerter
• Infertilitet / barnløshet (hos ca. 40 % av kvinner med endometriose)

Viktig: Endometriose kan gi symptomer som ligner irritabel tarm (IBS) eller urinveisinfeksjon. Dersom smertene påvirker hverdagen eller ikke lindres av vanlige smertestillende, bør tilstanden utredes.

Hvordan vet jeg om jeg har endometriose?

Det kan være vanskelig å vurdere om smerter er "normale" eller symptomer på endometriose. Mange kvinner går i årevis uten diagnose.

Tegn som kan tyde på endometriose

Du bør vurdere utredning hvis du kjenner deg igjen i en eller flere av følgende:

• Smerter som gjør at du må bli hjemme fra jobb, skole eller trening
• Smerter som ikke lindres av vanlige smertestillende
• Smerter som starter flere dager før menstruasjon og varer etterpå
• Smerter som stråler til rygg, ben eller endetarm
• Smerter ved samleie, særlig støtsmerter
• Smerter ved avføring eller vannlating rundt menstruasjon
• Kvalme, oppblåsthet eller syklusvarierte magesmerter
• Vansker med å bli gravid uten kjent årsak

Når er smerter ikke normale?

Menstruasjon og andre smerter i underlivet skal ikke gjøre så vondt at du må være hjemme fra skole eller jobb. Langvarige smerter kan gi stramme muskler og sekundære plager. Fysioterapi, avspenning og riktig behandling kan hjelpe mange.

Hva er ikke "normale" menssmerter?

Gynekolog og ekspert på infertilitet, PCOS og endometriose, Jan Roar Mellembakken forklarer:

– Mange kvinner har sterke smerter ved menstruasjon, noe mange har blitt fortalt er normalt fra tidlig alder.

Likevel er det grenser for hvilke smerter som går innenfor det normale. Men smerter som gjør at du ikke kan gå på jobb eller skole kan være tegn på endometriose. Ofte er det vanskelig å vite hva som er normale menssmerter, og kvinner kan ha ulik oppfatning av hva som er "veldig vondt".

Men når kvinner forteller at de ligger i fosterstilling i to dager hver måned, er det ikke normalt.

Når oppsøke lege?

Kontakte gynekolog når ett eller flere av følgende gjelder:

• Smerter begynner å begrense jobb, studier, trening eller sosialt liv
• Smertene øker i styrke over tid
• Du trenger sterk smertelindring for å fungere normalt
• Du har sykliske tarm- eller blæresymptomer
• Du har forsøkt å bli gravid uten resultat
• Du er usikker på om plagene dine er normale og ønsker en vurdering

En gynekolog kan vurdere symptomene dine, gjøre en gynekologisk undersøkelse og ultralyd, og ved behov henvise til MR eller laparoskopi.

Endometriose forklart 

Endometriose er en kronisk betennelsestilstand der vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren, oftest i bekkenet. Vevet reagerer på hormonene i menstruasjonssyklusen, blir tykkere og kan blø. Blodet og irritasjonen fra dette vevet kan gi:

• inflammasjon
• hevelse
• irritasjon av nerver
• arrvev og sammenvoksinger

Når vevet begynner å spre seg til andre organer i bekkenet, kan det gi betydelige smerter og redusert livskvalitet. Dette er grunnen til at mange merker sterke smerter særlig under menstruasjon, når hormonaktiviteten gjør vevet mer reaktivt.

Endometriose-smerter

Endometriose kan gi smerter fordi:

• inflammasjon irriterer nerver i bekkenet
• kan dra i organer og vev
• endometriose kan sitte på smertefølsomme områder (f.eks. bak livmoren, tarm og blære)
• muskelspenninger som respons på smerter og gir sekundære smerter

Smerter kan være:

• sykliske (bundet til menstruasjon)
• dype, stikkende "støtsmerter"
• konstante, kroniske bekkensmerter

Menstruasjonssmerter ved endometriose

Menstruasjon hos kvinner med endometriose skiller seg fra det som er normalt, fordi

• endometriosevev utenfor livmoren reagerer på hormoner, blir tykkere og blør
• blod og irritasjon fra vevet blir liggende i bukhulen, i stedet for å dreneres slik som   menstruasjonsblod 
• irritasjonen aktiverer smertereseptorer og nerver i bekkenet

Dette gjør at smerter ofte kan:

• starte flere dager før menstruasjon
• vedvare etter blødningen er over
• oppleves betydelig sterkere enn “vanlige” menstruasjonssmerter

Mengde endometriosevev ≠ smerte

Hvor mye endometriosevev man har, henger ikke nødvendigvis sammen med hvor sterke smerter man opplever.

• Noen har lite vev, men ekstremt sterke smerter
• Andre har utbredt sykdom, men nesten ingen symptomer

Det som betyr mest, er:

• lokalisasjonen av vevet (hvor det sitter)
• grad og type nervepåvirkning
• graden av inflammasjon
• om det foreligger sammenvoksinger eller arrvev som trekker i organer

Dette er en av grunnene til at klinisk mistanke ofte er viktigere enn bildediagnostikk, og at endometriose kan være vanskelig å diagnostisere. 

Anerkjenn at det er kronisk

Når man går med kroniske endometriosesmerter over lange perioder, får man flere spenninger i kroppen, som igjen fører til at man får andre smerter.

Vi anbefaler alle våre pasienter med endometriose-smerter å gå til fysioterapi etter en time hos oss. Dette er for å få løst opp spenninger som har dukket opp i sammenheng med tilstanden, og samtidig lære avspenningsteknikker og hvordan man skal leve med smertene.

Langvarige smerter kan også føre til økt sensitivering av nervesystemet, noe som gjør at smerter lettere trigges. Derfor er behandlingsstrategien ofte todelt: redusere selve sykdomsaktiviteten og behandle sekundære smerter og muskelspenninger gjennom fysioterapi og avspenning.

Fysioterapi, et godt kosthold og fysisk aktivitet er svært viktig når man har endometriose.   Gynekolog og ekspert på endometriose, Camilla Wold Kox forklarer:

– Man må anerkjenne endometriose som en kronisk smertetilstand, og jeg sier ikke at man blir helbredet med fysioterapi – men det kan være til god hjelp for å lære seg å håndtere smertene gjennom avspenning. 

Video: Jan Roar Mellembakken forklarer endometriose

Gynekolog og endometrioseekspert Jan Roar Mellembakken forklarer i denne videoen hva som skjer med kroppen ved endometriose, hvorfor tilstanden kan gi sterke smerter og hvilke tiltak som ofte lindrer.

Endometriose risikofaktorer

• Arvelighet: risikoen er rundt 7 ganger høyere hvis mor eller søster har endometriose
• Medfødte utviklingsavvik i livmoren
• Tidlig første menstruasjon (tidlig menarke)
• Korte menstruasjonssykluser, mye blødning eller mange år med regelmessige menstruasjoner uten avbrudd av graviditet

Endometriose og adenomyose

Ved endometriose er det vanlig å finne slimhinnevev utenfor livmoren og i nærliggende organer. Når vi finner vevet inne i livmorens muskellag betegner vi tilstanden som adenomyose.

Tilstandene kan ha lignende symptomer 

• kraftige menstruasjonssmerter
• kraftige og/eller langavarige blødninger

For å unngå at tilstandene forveksles går vi grundig gjennom symptombildet og gjør nødvendige undersøkelser. Vanligvis gynekologisk undersøkelse med ultralyd og MR for nærmere kartlegging.  

Hvor i kroppen forekommer endometriose?

Vanligvis forekommer endometriose i bekkenorganene. Endometriosevev kan også sitte i eggstokk (cyster), livmorens muskelvegg (adenomyose) eller tarm/urinveier. Fordi lokalisasjonen varierer, varierer også smertebildet.

Vi kan finne endometriose på:

• Eggstokkene
• Egglederne
• Rundt livmoren
• Bukhulen
• Bukhinnen
• Endetarmen eller urinblæren ved mer avansert sykdom
• I svært sjeldne tilfeller: lunger, navle eller urinveier

Alvorlig endometriose 

Endometriose er ikke farlig i seg selv, men tilstanden kan spre seg til andre organer som kan føre til alvorlige symptomer og komplikasjoner som kan gjøre det svært vanskelig å fungere i hverdagen.

Dypt intiltrerende endometriose

Dypt infiltrerende endometriose kan blant annet ramme tarm, og i slike tilfeller kan kirurgi bli nødvendig, for eksempel fjerning av en liten del av tarmen dersom den er affisert.

 I sjeldne tilfeller kan endometriose spre seg til andre organer som lungene med symptomer som:

• Hoste
• Brystsmerter
• Pusteproblemer 

Dette er svært sjeldent. Likevel er tidlig utredning og diagnostisering viktig for å redusere plager og hindre videre utvikling av alvorlig endometriose. 

Utredning av endometriose

Endometriose kan være krevende å diagnostisere, og mange går lenge med plager før de får en forklaring. Våre gynekologer gjennomfører en strukturert og faglig forankret utredning for å avklare om symptomene dine kan skyldes endometriose og for å planlegge riktig behandling.

Kort forklart:

• Utredningen starter med samtale, sykehistorie og vurdering av symptomer
• Gynekologisk undersøkelse og ultralyd brukes for å finne tegn på endometriose
• MR brukes ved mistanke om dyp endometriose eller uklare funn
• Laparoskopi er eneste sikre diagnosemetode og brukes ved sterk mistanke

Slik foregår utredning på Volvat, steg for steg:

1. Samtale og symptomanalyse

Gynekologen går gjennom sykehistorie, smerteforløp og syklusmønster. Funn som styrker mistanken, inkluderer:

• sykliske smerter (før, under eller etter menstruasjon)
• smerter som rammer flere organer samtidig (tarm/urinblære/samleie)
• smerter som ikke lindres av vanlige smertestillende
• utfordringer med å bli gravid

2. Gynekologisk undersøkelse og ultralyd

Målet er å utelukke andre årsaker og vurdere funn som kan støtte mistanke om endometriose, som:

• endometriomer (sjokoladecyster)
• adheranser (sammenvoksinger)
• ultralydfunn som gir mistanke om adenomyose

Viktig: Ikke all endometriose kan sees på ultralyd. Fravær av funn utelukker ikke diagnosen.

3. MR-undersøkelse (ved behov)

MR brukes ved:

• mistanke om dyp infiltrerende endometriose
• smerter bak skjede/endetarm
• symptomer fra tarm eller urinblære
• behov for presis kartlegging før kirurgi

MR kan også hjelpe oss å skille endometriose fra adenomyose.

4. Laparoskopi, gullstandarden

Hvis symptomer og kliniske funn gir sterk mistanke, men ikke kan bekreftes med undersøkelse eller MR, kan diagnostisk laparoskopi vurderes.

Laparoskopi er eneste metode som kan:

• stille en helt sikker diagnose
• se endometriosevev direkte
• ta vevsprøve for mikroskopisk analyse
• fjerne endometriosevev i samme prosedyre når det er medisinsk riktig

Laparoskopi brukes ikke rutinemessig, men vurderes individuelt basert på smerter, funn og behov for kirurgi.

Behandling av endometriose

Målet med behandling av endometriose er å redusere smerter, bedre funksjon i hverdagen og forebygge komplikasjoner som sammenvoksinger, cyster og infertilitet. Endometriose kan ikke "kureres", men symptomene kan ofte kontrolleres svært godt.

– Mange får betydelig mindre smerter når menstruasjonen dempes eller stoppes, fordi irritasjonen i bukhulen reduseres, forklarer våre gynekologer.

Endometriose kan behandles på flere måter, avhengig av symptomer, funn og livssituasjon: 

• Hormonell behandling er førstevalg ved de fleste typer endometriose
• Tverrfaglig smertebehandling (fysioterapi, avspenning, livsstil)
• Kirurgi (ved cyster, sammenvoksinger eller mistanke om dyp endometriose)
• Kombinasjonsbehandling etter behov

Vår lege forklarer behandling av endometriose

I denne videoen forklarer Camilla Kox, gynekolog og ekspert på endometriose, hva som styrer valg av behandling, og hvorfor målet ofte er å redusere eller stoppe menstruasjonen.

Hormonell behandling (førstevalg for de fleste)

Hormonell behandling er førstevalget ved de fleste typer endometriose. Den reduserer aktiviteten i endometriosevevet og kan hindre nye utbrudd.

Vanlige alternativer:

• Kombinasjons-piller
• Hormonspiral
• Gestagen-preparater (minipiller) 
• Kontinuerlig bruk av hormonell prevensjon for å hoppe over menstruasjonen

Dette gir mindre:

• Inflammasjon
• Blødning fra endometrioseplakk
• Smerte under menstruasjon 
• Risiko for cyster

– Når vi stopper menstruasjonen, demper vi aktiviteten i endometriosevevet. Da reduseres smertene og risikoen for nye utbrudd, forklarer Camilla Wold Kox. 

Hormonell behandling kan også hjelpe kvinner som ikke har endometriose, men som har sterke menstruasjonssmerter av andre årsaker.

Tverrfaglig behandling av endometriose

Hos Volvat behandles endometriose i tverrfaglige team.

Vi kombinerer:

• Gynekologisk vurdering
• Fysioterapi og avspenningsteknikker (bekkenbunn)
• Medikamentell behandling
• Kirurgi når det er nødvendig

– Endometriose er en kronisk smertetilstand. Gjennom en helhetlig tilnærming, ikke bare operasjon, kan vi hjelpe mange med å få bedre kontroll i hverdagen, sier Camilla Wold Kox, gynekolog og endometrioseekspert, Volvat Oslo.

Erfaring viser at mange kan leve et helt normalt liv med endometriose og minimale smerter ved hjelp av kontinuerlig hormonell behandling, ofte med gestagen-preparater.

– Jeg tror veldig på at man må tenke helhetlig ved endometriose, og ikke kun fokusere på behandlingen som skjer ved en operasjon hvor man fjerner vev, men også på på langvarig smertehåndtering og livskvalitet, sier Camilla Wold Kox.

Kirurgisk behandling av endometriose  (laparoskopi)

Kirurgi brukes først når hormonell behandling og tverrfaglig oppfølging ikke gir tilstrekkelig effekt, eller når det foreligger funn som krever kirurgisk vurdering. Målet er å redusere smerter, fjerne sykdomsvev som påvirker organfunksjon og bedre livskvalitet uten unødvendige inngrep.

Hos Volvat vurderes behovet for kirurgi av gynekologer med lang erfaring innen endometriose. Når det er nødvendig med avansert kirurgi, utføres dette av erfarne kirurgiske eksperter, blant annet Anne Veddeng ved Volvat Ulriksdal (Bergen) og Bjørn Busund ved Volvat Storo (Oslo). 

– Målet ved laparoskopi er å fjerne alt endometriosevev som kan fjernes på en trygg måte. Dersom vevet sitter dypt eller det krever mer avansert kirurgi, planlegges inngrepet i samarbeider med våre kirurgiske eksperter, forklarer Camilla Wold Kox.

Når vurderes kirurgi?

Kirurgi vurderes når:

• smerter er sterke og vedvarende til tross for hormonell behandling
• det er påvist endometriomer (sjokoladecyster)
• det foreligger sammenvoksinger som påvirker tarm, blære eller eggstokker
• det er mistanke om dyp infiltrerende endometriose
• endometriose påvirker fertilitet og hindrer spontan graviditet

Ved tydelige funn eller mistanke om dyp sykdom planlegges operasjonen nøye basert på ultralyd, MR og klinisk vurdering.

Laparsokopi, skånsom og presis behandling

Laparoskopi (kikkhullsoperasjon) er standardmetoden for kirurgisk behandling av endometriose. Inngrepet utføres i narkose og gjøres gjennom små snitt i bukveggen.

Under en laparoskopi:

• legges et lite snitt ved navlen, og bukhulen fylles med gass for bedre oversikt
• et tynt kamera (laparoskop) føres inn gjennom snittet
• ett eller flere små snitt brukes for kirurgiske instrumenter
• kirurgen undersøker livmor, eggstokker, eggledere, bukhinne, tarm og blære
• synlig endometriosevev, cyster eller sammenvoksinger fjernes så langt det er medisinsk forsvarlig
• det tas ofte vevsprøve for mikroskopisk bekreftelse

Operasjonen gir vanligvis minimale arr og kortere restitusjonstid enn åpen kirurgi.

Faglig vurdering: Hva kirurgen faktisk fjerner

Camilla Wold Kox forklarer:

– Det man gjør ved en laparoskopi, er at man fjerner alt av endometriosevev som man kan se – det er målet. Hvis vevet sitter svært dypt, og inngrepet krever et større kirurgisk team, avklarer vi dette med pasienten og sørger for riktig videre henvisning. Dette gjelder kun de mest avanserte tilfellene.

Avanserte tilfeller

Avanserte og komplekse endometriose-tilfeller vurderes av vårt spesialiserte kirurgiske team.

• I Oslo utføres slike inngrep av gynekolog og laparoskopikirurg Bjørn Busund, med over 30 års erfaring med kirurgi ved alvorlig endometriose.
• For pasienter på Vestlandet utføres de av Anne Veddeng, en av Norges mest erfarne kirurger innen avansert endometriose- og bekkenkirurgi.

Begge arbeider tett integrert i Volvats endometriose-team, og pasienter henvises spesielt til de når det foreligger funn som krever særlig kirurgisk kompetanse.

Gjelder særlig:

• dyp infiltrerende endometriose
• tarm- eller blæreaffeksjon
• større endometriomer
• uttalte sammenvoksinger
• forhøyet risiko for komplikasjoner
• behov for avansert disseksjon i bekkenet

Ingen unødvendige operasjoner. Ingen overbehandling.

Etter operasjon og videre oppfølging

Etter laparoskopi får pasienter et helhetlig opplegg som kan inkludere:

• hormonell behandling for å redusere risiko for tilbakefall
• fysioterapi for å avlaste spenninger etter smerter
• smertemestring og funksjonstrening
• plan for fertilitet etter behov
• avtalt kontroll for vurdering av effekt

«Dette er en av grunnene til at resultatene ofte er svært gode hos pasienter som følges i et tverrfaglig endometriose-team»

— Camilla Wold Kox, gynekolog og endometriose-ekspert.

Når er hysterektomi aktuelt?

Hysterektomi (fjerning av livmoren) er ikke en standardbehandling for endometriose, men vurderes i spesielle tilfeller, særlig ved:

• kraftige blødningsforstyrrelser
• store muskelknuter
• kombinasjon av endometriose og adenomyose

Livmoren fjernes da som oftest laparoskopisk. Eggstokker kan beholdes eller fjernes avhengig av symptomer, funn og alder. Dette vurderes individuelt.

Andre former for endometriose

Endometriose og fertilitet - når kirurgi kan hjelpe

Endometriose er en vanlig årsak til infertilitet, og omtrent 40 % av kvinner med endometriose opplever utfordringer med å bli gravide.

Dette skyldes ofte:

• endometriomer påvirker eggstokkfunksjon
• sammenvoksinger hindrer eggledernes bevegelighet
• forstyrret anatomi i bekkenet
• smerter som gjør samleie vanskelig

Kirurgi kan bedre fertiliteten når sykdomsvev hindrer normal anatomi. Fjerning av endometriomer eller sammenvoksinger kan øke sjansen både for spontan graviditet og for vellykket IVF.

Volvat samarbeider med egne fertilitetsklinikker for å gi rask og helhetlig vurdering ved barneønske. For noen kan en kombinasjon av kirurgi og IVF gi høyere suksessrate.

Når bør fertilitet vurderes samtidig?

• du har forsøkt å bli gravid uten resultat
• du har påvist endometriomer
• du har sammenvoksinger rundt egglederne
• smerter ved samleie gjør det vanskelig å ha regelmessig sex

Endometriose i tarmen

Endometriose kan også ramme tarmen. Vi skiller mellom:

• Overflatisk tarm-endometriose (på utsiden av tarmveggen)
• Dyp infiltrerende endometriose (vokser inn i tarmveggen)

Symptomene kan minne om IBS, noe som gjør diagnostikken mer krevende.

Vanlige symptomer:

• smerter ved avføring
• forstoppelse eller diaré
• oppblåsthet
• magesmerter
• symptomer som varierer med menstruasjon

Ved sykliske tarmplager, særlig når smertene forverres rundt menstruasjon, bør endometriose vurderes. Våre gynekologer skiller mellom IBS, endometriose og andre tilstander gjennom samtale, ultralyd, MR og ved behov laparoskopi.

Endometriomer (cyster)

Endometriomer («sjokoladecyster») oppstår når endometriosevev blør gjentatte ganger inne i eggstokken:

• vevet bygger seg opp i hver syklus
• blodet får ingen naturlig drenasje
• det dannes en seig, brunlig cyste

Dette kan føre til:

• arrvev og sammenvoksinger i bekkenet
• smerter som stråler til lysken, hofte eller ben
• påvirkning av eggstokkens funksjon
• redusert fertilitet

Kirurgi vurderes ved:

• vedvarende smerter
• påvirkning av fertilitet
• store cyster
• mistanke om dyp sykdom

Endometriose årsaker

Årsaken til endometriose er fortsatt ukjent. Genetiske, immunologiske og miljømessige faktorer antas å spille en rolle i utviklingen av sykdommen.

Trygg og riktig vurdering, ingen unødvendige operasjoner

Hos Volvat blir alle pasienter først vurdert av erfarne gynekologer og endometriose-eksperter. Kun de som faktisk har funn som tilsier kirurgi henvises videre til våre kirurgiske spesialister. Vi utfører ikke unødvendige operasjoner. Hver kirurgisk vurdering er basert på medisinsk behov, funn og individuell nytte for pasienten. 

Hvorfor velge Volvats eksperter på endometriose?

Ledende fagmiljø med bl.a. Anne Veddeng, Jan Roar Mellembakken og Camilla Wold Kox i spissen, støttet av 35 gynekologer og eksperter på endometriose og bekkensmerter.

• Utredning på 9 lokasjoner: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen, Fredrikstad, Moss, Porsgrunn og Hamar
• Tverrfaglig behandlingstilbud ved Volvat Nationaltheatret i Oslo: Norges mest komplette private miljø for endometriose, med gynekologer, fysioterapeuter, smerteeksperter og sexologer samlet på ett sted
• Kort ventetid og rask vurdering uten henvisning
• Kirurgisk behandling (laparoskopi) utføres på Volvat Storo og hos Volvat Ulriksdal, med tett koordinering mellom lokale gynekologer og våre avanserte kirurgiske team

Våre ekspterter på endometriose

Hos Volvat møtes du av et av Norges sterkeste fagmiljøer innen endometriose. Våre gynekologer kombinerer høy kirurgisk kompetanse, dyp forståelse av smertefysiologi og lang erfaring med utredning og behandling av komplekse tilfeller. Vi tilbyr rask utredning og behandling uten henvisning, og tverrfaglig oppfølging for bedre livskvalitet over tid.

Anne Veddeng, gynekolog og spesialist i avansert endometriose-kirurgi, Volvat Ulriksdal

• Regnes som en av landets mest erfarne kirurger for avanserte og komplekse endometriose-inngrep
• Mastergrad i avansert gynekologisk endoskopi (University of Surrey)
• Robotkirurg
• Over 20 års erfaring med gynekologisk kirurgi
• Tidligere leder av endometrioseteamet ved Haukeland Universitetssjukehus
• Nasjonal foreleser og fagperson innen endometriose og laparoskopi
• Utviklet nye kirurgiske metoder ved Kvinneklinikken i Bergen

Camilla Wold Kox, gynekolog og spesialist på endometriose og kroniske bekkensmerter, Volvat Nationaltheatret

• Spesialist i gynekologi med omfattende erfaring innen diagnostikk og behandling av endometriose
• Leder for Volvats tverrfaglige endometriose-team i Oslo, med ansvar for koordinering av medisinsk, fysioterapeutisk og kirurgisk oppfølging
• Særlig kompetanse på kroniske bekkensmerter, smertefysiologi og kompleks symptomatikk
• Erfaren i vurdering av alvorlige tilfeller, inkludert dyp infiltrerende endometriose, og tett samarbeid med kirurgiske team ved laparoskopi
• Kjent for sin helhetlige tilnærming og sitt arbeid med pasienter som har langvarige smerter og kompliserte symptombilder

Bjørn Busund, gynekolog og pioner innen laparoskopisk kirurgi, Volvat Storo

• Spesialist i gynekologi siden 1990
• Tidligere avdelingsoverlege ved Oslo Universitetssykehus
• En av Norges mest erfarne laparoskopikirurger
• Regnes som en av landets mest erfarne kirurger for avanserte og komplekse endometriose-inngrep
• Opererer kompliserte cyster, sammenvoksinger og dyp infiltrerende endometriose når dette er medisinsk nødvendig

Jan Roar Mellembakken, gynekolog og ekspert på endometriose, PCOS og infertilitet, Volvat Nationaltheatret & Storo

• Over 40 års erfaring som gynekolog
• Tidligere ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet (OUS)
• Doktorgrad fra Universitetet i Oslo
• 32 års erfaring med utredning og behandling av endometriose, bekkensmerter og infertilitet
• En av få i Norge som forsker aktivt på PCOS og hormonforstyrrelser
• En av Norges mest publiserte klinikere innen hormonforstyrrelser og kvinnehelse, med forskning og vitenskapelige publikasjoner i samarbeid med OUS-miljøene

Få hjelp med endometriose

Tidlig diagnose og riktig behandling kan gjøre en stor forskjell for smerter, funksjon og livskvalitet. Vi har erfarne gynekologer og et tverrfaglig kvinnehelse-team med spesialkompetanse på endometriose.

Hos oss får du hjelp som er rettet mot å:

• redusere smerter
• bedre funksjon i hverdagen
• forebygge forverring av symptomer over tid
• styrke egen mestring gjennom kunnskap, avspenning og veiledning
• leve best mulig med endometriose - både på kort og lang sikt

Hva du kan forvente hos oss

• Kort ventetid, uten henvisning
• Grundig klinisk vurdering, inkludert ultralyd og individuell behandlingsplan
• Hormonell behandling (gestagen-preparater, minipiller eller hormonspiral) når det er riktig
• Tett samarbeid med fysioterapeut for avspenning, smertemestring og bevegelsesmønster
• Dagkirurgi utført av erfarne gynekologiske kirurger, med trygg vurdering av hvem som faktisk trenger kirurgi
• Samarbeid med Ullevål ved svært avanserte funn
• Kontroll etter ca. 6 måneder for vurdering av effekt og videre plan
• Koordinering med våre fertilitetsklinikker ved barneønske
• Langsiktig oppfølging på ditt nærmeste Volvat-senter

Ofte stilte spørsmål om endometriose

Hvor mange har endometriose?

Endometriose rammer omtrent 10 % av alle kvinner. For mer informasjon, se full FAQ om endometriose.

• 1 av 10 kvinner og jenter i fertil alder har endometriose.
• 25% av kvinner med kroniske underlivssmerter har endometriose.
• 40% av infertile kvinner har endometriose.
• 7 av 10 kvinner som henvises for kroniske bekkensmerter får påvist endometriose.

Kan endometriose gå over av seg selv?

Endometriose er en kronisk tilstand som det dessverre ikke finnes en kur for. Likevel er det mulig å lindre og redusere smerter, og gjøre det enklere for deg å fungere normalt i hverdagen.

Er endometriose arvelig?

Det er en viss grad arvelighet ved endometriose, og noen kan være mer utsatt enn andre. Dersom mor eller søster har endometriose har du også syv ganger så stor sannsynlighet for å utvikle den samme tilstanden. Medfødte variasjoner i livmorens utvikling kan også øke risikoen.  

Hvem kan få endometriose?

Endometriose kan oppstå fra puberteten og vare gjennom hele livet, og i enkelte tilfeller også etter overgangsalderen.

Når bør du oppsøke legehjelp?

Gjennomsnittlig tar det rundt 7 år for kvinner å få stilt diagnosen i Norge. Symptomene på endometriose kan ligne på andre tilstander som kan være årsaken til at mange kvinner får feildiagnoser og ikke får hjelp på flere år. 

Det kan være vanskelig å tyde grensen mellom hva som er "normale" smerter og hva som krever behandling. Du bør kontakte gynekolog dersom smerter begrenser deg i hverdagen, ikke bedres av vanlige smertestillende, eller har vart lenge uten forklaring.

Les legens svar på ofte stilte spørsmål om endometriose